Kapittel 4: Pamir Highway - en lang opptur!

---

Fjellene som strekker seg mot og i noen tilfeller over 7000 meter er juvelene i det ellers arme tadsjikiske riket. Trumfkortet er den nesten 900 km lange Pamir Highway over det oede Pamirplataaet som har gjort det mulig for oss aa tilbringe noen uker naer himmelen. Derfra gikk ferden til Kazakhstan - og saa fort som bort derfra igjen!

Oppvarmingen

Fra Uzbekistans storslaatte bygg og til sammenligning utbygde infrastruktur, gikk turen over grensen til lillebror Tadsjikistan. Vaart foerste moete med landet sa mye om hva som var i vente; grensebua var en rusten container og kleskoden til grensevaktene meget tilfeldig (les: jeans, sandaler, kamuflasjejakke og falsk D&G caps). Tadsjikistan mangler mye av det meste og er det minste og fattigste av de Sentralasiatiske landene. I tillegg har landet vart preget av borgerkrig inntil for 10 aar siden og proever i dag aa faa restene paa fote. Det landet derimot har, og i rikt monn, er en fantastisk gjestfri befolkning og fjell saa vakre at det svir i oynene.

Vel over grensen dro vi opp til Fan Mountains og innsjoeen Iskander Kul paa 2200 m.o.h. Iskander Kul ligger som et turkis smykke, flankert av snoekledde 4-5000-metere paa alle sider. Vi fant noen dagers husly i en turbaza (sovjetisk "holiday camp") som har sett bedre dager og fikk med oss noen fine fjellturer og noen saerdeles korte bad i det iskalde vannet.

Paa veien dit plukket vi forresten opp vaare reisepartnere fra Uzbekistan, Kenny og Lisa, som vi fant i veikanten ved siden av en buss som var brutt sammen. Derfra kom vi til aa holde sammen med dem de neste ukene.

Fra Iskander Kul gikk ferden baade sakte og usikkert mot hovedstaden Dushanbe. "Veiene" i Tadsjikistan er i en soergelig forfatning, og de 20 milene til Dushanbe tok over 7 timer. Det imponerende er hvilke biler som ferdes paa disse berg-og dalbanene av noen traktorveier; vaar favoritt var etterhvert den gamle "kommunistpartibilen" Volga, men det meste av Ladaer og andre saker med motor bakser seg over landets mange hoeye pass.

Dushanbe er er veldig groenn og utrolig trivelig by. Foruten strore loevtraer som gir etterlengtet skygge langs alle gatene, preges bybildet av store de store landcruisere til internasjonale hjelpeorganisasjoner (og for ikke aa glemme franske piloter i hotpants og Top Gun-flygerdresser...). Det virkelige eventyret begynte derimot da vi forlot Dushanbe og tok kurs mot Whakan Valley og Pamirfjellene i oest.

Med Afghanistan som foelgesvenn

Foerste etappe gikk til byen Kalaikhum der vi moette vaart reisefoelge for de neste dagene - grensen til Afghanistan. I Kalaikhum tilbrakte vi natten paa et chaikana (tehus) sammen med en gjeng tadsjikiske lastebilsjaafoerer paa vei til Afghanistan som var rause med baade vodkaen og roeverhistorier fra nabolandet. Paa turen videre mot Khorog hadde vi to foelgesvenner: grenseelven Panj som holdt Afganistan paa avstand til hoeyre og fjellsidene krydret med landmineskilt fra "gud-vet-hvilken-krig" til venstre...

Khorog er "hovedstaden" i den autonome GBAO-regionen (et av resultatene av borgerkrigen som fulgte i kjoelvannet av at det sovjetiske imperiet raknet og Tadsjikistan ble uavhangig). For aa kunne reise til GBAO maatte vi ha et eget "visum" som listet alle steder vi skulle besoeke, samt en rekke tillatelser og registreringer. Vi fylte paa med det vi (trodde vi) manglet av dokumenter og mat for de neste ukene, pakket vaar "machina" - vaar sovjetiske UAZ jeep fra '83 - og dro soerover mot nydelige Wakhan Valley.

