Advertisement
Published: June 25th 2008
Flott skue
Denne skilpadden svømte opp rett foran meg. (Foto: Stolt Runar)En meterlang skilpadde (trolig green turtle) beveger seg på havbunnen, fem-seks meter under deg. Plutselig skyter den fart og begynner å stige mot overflaten. Du må bruke svømmeføttene til å bremse, for ikke å komme for nærme det fantastiske dyret. En fantastisk skue, spesielt i det den stikker hodet over vann og fyller lungene med luft. Sekunder senere er skilpadden på vei ned mot bunnen. Du følger febrilsk etter, men så akselerer den og stikker ut på dypere vann. Men du trenger ikke snorkle lenge før en ny dukker opp... Opplevelsen er ikke hentet fra et dyreprogram på TV, men skildrer en super opplevelse på Pulau Perhentian Besar, en øy nordøst i Malaysia. Mer om våre snorkleturer og store opplevelse med skilpaddene på øya senere i bloggen…
Lørdag 7. juni klokken 22.30 - 30 minutter forsinket fordi sjåføren måtte ha seg litt mat (!) -
tok vi nattbussen fra Penang og Georgetown, som ligger på vestkysten av Malaysia, og ankom byen Kuala Besut på østkysten i 07-tiden søndag. Den åtte timer lange turen gikk greit, men den ene av de to sjåførene tråkket vel hardt på gasspedalen de siste milene. Når det i tillegg regnet og kjørebanen var våt, var
Stor skilpadde
Vi så mange slike på våre to snorkleturer. det spesielt en i bussen (jeg satt fremt sammen med en sovende Peter) som holdt seg våken - og godt fast! For å si det sånn: De siste fire milene, var det ikke en eneste bil som kjørte forbi bussen; det var bussen som kjørte forbi alle! Men vi kom da fram til slutt, heldigvis.
Båtene til blant annet Pulau (les: øy) Perhentian Besar går fra Kuala Besut. Øya er bilfri og svært populær, både blant malaysiere og turister, så vi hadde booket tre netter på forhånd, på Tuna Bay Island Resort. Båtturen gikk med hurtigbåt og tok cirka 25 minutter. Det gikk ikke mange minuttene fra vi sjekket inn til vi lå og snorklet sammen med fisker i det krystallklare vannet rett utenfor sandstranda foran hotellet. Ja, det er som å svømme rundt i et akvarium, fylt med fisker og koraller i alle regnbuens farger og størrelser - bare fem meter fra stranda. Flottest var nok Nemo-fiskene, som man måtte lete litt etter før de dukket opp.
Samme dag som vi ankom øya, traff Hedda ei hyggelig jente, Holly, fra Australia. De hadde det utrolig kjekt sammen. Også Hollys storebror var en kjernekar og passet godt på
Borat fra Østfold
På ei øde øy i Malaysia traff vi Borat - fra Askim i Østfold. Han viste seg også å være en skikkelig FFK Borat. Men hyggelig var han, selv om han skremte flere av gjestene... at jentene og Peter ikke fant på de helt store sprellene. Bare så synd at Holly reiste videre allerede dagen etter. Men slik er det å være på tur: Man møter hele tiden nye mennesker, som man på et tidspunkt er tvunget til å ta farvel med.
Vi fant raskt ut at Tuna Bay Island Resort er et populært valg blant de besøkende til øya (vi fant stedet på nettet og var heldige som fikk booket der). Anlegget scorer høyt på Tripadvisor og er kjent for øyas beste restaurant. Flest utenlandske turister søker hit og prisene er litt stivere enn ellers på øya. Og best av alt: Det er mange barn her, fra alle verdens hjørner. Vi traff blant annet en svært koselig familie fra Borås, Sverige: Pär og Petra og deres barn, Tage og Signe. Hyggelig å bli invitert hjem til dem dersom vi er i området… Peter storkoser seg for tiden i sanda, med spader, bøtter og små anleggsmaskiner (traktor, bulldoser og gravemaskin). Og pappa er blitt en mester i å bygge sandkirker! Ja, så flink at Peter av og til ikke får være med på leken, he-he… Det hører med til historien at noen turister har
Hjertelig gjensyn
Silje og Kjetil slutter seg til oss, på øya Perhentian Besar. observert pappa i lek og tatt bilder av 40-åringen, sammen med sine ”mesterverk”.
Resort- og bungalowanleggene på den ene siden av øya (der vi bodde) ligger på rekke og rad, men er atskilt ved små nes bestående av bergknauser og vegetasjon. Skal du over til en ny strand, må du gå i gamle betongtrapper. Søndag 8. juni: Jeg og Peter tar oss en spasertur til nabostranda. På tur tilbake, ned den siste steintrappa, skvetter vi til. Noe rører seg i buskene rett ved siden av oss. Sekunder senere sitter en stor ape (en god halvmeter høy) på en stor knaus, bare få meter fra oss. Apen er nesten helt svart og har hvite ringer rundt øynene. Den sitter lenge og ser på oss, før den klatrer opp i et digert tre. Oppe i treet og trærne ved siden av sitter det mange aper av samme art. En morsom opplevelse! Dette var en av de få gangene jeg ikke hadde kameraet med… Vi gikk flere ganger tilbake - med kamera - men vi så aldri apene igjen. Når vi først er innom dyreverdenen: Bak gjerdet ved siden av rommet vårt på Tuna Bay Island Resort, bor det en STOR øglelignende
Våre nye venner
Disse jentene drev med en spørreundersøkelse om turisme... De ville ha bilder av oss. skapning - i en hule. Vi så den et par ganger, og den er i hvert fall en god meter lang. Heldigvis spiser disse skapningene kun insekter…, ifølge lokalbefolkningen.
I tillegg til snorkling, bading, lek på stranda og soling, gikk de første dagene på Perhentian Besar med til å vente på Silje og Kjetil (Lins søster og kjæreste). De reiste fra Oslo 10. juni, og skulle etter planen ha vært hos oss kvelden 11. juni. Men flyet fra Kuala Lumpur til Kuala Besut landet for sent til at de kom seg av gårde med båt. De kunne ha kommet seg ut til øya, men det er svært dyrt å leie båt etter at det har blitt mørkt (cirka 1000 norske kroner). De valgte derfor å overnatte i Kota Bharu, hos en hyggelig og svært hjelpsom kineser ved navn Mr. Lee (mer om denne mannen senere i bloggen).
Gleden var stor da Silje og Kjetil steg i land på øya ”vår” torsdag formiddag i 11-tiden (sist vi så dem var i Vietnam i slutten av mars). Hedda hadde ventet på brygga i nesten en time! Jeg var et stykke unna brygga og fikk det svært travelt med å komme
Oppmerksomhet
Hedda og Peter poserer for muslimer. meg bort til båten. Ankomsten skulle jo foreviges. Da jeg lett løpende satte beina på bryggeplankene, skled jeg og falt! Heldigvis gikk det bra med vårt nye kamera som jeg hadde i hånda. Ivrigheten kostet kun noen små skrubbsår på ankelen. Men bilder ble det! Og det var sikkert et morsomt skue for turistene som satt og koste seg i restauranten - med panoramautsikt til brygga og båtene som kommer og går… Hedda og Peter fikk hver sin lego-klokke av tante og onkel, i tillegg til et rykende fersk Donald-blad. Populære, forsinkede bursdagsgaver!
Perhentian Besar er som tidligere nevnt kjent for å være omkranset av krystallklart vann. Etter mange timer med snorkling ved stranda, var det nå tid for en skikkelig snorkletur med båt (vi ville vente på Silje og Kjetil). Tidlig fredag ettermiddag satt vi i leid båt. Vi skulle se koraller, skilpadder, alskens fisker og HAI! Og det ble som guiden og båtføreren hadde lovet oss. Vi så både skilpadder (STORE) og to-tre haier (de var ikke så store). La det være sagt med en gang: Det var en gedigen opplevelse å studere skilpaddene bare fem-seks meter under deg. De holdt seg stort sett på bunnen der
Kystvakt-gutt
Peter ble invitert om bord i kystvakta, som drev med en øvelse i området. Det var stort! de finner maten sin. Vi må heller ikke glemme haiene: Litt skummelt å kaste seg ut i vannet når du vet at det er hai i området. Bare navnet kan jo være skremmende i seg selv. Det gikk ikke mange minutter før vi oppdaget den første. Ikke så stor som vi hadde trodd, men skummelt nok til at Kjetil valgte å svømme tilbake til båten, fortalte ”tøffingen” i ettertid, he-he. Vi andre holdt oss i vannet og fikk se et par haier til. PS! Disse haiene (husker ikke navnet) er ikke farlige. De spiser stort sett bare plankton og krepsdyr. Oppsummert: En fantastisk opplevelse. Både Hedda og Peter synets det var stor stas å se både skilpadder og haier på en og samme dag.
Snorkelturen ga virkelig mersmak, så vi bestemte oss for å ta en ny tur to dager senere. Dette er fortsettelsen på starten av bloggen…: Denne gang hadde vi leid undervannskamera og det var tilfeldig at det var jeg som hadde kameraet og opplevde at skilpadden svømte opp foran meg. Det var en enorm opplevelse å komme så tett innpå, og jeg knipset bilder i hytt og pine. Ikke helt enkelt å fotografere under vann, spesielt
Heddas fangst
Hedde fant denne karen på et blad på et tre. Hun plukker opp det meste... når man er avhengig av å være i bevegelse for ikke å flyte opp. Alle de andre (Peter, Hedda, Lin, Silje og Kjetil) så også de store skilpaddene. Denne gang var det flere av dem! Et høydepunkt på våre to snorkleturer på øya, var alle enige om.
Før vi forlater Perhentian Besar, må vi si noen ord om vårt andre bosted på øya: A’Yummi - naboen til Tuna Bay Island Resort. Vi måtte altså finne oss et nytt bosted på øya etter tre dager. Hyttene på A’Yummi virket nye og koselige, selv om området rundt ikke var av grønneste sort (mye ”avfall” fra trærne og rotete rundt hyttene). Da vi sjekket inn, en dag før Silje og Kjetil kom, oppdaget vi at det var store sprekker i gulvet. Hytta står på påler og du kan se bakken (vi tenkte naturligvis på diverse småkryp akkurat da). Det ble ikke bedre da vi oppdaget at cirka 1000 maur hadde invadert trappa! Mye mygg var det også. Vi fikk heldigvis låne en sprayboks (gift) som holdt en del av krypene på avstand. Litt spennende å legge seg første kvelden, men få ”gjester” stakk innom. Småkryp liker ikke aircondition… Om morgenen, i 07-tiden,
Gode venninner
Hedda møtte Holly fra Australia! De hadde det kjekt sammen. våknet vi av at hanefar satt under senga vår og gjerne ville snakke med oss - han var jævlig høylydt! Utenfor hytta ”bodde” det også noen store øgler - den største på en liten meter (medregnet halen) var bare en babyøgle, ifølge de som leide ut.
