Dugnad

---

For aa folgje det som skjer her i Moshi vil eg vise til teambloggen, 'Tanzania 08' paa http://tz08.blogspot.com/.

Eller er det aa jobbe med tanzanianske frivillige ei saers delt opplveving. Dei som er dedikerte er enormt energiske og har ein voldsom innsats, noko som inspirera til innsats. Planen og organiseringa er ikkje alltid paa topp med det dekkar engasjementet over. Dei som ikkje er dedikerte er det grusomt aa jobbe med. Vaerre enn i Noreg. Her er det med frivillig arbeid ikkje vanleg, og naar folk daa stillar opp er dei med slik at dei kan seie at dei har gjort noko, trass i at dei for det meste berre staar i vegen. Ta berre gaarsdagen som doeme.

Vi skulle baere stolar. Som alltid tek dei norske den boera dei klarar, tre eller fleire stolar. I det eg slit meg nedover mot husa stolane skal til kjem dei frivillige slentrande, seint og seigt, med ein stol. SOmme valde til og med aa dele paa den enorme belastninga ein stol er. Det makta eg ikkje aa sjaa paa, saa eg stiller meg opp der stolane blir henta og lagar haugar med tre og tre stolar. Kva skjer? Joda, dei tek ein og ein.


Same regla gjentek seg naar vi skal vaske. Ingen hentar det vatnet vi treng. Daa nokon faar beskjed om det tek det laaaaaang tid foer det endeleg kjem. Og saa var det vaskinga. Eg opplever at eg sopar og feier koster og skurar, samstundes som at eg faar ei viss oppbacking av dei som skal vaere med deg. Naar 33% av rommet er gjort, stoggar dei opp. Dei kikar seg rundt, preikar litt og ler. Dei staar der. Eg, utan noko som helst swahilikunne, gestikulerar og faar dei i gang igjen. Etter 66% av jobben er gjort gjentek det heile seg. Og igjen gestikulerar eg. Rett foer vi er ferdige gjer dei det same igjen. Daa gjer eg berre reste sjoelv. Frustrerande.

---

Comments

[Tamtam]

Godt med livstegn
Godt å se at du fortsatt er i live, begynte å bli litt bekymra etter så mange dager uten oppdatering. Lykke til videre i Moshi! På lørdag reiser jeg heim te mor :)