hvor er jeg???

---

Sjalabais!

Ja, saa staar jeg her da, og aner egentlig ikke helt hvor jeg er...hahahaha...
I gaar skilte vi lag med Yvonne, og i dag tidlig satte Monika og jeg oss paa bussen, og fem timer senere var vi her i stille og rolige Sukhothai.

I forigaars dro vi alle tre paa en flott todagers tur. Det hele startet med elefantridning. Det er definitivt foerste og siste gang jeg gjoer... Elefanten var saa tynn at ryggraden stakk ut som en skarp egg over hele ryggen, han var saa sulten at han stoppet ved hver busk for aa spise noen toerre grener, og han hadde et stor hull i pannen omgitt av stoerknet blod, mest sannsynlig etter kreoken som ridderne slo og dro dem med...fy ?."+#,+ det var rett og slett motbydelig, og trist.
Men det ble bedre dat vi kom til en landsby hoeyt oppe i fjellet. En landsby med 23 familier og 90 menesker (her er det snakk om ekstrem innavl- belive me!). Denne stammen kom opprinnelig fra kina, og fikk lov av kongen til a bosette seg i fjellet. Men reglene er strenge: de har ikke lov til aa bo under 1200 meter, og blir kastet ut av byene hvis de kommer saa langt...!
Allikevel var det utrolig goey og koselig aa sitte rundt et levende baal, fulle etter en vidunderlig himmelsk middag, og med underholdning i dans og musikk av fargesprakende landsbybeboere.
Stjernehimmelen var verdt hele turen i seg selv: det var et fem billioner stjerners hotell! Jeg har aldri i mitt 19 aar lange liv sett noe saa vakkert. Det var uendelig, saa uvirkelig. Lag paa lag, og saa klart!
Dagen etter paa vei hjem fikk vi sitte paa bambusflaater og "rafte" nedover elven. Jeg var selvfoelgelig den eneste som datt i vannet og ble kliss vaat, og som kraesjet i en annen flaate og skrapte opp leggen, men jeg var da den som skapte underholdning og action ogsaa!

Saa i dag gaar dagen til ingenting...bare tusle rundt i den lille byen. I morgen tenkte vi oss til Old Town, der ruiner og templer tiltrekker turister som maur til sukker.

glad i dere alle!

---