Palme ved reisens slutt

---

Siden enkelte har lurt... til tross for at det siste bildet på bloggen var av store mengder tungt bevæpnede georgiske militære, gikk resten av turen uten problemer.
Etter noen dager som turister i Tbilisi, tok vi bussen tilbake til Istanbul. En vennlig grensevakt slapp oss inn i Tyrkia uten nytt visum, noe som gjorde oss litt spente på om kollegaene hans i Istanbul ville være tilsvarende vennlige og slippe oss ut...

Monsterbussturen på 26 timer ble på mange måter en hurtigrepetisjon av landskapene vi syklet gjennom i mars. Deler av strekningen kjørte vi til og med på de samme veiene som vi hadde syklet.

Da vi endelig var framme i Istanbul, lastet vi opp syklene og trillet langs den asiatiske bredden av Bosporus til vi fant et behagelig livlig lokalsentrum ved passasjerbåtkaia i Üsküdar. Vi parkerte syklene for godt i et lite hotell i basargata og tilbragte noen dager med å få blodsirkulasjonen i leggene tilbake til normalnivå... bussturen hadde gjort skremmende ting med proporsjonene til anklene våre.

Til sist var det på tide å pakke syklene inn og se dem forsvinne på samlebåndet på flyplassen før vi selv kunne si Hostsjakal, Tyrkia og gå ombord på sesongens første Norwegianfly til Oslo. Uten hevede øyebryn fra grensevaktene.

---

Photos

Pakket og klart
Siste tyrkiske meter er rullet, og Gardermoen venter.