Advertisement
Nydelige Langkawi
Stranda Pantai Cenang, hvor vi bodde. Stille midt på dagen, men travelt om morgenen og ettermiddagen.Etter 93 dager på tur, ruslet vi i land på øya Langkawi i Malaysia i 17.30-tiden fredag 23. mai. Båtturen fra Satun, Thailand, tok cirka en time. En deilig følelse å spasere gjennom passkontrollen i byen Kuah, som er øyas sentrum. Dama som sjekket passene våre var så hyggelig og smilte hver gang hun i et ROLIG TEMPO ga fra seg et nystemplet pass. Og hun ønsket oss til og med et flott opphold i Malaysia (mannen som stemplet passene våre da vi forlot Vietnam, knurret til sammenligning da han ikke fikk våre fire pass i riktig rekkefølge, he-he)... Rolig tempo? Ja, vi fikk raskt et inntrykk av at stress er et fremmedord i Malaysia (mer om dette senere i bloggen).
Helt siden vi dro fra Oslo i snøværet en morgen i februar, har liksom Malaysia vinket til oss i det fjerne. Først India, så Vietnam og deretter Thailand. Nå var vi altså i Malaysia - og et kraftig steg nærmere huset vårt hjemme i Oslo. "Bare" 40 dager igjen av dette lille eventyret... Både en trist og fin tanke - kanskje en liten lettelse siden alt har godt så bra til nå. Og vi har jo hele tiden visst
Lekekamerater
Peter trivdes godt i sanda. De lokale ville gjerne være med. at standarden på det meste skal være bedre i Malaysia. Litt betryggende for en familie med to barn på tur...
Først et lite farvel til Thailand: Til tross for seks flotte uker i Thailand, var vi egentlig glade for å være ferdig med akkurat det landet da vi satt på fergeterminalen i Satun. Ikke misforstå! Vi har hatt seks flotte uker der. Men turoperatørene i Thailand holder på ingen måte det de lover! De selger mer enn gjerne en busstur eller båttur som ikke samsvarer med det de forteller kundene sine (se forrige blogg om bussturen fra Ao Nang til Satun). Synd at en slik reise ble det siste inntrykket av et ellers så flott ferieland. Turoperatørene i Vietnam er faktisk mye mer pålitelige, til tross for at de ligger 20 år bak Thailand hva gjelder turisme generelt. Når ulike agenter for reiseoperatører i Thailand garanterer at du får ny buss med aircondition og at bussen går direkte fra A til B (uten bussbytte), er det jævlig dårlig reklame når du svetter som bare faen i sju timer og må bytte fra en 70-modell Toyota Hiace til en like gammel buss av samme merke flere ganger!
Så tilbake
Ego i sikte?
- Hva ser du på, Peter? - Ikke fugler i hvert fall! Du får ikke låne kikkerten. Selv om! til vår ankomst i Malaysia: Fergeterminalen i Kuah ligger i tilknytning til et lite kjøpesenter. Lin jublet stille da hun så Starbucks. Men vi hadde ikke tid til kaffe, siden vi var så forsinket. Vi ville rett til hotellet, som ligger i turistområdet Pantai Cenang, cirka 20 kilometer unna (hadde booket ei natt på forhånd på Best Star Resort på stranda). Det var ikke noe problem å få tak i taxi. En hyggelig mann tilbød oss transport for 25 ringit (1 ringit er cirka 1,7 kroner). Helt OK for oss! Kjøreturen gikk fint på de flotte veiene og etter cirka 20 minutter var vi framme. Ikke det beste hotellet, men helt greit. Planen var å se oss litt om og eventuelt finne et annet hotell eller gjestehus. Vi fikk raskt vite at det var to ukers skoleferie i Malaysia og at den startet denne helga! Det var ikke et ledig rom å oppdrive på Best Star Resort de neste dagene og mannen i resepsjonen mente at stort sett alt var fullt på øya. Hjelp! Hva gjør vi nå, tenkte vi.
Vi bestemte oss for å sjekke hoteller senere på kvelden og tok like gjerne en tur på stranda. Vi
Ikke helt muslim
Det er mange muslimer på Langkawi. Denne jenta er ikke en av dem... spiste middag på en restaurant der ungene fikk låne sandleker! Svært populært! Vi kom raskt i snakk med gutta i baren som tilbød seg å finne et rom for oss fra og med lørdag. Etter middagen gikk jeg og en lokalkjent servitør en liten runde for å sjekke bungalowene og hotellene nærmest stranda. Men standarden var dårlig og det var faktisk fullt de fleste steder. Så jeg gikk en liten tur for meg selv og fant et bra resortanlegg som hadde ledig rom. Det var bare å komme tilbake lørdag morgen, så skulle alt være i orden, fortalte gutta i resepsjonen. Beroligende, tenkte vi... Men da vi dukket opp morgenen etter, var det faktisk fullt! Da ble jeg jævlig forbannet, og folka i resepsjonen unngikk så vidt et illsint nordlending! Godt de ikke skjønte nordnorske gloser! Vi hadde likevel ikke annet å gjøre enn å le av hele greia, og bestemte oss for å sjekke nabohotellet med det særmalaysiske navnet Nadias Inn! Gleden var stor da de kunne tilby oss et rom, som minnet en god del om de du ser på TV eller i filmer fra 1970-tallet... Altså ikke store greia! Madrasser med dyp kløft på midten, heldekkende gulvteppe,
I solsenga med burka
Dette så veldig varmt ut! En kvinne i heldekkende burka som ligger og soler seg. Hun hadde til og med mørke solbriller! Tror ikke hun brukte solkrem... slitte møbler og et bad der du på sikt er garantert luftveisinfeksjoner (les: fukt & råte). Heldigvis booket vi kun for tre dager.
Denne lørdagen, altså 24. mai, startet på stranda. Langkawi er kjent for å ha noen av de beste strendene i Malaysia. Stranda på Pantai Cenang er kjempefin, selv om vannet ikke er helt klart. Du ser liksom ikke beina dine når du står i vannet, noe som for mange oppleves litt ekkelt. Til tross for pent vær (ungene var slitne etter reisa dagen før), bestemte vi oss for å sjekke Underwater World Langkawi, som ligger i enden av stranda Pantai Cenang. Det ble noen flotte timer, der vi så mye av det som lever i sjøen i Malaysia. Det flotteste var nok pingvinene, manetene og de fantastiske sjøhestene. Billetten inkluderte også en tredimensjonal film (vi måtte ha på briller...), som viste hvordan livet i havet trolig oppsto. En interessant opplevelse der skumle skapninger nesten tok deg på nesetippen!
Senere på ettermiddagen gikk vi tilbake til gutta på stranda (de som prøvde å hjelpe oss med hotell). Det hadde sluttet å regne og sola skinte. Tenkte det var godt for ungene å få leke og bade
The Palms Guesthouse
Her bodde vi i seks dager. Et svært koselig gjestehus! litt. Vi hadde akkurat satt oss ned og bestilt mat, da ei norsk dame kom bort til oss. Hun hørte at vi snakket norsk og de hadde selv en gutt. Det gikk ikke lange tiden før Hedda og Peter fant tonen med Jonathan (snart 7). Familien Erlend, Anne og Jonathan Fremstad var på ferie på Langkawi. De er for tiden bosatt i kongedømmet Bahrain, der Erlend jobber i oljebransjen.
