Møte ved kakedisken


Advertisement
Ukraine's flag
Europe » Ukraine
April 24th 2007
Published: April 24th 2007
Edit Blog Post

Bjelleklang i solnedgangBjelleklang i solnedgangBjelleklang i solnedgang

Kaster man en stein over hodet og treffer bjella, så kan man ønske seg hva man vil... Fra den gamle greske byen Chersonesos utenfor Sevastopol.
Underveis på vår sykkelfrie Krim-inelle løpebane, gjorde vi en liten Sevastopol-ferd. Denne byen vekker en del nysgjerrighet i kraft av at den var totalstengt for utlendinger i vel hundre år pga marinebasen. Men i tillegg til å ha både fullt kampdyktige krigsskip og rustholker som knapt ser ut til å kunne flyte, kan den skilte med en hyggelig beliggenhet ved havet. Etter et par timers rusling langs vannet, entret vi et konditori med håp om en temmelig god kake og en anstendig kaffe.

Det fikk vi ikke, men vi kom i prat med journalisten Maksim og psykologistudenten Evgenia. I utgangspunktet var Maksim mest meddelsom, og intenst nysgjerrig på hva som bragte oss tre dit. Det ble en småkaotisk og springende samtale om kart, ekstremsport, skyskrapere, dustebyen Jalta (i følge Maksim) og mye, mye annet. Underveis kom en krigsveteran innom og ga Maksim et trykt eksemplar av selvbiografien sin. Våre venner mente vi ikke hadde fått sett nok av byen uten å besøke Chersonesos, en gresk ruinby fra ca år 500 f. Kr. Ergo hoppet vi inn i en minibuss ut til stedet. Maksim ba oss holde kjeft da vi gikk inn i parkområdet, siden vaktene pleier å ta betalt av utlendinger.

Chersonesos viste seg å være et imponerende intakt anlegg med Svartehavet skvalpende rett nedenfor. I skumringen kunne vi se utover havet der det er som smalest, men likevel er det ikke mulig å skimte den andre siden. Men for halvannen måned siden var vi der...

Etter å ha fått en rask titt på området og kjent litt på vannet (fremdeles ingen fristende badetemperatur for norske strandskeptikere), snek vi oss ut igjen og praiet en minibuss tilbake til byen. Våre venner virket litt skuffet over at vi ikke var klare for å fortsette kvelden, men vi hadde et ganske tidlig tog å rekke neste dag. Ferien nærmet seg slutten, og det var snart på tide å ta fatt på den ganske tungvinte togturen tilbake til Odessa via Simferopol.

Advertisement



Tot: 0.088s; Tpl: 0.009s; cc: 12; qc: 53; dbt: 0.0617s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1; ; mem: 1.1mb