simen reiser gjennom kanaler, skog og fjell

---

nå har vi turet rundt i husbåt i keralas indre kanaler (det ble til slutt snorre, simen og ingen israelere):
- livet var slapt på dekk med servering av kokosmelk (i kokosnøtt) og (indisk fin-) whisky. bøkene måtte pent bli i sekken da utsikt mot elvebredder og landsbyer var mer enn nok for både øyne og hode. damer vasket klær i elvevann og menn satt på huk og stirret ut i luften. i blant kjørte en kano forbi, og enda oftere passerte vi andre husbåter med andre turister.

- vi hadde egen kokk som gjorde supergod lunsj i en hel serie av kasseroller. en med fisk, en annen med ris, en med blomkål og en med okra. pluss et par til, og brød i tillegg. så gikk det et par timer, og vi fikk kaffe og friterte bananer. for så å få kylling-middag noen timer etter det igjen. og vi behøvde ikke (ei fikk vi heller lov til) å løfte en finger. latskapen lenge leve. etter hvert begynner vi å få en slags forståelse av hvilken del av verden vi bor i, og hvilken del vi ikke bor i.

- sjakk, øl og radioresepsjonen på dekk utover kvelden inntil mannskapet vårt ymtet frempå om det ikke var leggetid snart og virket som om de var rimelig klare for å stenge sjappa. ti er ganske seint i india, en nasjon av a-mennesker.

etter å ha grodd fast i vår bekvemmelighet takker vi for oss og praier en rickshaw opp til busstasjonen. videre går ferden opp i fjellene, i retning periyar wildlife sanctuary.

i periyar tar vi inn på rainbow cottage, et gjestehus malt i alle regnbuens farger i beste kitsch-stil:
- eieren av gjestehuset vil gjerne ha hjelp til å forstå hvordan hotell-anbefalings-nettsidene han er registrert på fungerer. han setter seg ned og forteller om hvordan han startet hotellet og har bygget på litt og litt etterhvert. jeg viser bilder fra turen vår på flickr. etterhvert unnskylder jeg meg med at jeg må få sjekket mailen min og han går.

- vårt store mål i periyar var å få sett ekte ville elefanter gående rundt i sin lokale skog. derfor fant vi frem til et turistkontor lonely planet mente var ok, og meldte oss på morgendagens tur. spente på turkamerater (minimum fire personer) og fauna gikk vi til sengs og stod opp tidlig neste morgen.

som turselskap fikk vi en skotte og hans spanske kone, samt to guider (en var tidligere tjuvhogger av sandalwood-tre i samme reservat, men nå ansatt som parkvokter) og en geværmann. de andre turdeltagerne var trivelige (men skotten kanskje litt i overkant pratsom) og guidene våre pratet ok engelsk (i hvert fall sammenlagt). de var til gjengjeld veldig gode på å titte og lytte etter dyr rundt omkring, og pekte stadig ut noe som såvidt kunne sees når de pekte på det, men som var ganske lite opplagt om man skulle oppdaget det på egen hånd.

i løpet av dagen så vi:
- sambar-hjort, min favoritt, en kjempestor hjort med enda større gevir som stod majestetisk inne i skogen sammen med sin familie og stirret på oss.
- elefanter som gikk og beitet løv på stien foran oss. vi stoppet brått opp mens de sakte beveget seg ut i skogen samtidig som de prøvde å meske seg med flest mulig greiner på veien. lille babar junior var grådigst av alle og måtte ha gjentatte beskjeder fra elefantfar om at det var på tide å gå.
- bison som cruiset rundt i flokk.
- aper, i drøssevis som slang seg hit og dit mellom trær og buskas og laget apelyder.
- fugler i skrikende oransje og blåfarger med lange halefjær.
- tiger? nei, ingen tiger. men hodeskaller fra tigermiddager og leopardunge på sprit i falleferdig "museum"

etter fullendt tur ble vi med reisefølget vårt ned til en sjø midt i reservatet. den var fylt med luksushoteller og høylytte indiske turister trykt sammen i bollywood-musikkspillende båter, og utgjorde et skuffende stopp. det ble en rask retrett (etter tidenes dyreste mini-lunsj) til middag oppe i kumily (byen rett utenfor reservatet der vi bor), og påfølgende kveldshenging på vår fargerike takterrasse sammen med vår nye skotske kompis.

dagen etter dro vi dit pepper'n gror. vår skotske kompis og hans fru hadde planlagt en krydder- og teplantasjevisitt, og siden det sammenfalt ganske bra med våre planer så slang vi oss på. i tillegg til pepper dyrket de også kardemomme, muskat og kaffe, og vi fikk smake på alt sammen. på teplantasje fikk vi også smake, etter å ha blitt informativt ledet gjennom produksjonssyklus i en tefabrikk der tebladene ble tørket, fermentert og varmebehandlet til grønn og svart te (hvor eneste forskjell er behandling).