Vi avtalte å møte dem på stranda neste dag, dersom det ikke regnet. Det høljet ned søndag morgen (ja, nesten hele dagen), så vi tok oss en kjøretur inn til Kuah for å shoppe litt. Da vi satt og spiste på McDonald’s (huff, huff…), så traff vi jammen meg våre norske venner fra kvelden før! Verden er ikke stor! Vi avtalte å spise middag senere på kvelden! Det ble en koselig kveld, der blant annet snille Jonathan spanderte is på Hedda & Peter! Vi ble også invitert til dem neste dag på fasjonable Sheraton Hotel. Det ble en svært hyggelig mandag! Sola snek seg fram og ungene storkoste seg i de flotte bassengene. Og like hyggelig: Lin fikk en bunke med norske ukeblader av Anne! Skal si hun ble glad!
Liten turist...
... ute på tur med kikkerten sin. Og kanskje ikke like hyggelig for Erlend: Jeg slo ham i sjakk (he-he...).
Familien Fremstad skulle videre til Kuala Lumpur om ettermiddagen, så vi tok farvel med dem og dro videre (vi hadde leid bil). Siden været var bra, bestemte vi oss for å prøve ut taubanen på Langkawi. Den går opp til fjellet Gunung Mat Cincang som ligger på 705 moh. Det ble en både morsom og litt skummel affære. Jeg (Runar) liker ikke de store høydene! Spesielt den siste biten opp til toppen var ekkel, syntes både jeg og Hedda. Alltid så skeptiske Peter tok det faktisk med ro! Ulikt ham, men han blir jo større han også. En fantastisk utsikt over Langkawi ventet oss på toppen! Nedturen gikk greiere, men den første biten - ut fra den loddrette fjellveggen - var en kick! PS! Jeg og Hedda fikk sitte med ryggen til!
Tirsdag 27. mai måtte vi heldigvis ut av Nadias Inn. Vi fant et lite gjestehus på internett (gode kritikker) som lå litt lenger bort i gata og noen hundre meter inn i skauen - The Palms. Vi sjekket det ut og synes det så flott ut! Gjestehuset, med åtte rom, drives av et
Paraply-gutt
Paraplyene på The Palms Guesthouse ble brukt flittig når det høljet ned som verst. britisk par, Dave & Sue. De var behjelpelige med det meste og vi fikk til og med låne vaskemaskinen deres! Gjestehuset var kun seks måneder gammelt. De nærmeste naboene er lokalbefolkningen og andre gjestehus. Utenfor porten beitet både kuer og høner.
Det viste seg å bli noen svært hyggelige dager på The Palms. Og gledeligst av alt: En familie fra New Zealand sjekket inn samme dag som oss. Christoph og Monique og deres tre barn, Janine (8), Dominque (6) og Joelle (4). Både vi og ungene fant tonen etter hvert og vi hadde seks hyggelige dager sammen med dem på The Palms. Ungene hadde det kjekt sammen, både på stranda og rundt gjestehuset. Det ble flere "kino"-kvelder på rommet vårt. Siste kvelden spiste vi grillmat sammen med familien på stranda. En hyggelig kveld! Familien skulle videre til Phuket og Thailand, men hadde ikke ordnet visum på forhånd. Nærmeste thailandske ambassade ligger i Georgetown på Penang, så vi reiste sammen dit etter oppholdet på Langkawi (mer info i neste blogg om dagene i Georgetown). Familien Sonntag flyttet fra Sveits for 11 år siden og har etter hvert startet sin egen pastafabrikk på New Zealand. En interessant historie. Les mer her:
Søte pingviner
Et av høydepunktene da vi besøkte Underwater World på Langkawi. http://www.stuff.co.nz/nelsonmail/4470229a19255.html
Mye av de ti dagene på Langkawi ble brukt på stranda. Sol, bading & lek i sanda! De lokale er stort sett på stranda tidlig om morgenen og om ettermiddagen/kvelden. Så midt på dagen har du mye av sanda og vannet for deg selv. I solnedgangen, er det fantastisk å innta middagen helt nede på stranda. Mens de voksne slapper av med en kald forfriskning, kan ungene løpe rundt og ha det gøy. Eneste faremoment er de mange bilene og mopedene som kjører på stranda. Dette burde ikke vært tillatt!
Vi leide bil tre av dagene og kjørte rundt stort sett hele øya. Var også innom en fuglepark, der vi så flotte papegøyer, aper, struts, ørn, falk, gribb og struts for å nevne noen. I Kuah har de også en stor, flott utendørs lekepark som vi besøkte flere ganger. Ja, så må vi ikke glemme Starbucks... ! Ja, Lin var innom flere ganger... Og McDonald's (godt besøkt).
Og hyggelig for pappa: Jeg mistet vårt lille digitalkamera i gulvet og det sluttet å ta klare bilder... Synd! Det medførte at vi bestemte oss for å kjøpe et speilreflekskamera. Valget falt på Nikon D60. Så nå flyr jeg
Tøff jente!
Hedda tok mot til seg og holdt en slange på Underwater World. Men det varte ikke lenge før hun ville ha den bort... rundt og leker fotograf og knipser bilder i hytt og pine. Morsomt leketøy, altså! PS! Langkawi er en såkalt dutyfreesone i Malaysia, så det meste er billigere her enn ellers i landet - også kameraer.
Langkawi ble et hyggelig møte med Malaysia. Menneskene er hyggelige og hjelpsomme og man fikk raskt et inntrykk av at alt går rolig for seg. Det virker som om folket der tar livet med stor ro. Det er mange muslimer på øya, så det er ikke alle steder du kan nyte en øl til maten. Men det er alltid en sjappe rundt hjørnet som selger alkohol, så du får slukket tørsten...
Mandag 2. juni, etter 103 dager på reise, dro vi videre til Penang og Georgetown (blogg kommer...). Deretter drar vi over på østsiden av landet, til øya Perhentian Island Besar. Her skal vi møte Lins søster og kjæreste, trolig 11. juni. Gjett om vi gleder oss! Vi har også plane rom å stikke inn i jungelen omtrent midt i landet, før turen går videre til Kuala Lumpur. Derfra tar vi det som det kommer, før vi reiser hjem fra Singapore 7. juli.
Og for de som lurer: Peter er fortsatt i
Slem gutt?
Hva har Peter gjort nå? Han stikker i hvert fall av. Mamma trøster Hedda... spørremodus. En kveld kom han med dette spørsmålet: "Pappa, kan dyr gå ut av eventyrene...". (Peter er livredd for alt som har mer enn to bein…).
Dette skriver Wikipedia om Langkawi:
Langkawi er en øygruppe på 99 øyer i Andamanhavet, rundt 30 km utenfor det malaysiske fastland. Øyene utgjør en del av Malaysias delstat Kedah, men ligger også nær kysten til Thailand. Den største av øyene er Pulau Langkawi ("pulau" betyr "øy") med en befolkning på rundt 45.000 innbyggere. Den eneste andre bebodde øya er Pulau Tuba.
Langkawi med sine sandstrender er blitt utviklet som en av Malaysias fremste turistdestinasjoner siden 1987. Nå er det flotte hoteller der. Hovedøya har egen flyplass, med direkte charterfly fra Europa og Japan i høysesongen.
Den 26. desember 2004 ble øyene rammet av tsunamier utløst av en rekke undersjøiske jordskjelv langs en linje fra vest for Sumatra til Andamanøyene.
Advertisement
Tot: 0.103s; Tpl: 0.014s; cc: 10; qc: 53; dbt: 0.0646s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.2mb
Sissel
non-member comment
Supre dager
Hei dere Det ser ut som om dere koser dere maksimalt fortsatt! Supert aa lese bloggen deres! Vi sitter naa paa flyplassen i Wien. Vi har forlatt Mumbai og det var veldig tungt og foelsesesladdet. Det var tungt aa dra fra skolen, venner og ikke minst Maria og Tony. I Norge venter sommeren paa oss. Nydelig vaer rapporteres.