Wakhan Valley er en laaang og vakker dal som Tadsjikistan deler med Afghanistan. De pakistansk-afghanske Hindu Kush-fjellene danner bakteppet, og grenseelven Panj loeper i bunnen av dalen og skiller lykke fra ulykke. Naa er denne delen av Afghanistan ganske stabil, men eselstiene og jordhyttene paa den afganske siden var like fullt en kontrast til den relative velstanden i form av (daarlige) bilveier og (noen ganger) elektrisitet paa den tadsjikiske siden. Wakhan Valley har vaert en viktig gjennomfartsaare siden noe av silkehandelen - og selveste Marco Polo - fant veien gjennom her for aarhundrer siden. Marco Polo beskrev dalen som "tre dagsreiser lang i hver retning". I dag er stroemmen av handelsvarer en helt annen enn silke. 80%!a(MISSING)v narkotikabeslagene som tas i Sentralasia tas i Tadsjikistan, men etter aa ha fulgt deler av den 1300 kilometer lange grensen mellom landene skjoenner vi hvilken utfordring man staar overfor. Et annet problem er at grensevaktene selv, 18-aaringer med Kalashnikover, er steinhoeye paa varene de er satt til aa beslaglegge...

Paa vaar ferd gjennom Wakhan Valley bodde vi hjemme hos utrolig gjestfrie tadsjikiske familier, gikk turer i fjellene og dynket kroppene i mineralrike varme kilder. Vi fikk ogsaa med oss et kort opphold paa et bitte lite sanatorium (der vi riktignok bodde i afghanske flyktningetelt) med "leger" i hvite frakker og kokkehatter. Og vi fikk ventet i veikanten. Det viste seg at vaar russiske UAZ ikke var saa "indestructable" som guideboken sier, og vi hadde en lang rekke med "chut-chut- reparation" (liten-liten-reparasjon) underveis. Vaar trofaste, lille kirgisiske sjaafoer Mehmet floey under panseret stoett og stadig, men beroliget oss alltid med at det tross alt bare var en "chut-chut", inntil han saa paa oss med soergelig blikk og sa "biiig reparation" rett foer vi satte over passet opp mot Pamirene.

Pamirene

Biiiig reparation ble utrolig nok unnagjort paa rekordtid og vi kunne fortsette ut av Wakhan-dalen, over et pass og inn paa Pamirplataaet. Plataaet ligger paa mellom 3500 og 4000 m.o.h., og veien som gaar gjennom dette ufattelig oede lanskapet ble bygget av sovjetiske militaeringenioerer i 1931 for transport av tropper og proviant til denne ytterste utpost i det forhenvaerende sovjetiske riket. Paa Pamir Highway er det baade asfalt og biler, noe vi hadde sett lite til paa vaar ferd gjennom Wakhan.

Vaart foerste moete med highway'en var ganske daarlig, ettersom vi ble flagget ned av KGB i det hjulene trillet inn paa asfalten.
- Documents! Da en fyr i joggedress og caps hoppet ut av en kinesisk bil som spydde ut daarlig europeisk techno trodde vi foerst det var en vits da han krevde aa see passene vaare. Da han paasto aa vaere fra KGB var det nesten saa vi saa etter de skjulte kameraene. Vi gjorde vel ikke akkurat vaart for aa lette paa stemningen da vi begynte aa be om legitimasjon og ga sterkt uttrykk for at vi betvilte hans autoritet. Det gjoer vi nok ikke neste gang. For ingen kameraer poppet fram og fyren var tydeligvis fra KGB og ettersom vi i foelge ham manglet en tillatelse til aa dra til innsjoen vi hadde planlagt aa campe ved maatte vi pent endre planer. En smule overrasket, og litt skremt av hvordan han hundset vaar kjaere Mehmet, rullet vi videre inn paa Pamir Highway. Endrete planer gjorde derimot lite, for Pamirene har et hvelv av skatter aa forsyne seg av.

Den neste tiden tilbrakte vi paa aapne sletter, langs groenne daler og opp og ned paa fjell. Vi campet i vaart kinesiske telt (etterhvert doept til sin russiske benevnelse "Kitai Palatka"), bodde i yurter (nomadiske filttelt) sammen med kirgisiske familier paa sommerbeite og noet ingentingheten. De nomadiske kirgiserne var vennlige og bekymringsloese og boed paa gulvplass i yurten, store smil, mange lange rare samtaler paa en blanding av russisk og kirgisisk og te, broed og ulike variasjoner av geite-og yakprodukter (yak=enormt stor ku som trives best over 3000 meter) i store mengder.

Det er veldig faa turister i Pamirene, ettersom det er baade langt vanskeligere aa reise i Tadsjikistan enn i de andre Sentralasiatiske landene og fordi en tur til Pamirene er et organisatorisk mareritt aa faa i stand. Det er likefullt ubeskrivelig vakkert og det stoerste hoeydepunktet saa langt paa turen vaar.

I Murghab, som er den eneste "byen" i Pamirene, feiret vi bursdag med boettevask, (litt) stroem og en flaske georgiansk roedvin som Lisa og Kenny hadde baaret med seg hele veien fra Dushanbe. Her ble vi ogsaa oppfordret av de som jobber med aa sette opp et oekoturismeprosjekt i omraadet aa klage til KGB paa maaten de hadde behandlet oss paa. Litt av plikt og litt for aa hjelpe fremtidige turister tok vi til pennen, men vi (Kenny) angret litt (mye) da brevet skulle overleveres til den lokale KGB-sjefen paa hans lydisolerte kontor... Vi fikk overraskende nok baade takk og unnskyldninger tilbake og loefter om at techno-offiseren skulle refses. Ha!

Neste etappe gikk gradvis mot den kirgisiske grensen med nye yurt- og teltopphold (her oppdaget vi at vaart billige Kitai Palatka foretrekker hagl fremfor regn og snoe), blant annet ved innsjoen Karakol paa 4000 m.o.h. Her hadde vi fantastisk og fryktinngytende utsikt mot Pamir Alay Mountains og Peak Lenin. Den tid den sorg....

Et kort (og kjipt) moete med Kazakhstan

Vel gjennom en haandfull grenseposter (denne gangen i form av rustne oljetanker!) var vi omsider i Kirgisistan og noen pass senere i byen Osh der vi tilbrakte noen dager med aa frotse i elektrisitet, dusj og mat basert paa annet enn yak. Vi fortsatte etterhvert rett gjennom landet dro pa noe som skulle vise seg aa vi en snarvisitt til Kazakhstan. Egentlig ganske synd aa tilbringe saa liten tid som vi gjorde i Borats hjemland, men Almaty tok dessverre lysten fra oss: Dyrt, trafikkert, forurenset og veldig russisk. Vi likte rett og slett hverken Almaty eller folkene der og roemte opp i fjellene til skoeytebanen Medeu og skistedet Chimbulak, men da vi etter fem dager i landet enten maatte registrere oss for aa fortsatt vaere der lovlig eller forsvinne, fulgte vi hjertet. Vi forsvant.

Vel tilbake i Kirgisistans hovedstad Bishkek har vi nettopp hatt to dager i Ala Archa-fjellene soer for byen og satt Kitai Palatka paa nye proever. Naa venter vi spent paa at Kristin Hansen skal komme og tilbringe de neste to ukene sammen med oss. Vi gleder oss!

---

Comments

[Stein R.]

airag?
Hei igjen. Fint med livstegn. Den yurten lignet veldig på en gehr. smakte yak-produktene like godt som airag og hesteost? Høres ut som landskapet til tider også kan ligne på Mongolia. -"Hva var det!?" -"Det var noen ved glidlåsen!" Minnene strømmer på :) Håper teltovernattingene går bra, uten mistenkelige lyder utenfor og lys på teltduken! Ønsker dere en god tur videre!