Albuquerque

---

Hei der!

Fredag kveld forlot jeg Denver og satte kursen soerover igjen. Billetten var god til Taos i New Mexico. En idiot av en bussjaafoer forsinket oss med 2 timer, foer han viste daarlige filmer med max volum hele veien. Jeg var sliten og sur, og siden en ikke har lov til aa snakke til sjaaforen under reisen, demonstrerte jeg ved aa plugge inn orepropper. En idiot nr 2 prover deretter aa fa kontakt med meg, hvorpaa jeg gestikulerer vilt for aa vise at jeg ikke horer noe. Til slutt maa jeg ta ut proppene og be han slutte aa plage meg (jeg var selvfolgelig veeeldig hoflig da jeg sa dette). Ti minutter etterpaa blir han kastet av bussen. Greyhound begynner aa gaa meg paa nervene...

Klokka er 2 loerdag morgen og bussjaforen svinger av for aa forlate meg i Taos. Jeg gaar forsiktig ut av bussen. Blir staaende ute paa plassen og se meg rundt mens sjafoeren laster ut sekken min. Snoestorm. Kulde. Ikke et gatelys. Jeg sto midt i nowhere - alene - og jeg visste at eneste mulighet var aa fortsette ned til Albuquerque. "ah... um... Excuse me?" Jeg vet at sjaaforen kan angripe naar som helst. "What?" Han ser paa meg som om jeg var en kubaesj. "Um... Could you please take me to Albuquerque? Please?..." Han sier jeg maa betale for aa komme meg dit, hvorpaa jeg ikke gidder aa virke beskjeden lenger: "Well, you were delayed by two hours, and the host that was gonna pick me up here, has given up waiting for me. It's in the middle of the night and I have no where to sleep. Are you gonna take me to Albuquerque or not?" Han ser vantro paa meg, foer han slenger sekken min inn igjen og sier: "Hop on, then, I'll take you..."

Vel fremme i Albuquerque, med hodevondt og saar kropp, stabber jeg meg nedover Route 66 paa leting etter hostelet. Jeg kommer frem, og finner at jeg maa vente tre timer til kontoret aapner.

Mari sovnet halvveis i et blomsterbed, og vaaknet i det solen sto opp og doerene aapnet.

Paa loerdag sov jeg.

Sondag sto jeg opp tidlig og utforsket Old Town. Jeg gikk amok i en keramikkbutikk og aner ikke hvordan jeg skal faa med meg ting hjem. Hele Old Town er bygd opp av Mud Bricks - vanvittig fascinerende.

Gaarsdagen var ganske interessant: Etter aa ha vandret rundt i sentrum stort sett hele dagen, bestemmer jeg meg for aa ringe en okologisk gaard rett utenfor byen, for aa hore om jeg kan stikke innom. I det jeg gaar ut av rommet mitt, stoter jeg paa en jente jeg motte i Atlanta for ca en mnd siden. Heather og jeg gaar ut og spiser sammen, foer jeg tar henne med til 66-bussens endestasjon. Vi staar og skuer utover et ABQ by night i det en stemme bak oss kommenterer: "Hey, you're the Norwegian chick!" Jeg snur meg og drar kjensel paa fyren bak oss. Det viser seg at vi var paa biblioteket samtidig tidligere paa dagen. Jeg spoer han hva han holder paa med, og svaret faar meg til aa fryse til is: "This is my last day as a free man. I'm heading down to see my family before I go to prison tomorrow. Life sentence." Vi snakker en stund om alt han har brukt livet sitt til - faele saker - foer vi skiller veier. En fri og en fanget. Dessverre er det bare slik i dette landet. Jeg har mott sa mange mennesker allerede, at svaert lite sjokkerer meg lenger...

I dag sto jeg opp kl 5am. To timer senere seilte vi, 12 stk lykkelige mennesker, over Albuquerque i en luftballong. Ferden ble avsluttet med champagne og kaker.

Naa skal jeg tilbake til hostelet og sove en time eller to.

Chao, bella.

PS: Mitt mobilnummer er 001 505 999 6504.

---