Videre til Hama

---

Dag 240 og 241.

Vi bestilte frokost paa rommet, en veldig behagelig maate aa starte dagen paa. Vi tok drosje til bussterminalen og betalte betraktelig mindre enn det vi gjorde til hotellet (det er alltid saa vanskelig aa vite hva det koster naar man kommer paa nye steder, og drosjesjaaforene utnytter veldig ofte dette).

Da vi kom til terminalen var det en kar som spurte hvor vi skulle, og henviste oss til rett busselskap da vi sa Hama. Vi skjonte ingenting av det som sto paa billetten, det eneste vi visste var at bussen skulle gaa kl. 12 og at det skulle staa nr. 38 paa den. Vi satte oss ned paa en benk og ventet i 45 minutter for Eirik begynte aa gaa litt rundt for aa se om han kunne se om bussen var kommet (enda en halvtime til den skulle gaa). Da han kom tilbake uten aa ha sett bussen, kom en kar paa vaar alder bort til oss og spurte hvor vi skulle. Mens vi sto og snakket med han kom bussen, og han vinket oss med seg bort til den. Han skulle med samme buss, og viste oss hvilke seter vi hadde - ut fra billettene vaare. Vi bor nok laere oss hvordan tallene skrives paa arabisk ganske raskt...

Bussturen skulle ta ca. 2,5 time, men bussjaaforen kjorte med gasspedalen i baann hele veien - saa vi var framme i Hama paa under 2 timer. Paa bussen fikk vi hvert vaart lite plastglass med vann, og en karamell. Eirik solte ut innholdet i sitt glass (fordi bordet paa setet var vinglete), og rett for vi skulle av bussen styrtet Jane sitt - uh, det smakte klor.

Vi tok drosje til Riad Hotell, som skulle vaere et populaert sted for backpackere (iflg Lonely Planet). Prisen var 800 SL pr. natt med privat bad. Hotellet er like ved klokketaarnet i byen (har alle syriske byer et klokketaarn i sentrum!?). Vi gikk ut paa tur i gamlebyen, og gikk forbi vannhjulene som Hama (rett under 500 000 innbyggere) er kjent for. Vi fikk mange nysgjerrige blikk mens vi gikk, tydelig at vi skilte oss ut fra de lokale. Vi letet etter en minibank paa veien, for vi trengte mer kontanter for vi kunne gaa og spise.

Vi spiste paa en fin restaurant i gamlebyen. Den var flott og servicen var utmerket. Maten var veldig god - Eirik hadde lammeribber, mens Jane spiste frityrstekte reker. For middagen delte vi en salat og vi drakk brus til maten. Vi betalte tilsammen 120 NOK, noe som etter syrisk standard er forholdsvis dyrt - men vi synes det var deilig a gaa paa en saa bra restaurant for en slik pris.

Etter maten gikk vi tilbake paa hotellet, for de hadde sagt der at de hadde alle Premier Leaguekampene paa TV. Jane gikk rett paa do - det hadde nok ikke vaert saa lurt aa drikke vannet paa bussen... Mens Jane var paa rommet resten av kvelden (hvilte, saa film, leste), satt Eirik i resepsjonsomraadet og snakket med et par andre gjester. Premier Leaguekamper var det ikke mulig aa se.

Sondagen var Jane helt bra igjen, og veldig klar for frokost. Vi gikk et stykke opp i gaten og passerte et lite sted som solgte nystekte manaeesh. Manaeesh er en liten pizzalignende bakevare, som nytes oftest som frokost eller snacks. Vi klarte ikke aa motstaa den deilige duften, og kjopte med oss et par slike hver. Det var ulike typer enkelt fyll; ost, hvitlok & urter og tomatfyll. De smakte utrolig godt, og kostet latterlige 1 NOK pr. stykk. Vi spiste mens vi gikk videre og kikket i gatene og paa alle de smaa salgststedene.

Vi spiste falafel til lunsj og middag, med variert fyll som variasjon. Falafel ligner mye paa en rullekebab - lefse fylt med kylling eller lam og salat. Det var god, billig (10 NOK pr. stykk) og enkel mat og vi ble mett av aa spise en hver. Det var mange steder de solgte falafel, og hvert av utsalgsstedene hadde sine spesialiteter. Det sto folk rundt de til enhver tid, ut fra det vi kunne se.

Ikke langt unna hotellet var en liten juicebar- som hadde de herligste ferskpressede appelsinjuice og juice av blandet frukt.

PCen paa hotellet var enten uten nettforbindelse, laast for bruk eller opptatt... Vi fant en internettkafe ikke langt unna hotellet, men det maa sies at hastigheten paa nettet var heller daarlig.

---

Photos

Kamerater
Guttene sa "Hello" til oss, og kniste da vi svarte de. Da de saa at Eirik tok bilde av arbeidskarene, var de snaue med aa posere. Det var stas da de fikk se bildet etterpaa.

Glade arbeidere
Det var mange av gatene i gamlebyen som ble restaurert, og arbeidskarene var glade for aa snakke med turister. De fortalte (med de faa engelske ordene de kunne) hvilken by de var fra,om de var gift og hvor mange barn de hadde.

Vannhjul
Vannhjulene ble brukt for aa frakte vann fra Orontes elven (som slanger seg rundt i (gamlebyen) til akvadukter. Vannet ble saa kanalisert til naerliggende marker og hager.

Vannhjul 2
Vannhjulene kunne vaere opptil 20 meter i diameter.

Vannhjul 4
Orontes elven var tydelig lav i gamlebyen og luktet vondt stillestaaende vann. Det saa ut som det hadde blitt kastet boss i elven over lengre tid.

Byens klokketaarn
Klokken ringte stort sett hver time, men den ringte feilt antall utfra hva tiden var.