Advertisement
Published: December 10th 2008
Edit Blog Post
Finn deg et kart og tegn en linje over Rio Negro fra Nequen og ut i Atlanterhavet. Så kan du tegne en rett linje fra Nequen den andre veien tvers over Chile et sted mellom Osorno og Temuco. Du har nå funnet et tilnærmet Patagonia i sør. Det høyeste fjellet er Monte San Valentin (4058) i Chile, og det nest høyeste er Volcano Lanin (3776) i Argentina. Kanskje du får høre mer om Volcano Lanin senere i et kapitel. Hvis du er blant de som trodde Patagonia kun er i Argentina, tok du altså feil. Patagonia er i Chile også.
Patagonia er nok spesielt populært blant utlandske turister under 40 som ønsker frisk luft, natur og forskjellige muligheter for trekking. Patagonia er det minst folketette området i Argentina.
Argentinere og Chilenere reiser også til Patagonia i sommerferien, som starter rundt 15.desember, for her er camping meget populært i sommerferien. Etter at de har funnet frem til campingplassen, ser det ut som at de stort sett slår seg til ro der og beveger seg lite i skogen eller byene.
Eldre turister over 50 finner seg gjerne et hotellrom i en av de små byene og tar organiserte bussturer om
dagene. For mellom USD30 og USD90 kan de se fjorder, innsjøer og kanskje bussen tilmed kjører opp på en isbre. Kanskje de shopper litt i Sør-Amerikas dyreste butikker om kvelden.
Overalt ser det ut som om prisene ved ekvator er lave, og at jo lenger du fjerner deg fra ekvator, jo dyrere blir det. Slik er det i Europa. Slik virker det å være i Amerika også, med USA/Mexico dyrt i nord, og Patagonia dyrt i Sør.
Bariloche hadde 20.000 innbyggere i 1998. Nå bor det mer enn 100.000 mennesker i byen. Samfunnet har vokst så raskt at det ikke har fått med seg de økte behovene i infrastruktur en slik voldsom utvidelse krever. Vannforsyningen er kritisk om vinteren, da vannet fryser i fjellene og ikke kommer ned til byen. Gassforsyningen er ikke utbygget. Elektrisiteten blir plutselig borte om vinteren og det kan ta lang tid før den kommer tilbake.
Gatene er bare asfalterte i sentrum. Jeg har vel bare sett så mye støv ett sted før, og det er i Kina. Da jeg spurte lærerinnen min om hvorfor gatene ikke er asfaltert, svarte hun at asfalt ville ødelegge følelsen av natur i området. Det er derfor
tenkelig at folk i området må spytte, vaske bilen, klærne og vinduene hver dag i mange år fremover.
Om vinteren er Bariloche et skisted med slalåmbakker og langrennsløyper. Bakken har 10 heiser og en høydeforskjell på 900 meter. Det er også andre småbyer som har bygget ut skianlegg, men disse er ikke så store som i Bariloche. Derfor kan du si at Bariloche, i motsetning til de fleste andre byene i området, har to sesonger i året. I markedsføringen av området forsøker de å knytte disse to sesongene sammen med forskjellige aktiviteter, for å oppnå sesong og turister hele året.
Argentinere flest som har fast jobb kan ikke reise mye; de har kun 2 ukers ferie i året. Ofte fastsetter myndighetene en tredje uke ifm. fridagene i julen. Så det hender de bruker forholdsvis mye penger i ferieukene sine.
Jeg bor hos en familie i Bariloche, og de fortalte meg at det ikke er ozon her nede. Derfor ble jeg rådet til å bruke sunblock eller gå tildekket. De første 14 dagene fikk jeg også hode- og øyneproblemer av lyset, som er ekstremt sterkt her nede. Derfor har jeg begynt å bruke fjellsolbriller hele dagen. Det har
hjulpet.
Du kan drikke vannet både fra springen, elver og innsjøer i området og i fjellene, det er deilig å kunne glemme å hele tiden ta forhåndsregler mot bakterier i vannet. En annen fordel er at det ikke finnes moskitoer eller andre vanskelige insekter i området.
En av de flotte tingene her i Bariloche er alle hyttene,
Refugios, som finnes i fjellet. Du kan ta en dagstur til en enkelt hytte eller gå fra hytte til hytte en helg. Stort sett er avstanden mellom to hytter 6-8 timer, altså en dagsetappe. De ligger gjerne ved et fjellvann, så du kan ta en herlig dukkert.
Hyttene er betjent med 1-2
Refugieros-/as, og du kan kjøpe middag til rundt 30 pesos. Du kan bruke kjøkkenet og lage egen mat, og du kan kjøpe snacks. Vertene er meget hjelpsomme med å gi informasjon om sne- og løypeforhold. Det er det spesielt stort behov for nettopp nå.
Det finnes også andre steder der det er hytter i Chile og Argentina, men så langt jeg vet, er mange av de chilenske hyttene stengt for tiden enten grunnet dårlig vedlikehold eller rotter som smitter virus over til mennesker.
Når det ikke
finnes
barrios i et trekkingområde, blir det straks mer komplisert for
the lonesome traveller. Du må da bære alt utstyret selv (telt, liggeunderlag, kokeutstyr, mat, etc. som fort kommer opp i 4-5 kg ekstra), og det kan bli tungt i disse fjellformasjonene her nede. Det vil normalt være nok sengeplasser med madrass i en
barrio, så i et hytteområde vil det ikke være behov for alt ekstrautstyret.
Den første hytten jeg besøkte var
Refugio Emilio Frey, som ligger på ca 1800 meter. Det var en fin tur på 10km en vei, den siste 1,5 km måtte jeg klatre ca 500m. På noen turer er det fortsatt mye sne, og jeg bruker snowshoes eller crampones. På den andre siden av fjellet er sneen forsvunnet, og her er det kanskje steinblokker, grus eller sand. Felles for fjellene her nede er at de begynner slakt i stigningene og blir brattere mot toppen. Skal du virkelig
toppe et fjell skal du slite den siste timen !
El Refugio Frey tok 4,5 timer opp og 2 timer ned igjen. I raskt tempo. Nå er jeg i gang både med spansk og hiking !
Advertisement
Tot: 0.134s; Tpl: 0.011s; cc: 8; qc: 60; dbt: 0.0638s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb