Lenge siden sist naa, foerst og fremst vil jeg takke for alle hyggelige meldinger jeg fikk paa bursdagen min paa torsdag. Dagen ble feiret i Terelj, en vakker nasjonalpark om lag 60 km oest for Ulaanbaatar. Dit dro vi sammen med en vill franskmann ved navn Hicham, og en sjaafoer som hadde kjennskap til russisk. Han kunne noen ord, men hadde uforstaaelig uttale og fryktelig grammatikk. Men det var hyggelig aa ha noen aa snakke med, eller det vil si aa ha noen som snakket til en, og jeg ga respons ved aa nikke, smile og le hoeyt. I Terelj fikk vi ri paa kamel, en ny og rar opplevelse. Kameler er ikke behagelige aa ri paa, og det virker som om de har svaert lite til overs for aa ha noen paa ryggen. Men vi
... read more