Ufrivillig hviledag

---

På hviledagen i Amasya ble det kaldere, med lett yr utover formiddagen. Dagen gikk med til trivielle sysler. På torsdag var det fortsatt småkaldt og regnbyger, men på tide å gnage vekk noen av milene mellom oss og İstanbul. Den lite inspirerende værmeldingen bidro til at vi tok en rettere kurs vestover, og fulgte E80 istedetfor en nordligere og mer kronglete rute hvor det trolıg er større høydeforskjeller og mindre veier. Etter sju mil i ganske hard sidevind, hadde vi valget mellom å ta sjansen på at vi ville klare fire mil til, over en fjellovergang på ca 950 moh før det ble mørkt, eller spore opp et hotell i småbyen Gümüşhaçiköy. Vi utsatte ferden over fjellet, og parkerte syklene. Det viste seg å være et greit valg, siden Sten Eriks mage etter hvert fikk symptomer på marsipan-abstinens (en lidelse som hittil er sørgelig neglisjert av legevitenskapen) og at vi på fredag våknet til lett snøvær. Da var det bare å slå seg til ro med en ekstra hviledag i denne totalt forglemmelige byen. Sten Erik tilbragte dagen med å blidgjøre legemet med loff og daff Cola, mens Svein utforsket fasilitetene i nærmiljøet.

İ hvertfall i lett snødrev på en senvinterdag, framstår Gümüşetcetera som et totalt stillestående og lett melankolsk sted. Byen grodde nok fram som et veiskille langs gamle handelsruter, og når trafikken går raskere på hovedveien utenfor byen, skjer det ikke all verdens. En gang på 60-tallet ser det ut til at noen hadde en passelig stor idé, som resulterte i et OK planlagt sentralt torg- og parkdrag ved hovedkrysset. Vedlikeholdet har derimot tydeligvis dabbet av, og etter at noen nylig har funnet grunn til å halshogge halvparten av trærne i to meters høyde over bakken, er resultatet heller stusselig.

Likevel er det en vennlig by, der det er totalt sjanseløst å reise inkognito som blek nordmann. Det er bare å stålsette magen for stadige invitasjoner til et glass søt te. Greit at herberget vårt er i etasjen over en tesalong, slik at det lett blir en tepause på vei inn eller ut. Men står du og dveler litt for lenge ved yoghurtdisken på kolonialbutikken, eller fotograferer nærmoskéen, dukker det garantert opp noen som mener at du nok trenger å varme deg med et glass.

Denne allestedsnærværende vennligheten bidrar til at dette er et behagelig land å være (mannlig) turist. Det er påfallende at den delen av livet i det offentlige rom som består av å henge rundt i tesalonger og på torg og hjørner, er et maskulint revir. Kvinner, med eller uten skaut som skjuler håret, finnes i gatebildet - men de er alltid på vei et sted. Karene har helt klart begrensede arbeidsoppgaver hjemme. Rett nok har kvinner i følge loven fullstendig like rettigheter som menn - men loven komıkke før i 2003... Dog er det vel mange fordeler med at gutta tibringer tida med å konsumere litervis med te, og ikke øl eller sprit. Det faktum at Tyrkia virker mer oppegående enn sine slaviske naboer, kan ha sammenheng med forskjellen i alkoholkonsum.

---

Photos

Av hull er du kommet, i hull skal du atter havne
Egentlig et veldig renslig og greit konsept for å bli kvitt diverse personlig kroppslig avfall. Om man holder balansen, er man ikke fysisk i kontakt med noen deler av toalettet...