ChristineogGisle
Christine C. Akselsen og Gisle Gluck Evensen Joined: May 7th 2007
Logged in: December 11th 2008
Logged in: December 11th 2008
Travel Blog Posts
"It has been almost two months since our last confession" - og vi har med tunge sinn og et lag av lammefett i ganen naa forlatt Sentralasia. Den siste halvannen maaneden i regionen tilbrakte vi i Kirgisistan, et land som har en gjennomsnittshoeyde paa over 2000 m.o.h., ruvende fjelltopper og vakre daler og nomadiske tradisjoner som er tilnaermet uforandret siden Silkeveiens glansdager. Dyrerikt demokrati Kirgisistan er det landet i Sentralasia med best demokratisk utvikling og har - i motsetning til naboer som Uzbekistan og Kazakhstan - ikke den svaert saa forutsigbare "president for life"-ordningen. Kirgisistan har avholdt flere valg etter Sovjetunionens fall og kirgisere flest er opptatt av at de bor i et demokrati. Man kan bare spekulere i om dette har noe aa gjoere med mangelen paa oljeressurser, da nettopp tilgangen til oljerikdommen er en ... read more
Fjellene som strekker seg mot og i noen tilfeller over 7000 meter er juvelene i det ellers arme tadsjikiske riket. Trumfkortet er den nesten 900 km lange Pamir Highway over det oede Pamirplataaet som har gjort det mulig for oss aa tilbringe noen uker naer himmelen. Derfra gikk ferden til Kazakhstan - og saa fort som bort derfra igjen! Oppvarmingen Fra Uzbekistans storslaatte bygg og til sammenligning utbygde infrastruktur, gikk turen over grensen til lillebror Tadsjikistan. Vaart foerste moete med landet sa mye om hva som var i vente; grensebua var en rusten container og kleskoden til grensevaktene meget tilfeldig (les: jeans, sandaler, kamuflasjejakke og falsk D&G caps). Tadsjikistan mangler mye av det meste og er det minste og fattigste av de Sentralasiatiske landene. I tillegg har landet vart preget av borgerkrig inntil for 10 ... read more
Dagen foer dagen. I morgen tidlig dekkes frokostbordet paa Radisson SAS i Baku. Det roede, hvite og blaa flagget heises paa terrassen med utsikt over Det Kaspiske Hav, stemmebaandene renses og tonene proeves. Bordene vil bugne av roykelaks og andre norske herligheter, folk vil sikkert ha itrukket seg bunaden, tross sommervarmen, og alle slags norske dialekter vil summe oppstemt. Akkurat da vil Christine og Gisle sitte paa kaien i havneomraadet og vente paa en baat som kanskje skal gaa til Turkmenistan. Litt daarlig timing... Da vi satt hjemme og skulle planlegge visumdatoer for Turkmenistan var det noe symbolsk over aa krysse Det Kaspiske Hav paa nasjonaldagen. Hvordan kunne vi vite at Statoil Baku har for vane aa dra paa seg spanderbuksene og invitere alle med roede pass paa gratis 17.mai-gilde i toppetasjen paa SAS-hotellet? Bon ... read more
Ruten saa langt Georgia viser seg aa vaere nok et land vi ikke oensker aa dra fra. Det forrige var Tyrkia, baade fordi Tyrkia var trygt og litt kjent, men ogsaa fordi Georgia fremstod som ganske roeft med rykter om fullstendig korrupt politi og grensevakter, mye kriminalitet og et helt uforstaaelig alfabet. For tyrkerne er ogsaa Georgia et Stan-land, nemlig Gurjistan. Marerittet var et foerste mote med Gurjistan preget av dollarsultne georgianske grensevakter. Da vi skulle krysse grensen mellom Tyrkia og Georgia viste det seg at det var nettopp det - bare et mareritt. Vi tilbrakte riktignok over fem timer paa grensen, men i "vaaken tilstand" var det ikke vi som var problemet. Georgianske damer paa "Tyrkia-handel" var fiskene grensevaktene var ute etter. Grensevaktene kunne knapt brydd seg mindre om oss, og viftet oss videre ... read more





