Advertisement
Published: January 1st 2011
Rio de Janeiro 2010 014
Utsikt fra Sukkertoppen!Godt nyttår godtfolk! Feliz ano novo!
Da var det 1. januar 2011, og vi svetter oss inn i det nye året. Vi har klemt ut det som er, og vel så det, av Larsas Aloe Vera-tube. Urutinerte, solbrente turister som vi er. En rød og varm velkommen til 2011!
I går ble dagen tilbragt hovedsaklig på Pão de Açúcar (Sukkertoppen). Det var jo selvfølgelig noe vi måtte få med oss, og vi nøt godt av både utsikt og Caipirinhas der oppe! Dessuten en særdeles luftig gondoltur både opp og ned. Det var vel i kø til denne gondolbanen at vi alle 3 pådro oss solbrenthet, da vi noe urutinert gikk ut døra uten solkrem i verken veske eller lomme. DA har vi lært. Solkrem er herved med.
Dagen gikk fort som fy med kø og nyting av utsikt, så da var det plutselig bare å praie en taxi tilbake til hostelet. Vi er selvfølgelig ivirige lesere av Lonely Planet, så vi lar oss ikke lure av noen som helst. Spesielt ikke taxisjåfører. Taxometro? Yes.
Ut fra taxien bar det rett inn på det lokale supermarkedet for å handle inn råvarer til kveldens nyttårsmiddag. Pasta, tomatsaus, løk, oliven
Rio de Janeiro 2010 010
utsikt fra Sukkertoppen! og lignende fant veien ned i handlekorga - det var bare kjøttet som mangla. Maren tok på seg kjøttansvaret og "snakket" med slaktermannen bak disken. Vi ville ha det som var rødt, ikke brunt. Forsøket på å finne ut hva slags kjøtt det var vi kjøpte endte i at slaktermannen pekte på sin egen biceps. Vel, rødt var det og godt smakte det.
Med andre ord ble middagen vellykket, dessuten smakte vinen godt også (flaske nr. 1 scoret høyt, mens flaske nr. 2 minnet mer om en søt solbærvin). Ned gikk det, og glade ble vi. Etter mat, øl og vin sto Copacabana og fyrverkeriet for tur. Nok en gang ble det praiet taxi (det er behagelig, trygt og billig!), og vi kom oss nesten til Copacabana. Vi ga opp trafikken da vi nærmet oss, og ga sjåføren beskjed om at NÅ orker vi ikke mer - vi går! For å si det sånn, det var bare å følge den lille folkemengden. Morsomt å se på alle de hvitkledde menneskene som ga faen i trafikken der de vandret med ei flaske champis i den ene hånda, og hvite blomster for å kaste ut i havet (rimelig mange overtroiske saker
Rio de Janeiro 2010 020
Magnhild er ape i skogen, i mangel på ekte ape. og ting som skal gjennomføres på nyttårsaften her i Rio) i den andre hånda. Glade og fornøyde kjente vi sand under føttene en halv time før midnatt - og der sto vi med store smil om munnen mens vi ventet på felles nedtelling og heftig sjampissprut! Og plutselig var det i gang - folket ropte, sang og danset, sprutet sjampis, klemte, kysset og klappet. Vi prøvde oss forsåvidt på litt samba-aktige takter i sanden, uten at vi skal utdype mer. Øvelse gjør mester!
Med pompøs musikk ut fra gedigne høyttalere ble himmelen fargelagt i all verdens farger, og vi følte oss mest som tilskuere til Gandalvs fyrverkeri i Hobbitun. Utrolig fascinerende og vanvittig lekkert!
Deretter fulgte (i omtrent rekkefølge): Taxi? Taxi?! No, no. Alt for dyrt. 100 Reais?? Haha, du kødder. Vi går! Tunnel? Jaja, vi går. Alle går. Midt i trafikken. TUUUT! Haha, vi er flinke som overlever en kveld som dette! Taxi? 50 Reais? Tja, det nærmer seg - men fremdeles for dyrt! Gå, gå, gå. Buss! "Rua de Gloria?". Neei. "Rua de Gloria?" Ja? Ja! Vi hopper på. Villmannskjøring. Haha, vi er flinke som overlever en kveld som dette! "Rua da Gloria?". Aner egentlig ikke hvor
Rio de Janeiro 2010 059
3 glade mennesker på Copacabana like før midnatt! vi er. Hold deg fast, godt.
En gammel mann trakk i stoppsnora for oss. Vi kjente oss igjen. Vi kom oss hjem.
Trøtte, slitne, fornøyde og mette på opplevelser og inntrykk fant vi alle 3 senga riiimelig kjapt.
Godt, deilig nyttår fra Rio! With love, Malama.
Advertisement
Tot: 0.081s; Tpl: 0.011s; cc: 7; qc: 45; dbt: 0.0464s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