fra kumily og periyar reiste vi videre mot kodaikanal, en liten by to tusen meter oppe i åsene. det skulle være et godt utgangspunkt for fotturer, og vi håpet på å finne en flink guide som arrangerte flerdagersturer for små grupper. det gjorde vi også, like etter å ha tatt inn på et gjestehus (med tidenes utsikt fra balkongen vår) møtte vi på en mr. chekar. han hadde vært trekking guide i over tjue år, og var visstnok meget begavet både som guide, naturviter og fotograf. i tillegg kunne han vise til flere gjestebøker med anbefalinger fra turister han hadde tatt med ut på tur. han arrangerte en todagerstur med en gruppe som nå bestod av en brite og to israelere, og som ikke skulle vokse seg større enn syv. det hele låt ganske bra, og vi bestemte oss for å hoppe på.

siden turen ikke startet før etter et par dager, rakk vi å titte oss rundt i kodaikanal på egen hånd først. en dag gikk vi tur til et utsiktspunkt langs en vei fylt med tutende turistbusser. etterhvert forstod vi at alle bussene var på vei til samme sted som oss, og derfor kom det ikke som noe overraskelse at stedet var fylt med turister og salgsboder da vi til slutt kom fram. heldigvis var det mulig å gå litt videre langs en gjemt sti i buskene ved siden av (til tross for en tissende mann som sa det var forbudt og truet oss med bøter fra fem hundre til fem tusen rupee), og vi fant vårt eget utsiktspunkt uten en eneste inder eller salgsbod. et utmerket sted for sjakk og knasking av kjeks (snorre ble veldig fornøyd da jeg foreslo sjakk, da det normalt er han som vil spille sjakk og jeg som ikke vil).

så kom dagen da vi skulle ut og gå med chekar. vi møtte opp på avtalt sted til avtalt tid og traff på tre israelere, en stor russer og en britisk jente. majoriteten av turdeltagerne slo i hjel ventetiden ved å kjederøyke små håndrullede bidi-sigaretter, og vi satt og lurte på om det kunne være korrelasjon mellom antall sigaretter per døgn per deltager og marsjfart under turen vi skulle legge ut på.

det var det. etter en stund delte gruppa seg i to: først gikk chekar, vi nordmenn og briten, og bakerst gikk israelerne og guidens hjelper kristoffer (egentlig het han noe sånt som gristobah, men det hørtes ut som kristoffer ropt på ut i vår hage-dansk). russeren varierte mer i sin posisjon.

turen gikk gjennom et fantastisk terreng, med mange høydedrag, utsiktspunkt og små landsbyer underveis. et sted hadde vi kaffepause og fikk servert nyplukket kaffe av en indisk dame som ristet hodet sidelengs som en nikkedukke slik indere gjør. et annet sted spiste vi lunsj servert på bananblader på bakken midt på stien, en kjempegod miks av forskjellige småretter som chekars kone hadde rørt sammen grytidlig på morgenen.

underveis gjorde den ene israeleren sitt beste for å vise hvor høy han var i hatten. med generelt ekle kommentarer overfor guiden vår og en tendens til å rulle joints hver gang vi stoppet opp, skapte han grobunn for en arroganse i israelergjengen som etterhvert begynte å gå både guiden og oss på nervene. russeren virket som en bra fyr (han var blant de mindre bekymrede personene vi har møtt på vår vei, med en manglende mottagelighet for stress), men han var vanskelig å konversere med da han hadde et begrenset engelsk vokabular. han ble med i røykegjengen og vi hang mest med briten etterhvert som segregeringen manifesterte seg.

og sånn vandret vi av sted. første dagen gikk vi nedover, andre dagen opp igjen. innimellom var det små strekker med buss, overnatting på hotell og middags- og chai-stopp. en veldig fin tur, men med litt blandet klientell.

da vi til slutt kom fram i (tehovedstaden) munnar var det med svette trøyer og trette bein (til tross for at anstrengelsen var relativt liten i fottursammenheng), og vi fant et lite gjestehus sammen med vår britiske venninne. store planer om ettermiddagsbesøk på gentleman's club med gin & tonic kokte ned til lunken øl på rommet, men det var heller ikke så halvgærnt. deilig å slappe av var det i alle fall.

neste kapittel handler om reisen videre mot tamil nadu og den gamle tempelbyen madurai, men det kommer siden.

---