Osmaniske menn ı Safranbolu

---

Torsdag 22. mars

Vi sttartet dagen i den lille byen Eskipazar, som for oss bare er byen med et litt merkelig hotell som vi vil huske som Fawlty Towers. Dagens pensum var å bevege seg de fem milene til Safranbolu, en by vi hadde forventninger til. Blant annet fordi de fleste tyrkiske fjes lyser opp i brede smil når vi nevner bynavnet. Vi ble i grunnen ganske skeptiske da vi syklet gjennom nabobyen Karabük, som er et av de verste høl vi har sett. Der ligger Tyrkias største stålverk som spyr ut røyk som legger seg som et klamt smogteppe over omgivelsene.

Safranbolu er derimot noe helt annet. Byen fikk sitt særpreg fordi den lå strategisk til på handelsruta mellom innlandet og Svartehavet på 1800-tallet, og beholdt det fordi handelsruta flyttet seg i vår tid. Den laveste av de tre gamle bydelene har fått mye nytt og pregl øst byggeri inntil seg, men bydelen Çarsi ligger ganske isolert mellom to åser. İ dag er den en behagelig, avslappet turistby, som kommer til liv i helgene når byfolk kommer for å senke tempoet i en av de best bevarte fotgjengerbyene i Tyrkia. Vel verdt en avstikker. Bebyggelsen har vært på Unescos verdensarvliste siden 1994:

Vi bodde på det hyggelige hotellet Hatice Hanim (3).

---