Hyttene på A’Yummi var altså ikke av beste standard. Etter fem netter bestemte vi oss for å flytte til et annet sted på øya. Valget falt på Arwana - et stort resortanlegg med svømmebasseng og det hele, etter tips fra noen hyggelige svensker. Et helt greit sted å bo, rommene er store, men langt nær så koselig som i Tuna Bay-området. Kanskje var hotellet for stort - det var liksom ingen sjel der. Dyrelivet rundt hotellet var i hvert fall bra! Vi så flere flygende ekorn, store flaggermus og øgler som spaserte rundt. Vi prøvde oss også på en jungeltur, men etter noen minutters gange var skauen så tett at det ikke var noe hyggelig. Du vet liksom ikke hva som rører seg rundt deg…
Kjetil hadde bare ti dager ferie, så vi bestemte oss for å forlate Perhentian Besar 17. juni - slik at han skulle få se litt mer av
Long Beach
Utflukt til naboøya, Perhentian Kecil. Hedda på Long Beach. Vi spiste lunsj der. Malaysia. Ja, etter ti dager på øya var også vi klare for nye eventyr. Planen var å ta buss til Kuala Lumpur (tar cirka åtte timer fra Kota Bharu), men valget falt på seks komfortable og rimelige seter i et Air Asia-fly. Vi ville imidlertid ha med oss livet i Kota Bharu, en by kjent for sitt nattmarked (lokale matretter) og sine mange muslimer. Kjetil ringte derfor sin ”venn” Mr. Lee, som har et gjestehus ti minutter unna bykjernen (Silje og Kjetil bodde der da de kom). Han hadde et stort rom ledig, med tre dobbeltsenger. Oppholdet i Kota Bharu (bare en natt) svarte ikke til forventningene. Ikke de store severdighetene, men noen store markeder med labert utvalg. Greit å få med seg, men ikke noe mer. Nattmarkedet åpnet ikke før 19, så heller ikke deg fikk vi med oss. Vi stakk i stedet innom et shoppingsenter, med aircondition. Det var svært varmt denne dagen!
For å rekke flyet til Kuala Lumpur, måtte vi tidlig opp onsdag 17. juni. Flyet gikk 08.50. Mr. Lee fikk låne en van av et familiemedlem og kjørte oss til flyplassen (ligger 15 minutters kjøring utenfor Kota Bharu-sentrum). Han hjalp oss med bagasjen, helt
Kos i vannet
Silje, Kjetil og Hedda på snorkeltur. fram til innsjekkingsskranken. Snakk om hjelpsom kar!
Flyturen til Kuala Lumpur gikk kjempefint! Blogg om våre tre dager i hovedstaden følger...
Dette skriver Wikipedia om øya:
The Perhentian Islands (Pulau Perhentian in Malay) lie approximately 10 nautical miles (19 km) offshore the coast of northeastern Malaysia in the state of Terengganu, approximately 40 miles (64 km) south of the Thai border. The two main islands are Perhentian Besar ("Big Perhentian") and Perhentian Kecil ("Small Perhentian"). The small, uninhabited islands of Susu Dara (Virgin Milk), Seringgi and Rawa lie off Kecil. The Perhentians belong to Pulau Redang National Marine Park, which means that fishing, collecting coral and littering are strictly prohibited.
The name "perhentian" means "stopping point" in Malay, referring to their longstanding role as a waypoint for traders between Bangkok and Malaysia. The islands were sparsely inhabited by fishermen for centuries, although tourism now accounts for most economic activity.
The Perhentian Islands appear on many maps of the nineteenth and twentieth century as 'The Station Islands'. This arises from the British colonial period, as an English translation from the Malay "point to stop".
The Perhentian Islands were also used as a refuge in the late
Perhentian Besar
Legg merke til det klare vannet! Supert å snorkle. 1900s..
Perhentian Island also has a very beautiful beach call "Pasir Panjang" (Long Beach). It is located at Perhentian Kecil (Small Perhentian). It is a very beautiful white sandy beach, crystal clear water and it is the best place for picnic
Advertisement
Tot: 0.081s; Tpl: 0.016s; cc: 12; qc: 28; dbt: 0.0467s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 2;
; mem: 1.1mb
Kjetil
non-member comment
Hai
Den haien var SVÆR, og jeg er rimelig sikker på at den var farlig også. Den så ihvertfall veldig skummel ut...