Advertisement
Published: November 27th 2007
Lake Titicaca and Island Taquile
Lake Titicaca and Island TaquileHei igjen !
Etter en fin og innholdsrik tur fra Cusco har vi endelig kommet fram til den meget omtalte og
sagn omsuste innsjoen i Peru/Bolivia.Det er verdens hoystbeliggende innsjoe som strekker seg fra det
ene landet og inn i det andre.Innsjoen er enormt stor.Tar times vis og krysse den med baat.Vi var bare i den ene enden av innsjoen. Det var fantastisk og besoke Uros indianerne som hold til paa en av de mange
flytende oyene.Oyene er bygd opp paa bare siv som de har flettet sammen i et sinnrikt system.Som gjoer grunnen av oyea veldig sterk.De maa fylle paa med friskt siv en gang i uka for og holde oya flytende.Hvis ikke synker hele sullamitten.Hoevdingens viktigste oppgave er og soerge for at det hele flyter til enhver tid. De har jo sine problemer paa oya som andre steder.Og det er at de plages med at de hele tiden bare maa spise fisk.De har et veldig ensformig kosthold som ikke er bra i lengden.Mange sliter ogsaa med Revatisme paa grunn av naarheten til vannnet.Mange har allerede i dag flyttet tilbake til fast landet.Livet er lettere og leve der.De sier at om et par tre generasjoner vil alle
Lake Titicaca and Island Taquile
Lake Titicaca and Island Taquile vaare flyttet vekk fra Sivoyene.Trist men forstaaelig...
Menneskene som lever der virker som et utrolig mildt og hyggelig folkeslag.De er gjestfri og hvem som helst kan overnatte paa oya i hyttene dems.Vi proevde ikke men Miriam hadde utrolig lyst....
Derifra gikk ferden til en av nabooyene(ikke laget av siv) Tacile hvor vi fikk omvisning og hvor en familie lagde lunsj til oss.Mennene paa oya skal vaere en av de Flinkeste i verden til og strikke. Sivil statusen til guttene paa oya kunne sees utifra hvordan moenstret paa lua var strikket.De som hadde helfarget lue var gift.De som hadde halvparten av lua uten moenster var ikke gift ennaa.Sa da var det enkelt for jentene og
lokalisere hvem de ville ha..Jentene kunne dessuten avgjoere utifra kvaliteten paa haandarbeidet paa lua hvem som var ordntlig mannfolk.Og hvem som da kunne klare og forsoerge familien.
Videre gikk ferden fra Puno til LaPaz med buss.Det ble en minnerik tur.Grense passeringen til Bolivia gikk overraskende raskt og uten problemer.Det var saa vidt det var noen grense overgang i det hele tatt.Kan vel ha med og gjoere at de begge har til det gamle Incariket.Vi merket kjapt at vi hadde krysset grensen da vegene
Lake Titicaca and Island Taquile
Lake Titicaca and Island Taquile ble betraktlig daarligere. Vi fikk litt hake slipp da vegen plutselig stoppet og det ikke var noe veg mer.Alle moette ut av bussen for og kjoepe ny billet til baaten som skulle frakte oss videre fra der hvor bussen matte stoppe.Alle ble stuet ned i smaa ro baater med en paahengsmotor som ikke hadde lyst til og starte.Det minner om filmen med Jon Skolmen i Goeta kanal der hvor en skal proeve og starte baatmotoren..he ha....
Men det var ikke nok med at vi skulle over stredet men det skulle sannelig bussen ogsaa.Hadde ikke vi sett det med egene oyene saa hadde jeg ikke trodde det vaar mulig.Bussen ble kjoert inn paa en plankehaug av en baat og vi var sikre paa at haugen ville synke med buss, mannskap,bagasje.
Men utrolig nok kom bussen over stredet.Takk og pris:-)
Etter div timer forsinket kom vi da endelig fram til bestemmelses stedet LaPaz..puh
Advertisement
Tot: 0.096s; Tpl: 0.012s; cc: 11; qc: 51; dbt: 0.0651s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
