Da Nang - Hoi An

---

19/20. januar

Vi begynte ferden videre fra Saigon kl. 05:30 på morgenen.<span> Vi skjønte jo at vi ikke ville få noen frokost så tidlig på dagen så vi hadde spurt om muligheten for en aldri så liten matpakke. Ved avreise fikk vi overrakt hver vår breakfast box .



Det var en liten drosjetur ut til flyplassen og 50 dong fattigere (ca.14,-).
Da det var veldig fult på flyet måtte vi reise på business class, så det var bare å spasere på den røde løperen til innsjekkingen, gjennom VIP sikkerhetskontrollen og rett inn på en egen businesse lounge.
Matet der var ikke noe å skryte av så vi fant fram boxene fra hotellet. Se for dere alle de innfødte foretnings reisende koser seg med nudlene sine til frokost også drar vi frem matpakka. De syntes nok vi var noen merkelige vesen. Men vi Nordmenn er jo kjent for mattpakka vår!



Etter en times tid var vi klar for boording.. Etter en flytur på ca. 1 time var vi fremme i Da Nang. Deretter var det bare å sette seg i en drosje og be om å bli kjørt til Hoi An og hotellet. Sjåføren kjente ikke til hotellet og stoppet derfor på veien for å ta med seg en lokalkjent dame/kjæreste/elskerinne eller hva hun nå var! Hun klarte og få oss frem til rett hotell.



Hotellet var en oase beliggende helt ned til elva. Ble møtt av et hyggelig vertskap og vist til rette i Bungalowen ”vår”. Hotellet er lite (22 rom) og helt nytt. De sliter nok litt i oppstarten så det er kun vi og et par til på hele hotellet. Dette har sine fordeler og baksider. Baksiden er at hotelleieren ønsker å ”spre det god ryktet” om gjestfriheten til hotellet. Dette gjør han ved å by alle de 4 gjesten på en aldri så liten kveldsdrink/øl. Og det er ikke snakk om litt øl.. det skal drikkes hele tiden og fortest mulig. Innimellom drikkinga skal det spises.. spiser vi ikke nok tar han gaffelen og henter litt mat fra serveringsfatet og omtrente dytter det inn.
Mannen kan ikke et kløyva ord engelsk men vi har skjønt at her skal det drikkes mye fort og at han er kommunist.Han har et par døtre (som ikke er kommunister) som jobber på hotellet, de kommer innimellom og tolker på dårlig engelsk. <span> I grunnen en merkelig skrue!



I kveld har vi sneket oss inn igjen.. han mente vi måtte fortsette festen i kveld!<span> Det andre paret er oppi flere fyllefester på husets regning og de syntes det holder for en stund.
De er for øvrig et hyggelig kunstner par fra USA. Hun er maler og han er skulptør.



Når det gjelder Michael og gjenglemte og mistet eiendeler så har han så langt kun mistet brillene sine.. og ja det var et par fra optikeren – ikke Nillebriller!<span> Vi får satse på å kjøpe et par nye i Thailand når vi kommer dit på slutten av ferien. Enn så lenge har han et par han har fått kjøpt hos den lokale optikeren borti gata.

---