Salar de Uyuni

---

En tolv timer lang nattbusstur fra La Paz til Uyuni på humpete grusveier kan vanskelig skrytes opp til noen strålende reise, og vi forbigår den i stillhet...

På morgenkvisten ankom vi Uyuni som var utgangspunktet for vår tredagers tur i sørvest-bolivia. Vi endte opp i en 4x4 med to franskmenn, en tsjekker, en hollender, den lokale sjåføren og hans kusine som var guide og kokk. Første stopp på den lokale jernbanevognkirkegården var ikke turens høydepunkt. Det tok seg snart opp da vi kom inn på Salar de Uyuni, saltørkenen. Se egen faktaboks. Ute i saltørkenen besøkte vi et hotell hvor alt var bygget og laget av salt. Dog er dette et illegalt hotell da det ikke er lov til å bygge noe her. Lunsjen ble tilberedt av Dilia på stormkjøkken ved foten av øya Isla Incahuasi, en oase på saltflaket. Vulkanøya er hellig for indianerne, uvisst hvorfor. Muligens på grunn av alle kjempekaktusene som var over tusen år gamle. Første natt ble tilbrakt i den ubetydelige landsbyen San Pedro, hvor vi utpå kvelden greide å spore opp seks øl og et avkappet geitehode i noe de kalte butikk. Hodet lot vi ligge igjen.

Dag to dro vi videre sørover langs grensen til Chile. Svært spektakulært landskap med mineralholdig fjell og jord som gir et fantastisk fargespill. Vi passerte en aktiv vulkan, antagelig et fjell som ikke brydde seg om egen helse da det poff-røykte kontinuerlig. Etter å ha vært opp mot 5000 moh tok vi inn på en lodge inne i nasjonalparken Reserva Nacional de Fauna Andina Eduardo Avaroa. Et surt og kaldt område. Middagen ble inntatt med topplue og vanter, etterfulgt av historiefortelling rundt svartovnen.

Dag tre startet kl fem med avreise til geysirer som er aktive om morgenen. Så ble det morgenbad i en varm kilde, som var første vask siden La Paz... Det skulle være helsebringende å bade der, men vi anså det først og fremst som velgjørende. Johan og Arild var så heldige at de kom over et svært sjeldent dyr som vi nå ikke lenger husker hva het. Det så i alle fall ut som en blanding mellom en hare og et ekorn. Det er en rekke laguner i området, bla Laguna Verde på grensen mellom Bolivia, Chile og Argentina. Laguna Colorada er så full av mineraler og alger at den er farget helt rød, matchende alle flamingoene som vasser på spinkle ben. Flamingoene trives altså i kulda på 4000 meters høyde. Turen gikk også om Dali-ørkenen hvor vi kjente igjen mange av motivene til Salvador.

Det hele var en flott tur med hyggelige reisekamerater. Vi var også svært trygge da det i tillegg til Jesusklistremerker på alle bilvinduene ble ofret cocablader hver morgen. Siste dag ble det nok ofret litt lite. Vi fulgte ingen veier disse dagene, og det gikk hardt utover bildekkene. Vi punkterte fem ganger på litt over tre timer. Hvis noen lurer på hvor mange reservedekk det er på en vanlig Landcruiser, så er alternativ A korrekt svar. For de som lurer på hva man gjør gang nr 2, 3, 4 eller 5 så er svaret improvisering og standardisering. Det er bare Toyota Landcruisere i området, og de stopper gjerne for å hjelpe. Hvis ingen andre biler komme til unnsetning, må felgen deles og slange skiftes. Dessverre er ikke slangene engangsbruk her nede, og vi opplevde å akkurat få på dekket for så å oppdage at det var lekkasje. Og på'n igjen... Litt ingeniørmat: Luft til fylling av dekk fikk man ved å demontere røropplegget til luftkjølingen på bilen og benytte samme slange som ved fylling av diesel.

---

Comments

[Trygve]

Ikke missunnelig
Dere må bare ikke tro dere har det bedre enn oss, dere må bare ikke tro dere opplever mere enn oss. Tross alt så har vi det slik som i fjor og i forfjor og året før det. På den måten så vet vi iallefall hva som skjer.