Advertisement
Published: January 13th 2011
Edit Blog Post
Roque Saenz Peña
To MISFORNØYDE turister! Sjallabais!
Her kommer en aldri så liten rapport fra Salta. Salta er en by som vår bibel, Lonely Planet, omtaler som en backpackers mekka - så her er det forventninger ute og går! Vi ankom i mårest, og for å si det sånn; vi er allerede meget fornøyde. Det skal søren ikke mye til for å overgå..
ROQUE SAENZ PEÑA! Et høl i verden som du ikke må finne på å dra til. Noen sinne. Har allerede bestemt oss for å skrive et krasst brev (evt. e-mail, men akkurat når det gjelder denne saken føler vi at kun et brev får frem alvoret godt nok) til Lonely Planet og be de aldri så pent om å FJERNE den gudsforlatte, trasige byen fra boka si. La meg sitere Lonely Planet:
It’s known for its thermal baths, fortuitously discovered by drillers seeking potable water in 1937, and makes an appealing stop, with a rugged, friendly feel to the place. Thermal baths meg i rompa. Ja, det er et uttrykk. Men uansett, vi gleda oss til naturlig varme bad, tyrkiske bad (for det sto det nemlig også at de hadde) og sauna. Vi var de eneste menneskene som var å se ute i gatene der vi strevde og svetta oss bortover mot badet, så mye ofra vi. Alle andre hadde vett til å holde seg innendørs i over 40 grader. Men vi ville oppleve det Roque Saenz Peña hadde å by på, så vi ofra liv og helse! Nei, jeg overdriver ikke. Da vi kom dit kunne de fortelle at vann, det hadde de dessverre ikke. For tørt. Det innebar at det ikke var noe tyrkisk bad å legge seg i, ei heller noen badstu. Men "thermal baths", det skulle vi da få! Nå er ikke jeg noen kjenner når det kommer til termale bad (?), men jeg hadde sett for meg noe litt spa-aktig, og helst noe som varte ei stund. Avslapping og god service var vi innstilt på. Vi betalte våre 10 Pesos (15 NOK) og vandret glade og fornøyde inn. BILLIG! Røverkjøp, tenkte vi. Da møtte vi ei skummel gammel helsesøster som ville måle blodtrykk og lytte til hjertet, samt fortelle oss at om vi var gravide eller hadde mensen kunne vi bare glemme å komme inn. Vi slapp inn, blodet pumpet sikkert utmerket rundt i oss alle 3! Det som da var greia var at vi fikk hvert vårt lille rom (som IKKE var spa-aktig i det hele tatt, derimot stygt som f...) hvor vi skulle legge oss i et badekar med saltvann i 20 min + 10 min hvile på en benk etterpå. Jeg hadde ikke noe som ligna på ei klokke en gang, så jeg lå der i vannet (forholdsvis behagelig, og ingen umiddelbar fare for gravide vil jeg anta) og gjetta meg til hvor mye tid som hadde gått. Da jeg følte at jeg hadde vært der inn lenge nok slengte jeg håndduken rundt meg og luska bort til rommet Maren befant seg på. Godeste Maren lå fremdeles i badekaret, og vi var begge meget usikre på hva som skulle skje nå. hva var neste destinasjon? Skulle vi til et større, finere bad? Massasje? Noe?? Larsa stakk omsider hodet ut fra sitt avlukke og lurte på hva som foregikk, og vi ble vel til slutt enige om at dette var det hele. Nå var det bare å ta en dusj, kle på seg og komme seg ut i 40 varmegrader igjen. MEN, tror du vi fikk ta oss en kald dusj? Ne-he-hei da, det fikk vi ikke. "No water". Takk! Men dama sa at saltet vi nå hadde på kroppen beskytta huden vår i 3 timer, så det var vel forsåvidt greit det.
Friend
Så spoler vi noen timer fremover, og de 3 reisende er på utkikk etter en restaurant for kvelden. Nå skal det sies at vi allerede her har bestemt oss for å forlate hotellrommet vi har betalt for, kjøpe billett til Salta med nattbussen og booke ei ekstra natt på hostelet der. Så crappy var byen. Vi fant et sted på hjørnet nært hotellet vårt, satte oss ned og bestemte oss for å bestille pizza. "No pizza". Så begynte den gamle mannen å peke på det lille de faktisk hadde av det som sto listet opp i menyen. Strømmen gikk, viftene stoppet - vi gikk. Vi hadde tidligere på dagen observert en pizzarestaurant lenger bort i den stygge gata (stygg ja!), og bestemte oss for å gå dit. De hadde selvfølgelig ikke åpnet dørene, så ingen pizza der heller. Vi vandret lenger, mente vi hadde sett noen steder med stoler og bord utenfor tidligere på dagen. Vi vandret litt til og fant et sted hvor det sto "PIZZERIA". Tro det eller ei! Åpent var det også. Så nok en gang satte vi oss ned, kikket på menyen og fant en pizza vi ville ha. Og hva TROR du skjer? 10 poeng og ei flaske sjampis til den som gjetter riktig.
DE HADDE HELLER IKKE PIZZA. Kjøpte det de hadde på menyen. Man kunne velge mellom carne (kjøtt) og pollo (kylling). 1 x kjøtt, 2 x kylling. Fikk kyllingpanetta m/ smeltet ost og tomatsaus på toppen + pomfri. Spesiell sammensetning, men det funka. Der og da var vi bare sultne og måtte rekke en buss, så vi ga regelrett f... i hva vi fikk. Billig øl hadde de da, så vi trøsta oss med et par litersflasker Stella Artois. Deretter henta vi sakene på hotellet, sa at "nå drar vi, hade!" og traska til bussterminalen. Bussen skulle gå 21:25, og vi kunne ikke vente med å komme oss vekk fra dette elendige stedet! Vi ventet leeeeenge og vel mens vi sånn smått sa til hverandre at dette skjer kun fordi vi er i Roque Saenz Peña, bussen er forsinka fordi det skal være umulig å komme seg vekk herfra. Så satt vi der da, 3 møkkleie turister + et par løshunder. Det skal sies at bussen kom til slutt, og at vi omsider kom oss vekk fra dritten.
Nå er vi 3 meget fornøyde backpackere i Salta! På torsdag har vi booket rafting (skrekk og gru + glede!), og på fredag tror jeg det ligger an til en aldri så liten ridetur. Detta blir saker! Dessuten er det mennesker i gatene her. I kveld har vi planer om å sjekke ut et aldri så lite Peñashow (om det kan kalles det), hvor det er mat, folkloremusikk og dans i skjønn forening. Typisk Salta, visstnok.
Advertisement
Tot: 0.139s; Tpl: 0.012s; cc: 7; qc: 44; dbt: 0.042s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb