Kairo

---

Dag 292 - 294.

I gaar hadde Eirik snakket med Nasser paa telefonen og sagt at vi ville ha frokost kl 07, og at vi reiste fra leiligheten mellom halv aatte og aatte. Da Zedan fikk beskjeden videre fra Nasser, var det blitt slik at vi skulle reise kl 07 - saa vi maatte ha frokost i god tid for det. Litt for 06.30 ble vi derfor vekket av at det ringte paa doren.

Nadie ble litt fortvilet da hun saa hvor lite frokost vi spiste, men godtok forklaringen vaar paa at det var for tidlig aa klare aa spise saa mye.

Jane hadde kjopt et par sandaler i skinn paa markedet i Luxor, og tanken var aa bl.a. bruke sandalene paa turen til Azwan. Hun fikk derimot saa masse gnagsaar paa taerne av de at det var umulig aa ha de paa - de hadde blitt liggende igjen i leiligheten. Jane saa at Nadie gikk med noen slitte plastsandaler, og at hun brukte omtrent samme storrelse i sko som henne - saa hun spurte derfor om hun ville ha sandalene. Det virket ikke som om Nadie helt skjonte at hun skulle bare faa saa nye sko, men lyste opp og spradet rundt i rommet for aa vise hvor fint de passet. Hun forsvant for noen minutter og kom tilbake med en liten flaske med parfyme til Jane. Da vi skulle reise ble det mye klemming fra Nadie - som vi hadde faatt best, og god, kontakt med.

Vi reiste litt for aatte, og da vi kom ned til Nilen saa vi at den store baaten akkurat hadde lagt fra kai. Vi tok derfor en av de smaa baatene over til Luxor, og gikk til togstasjonen. Fra en liten kiosk utenfor togstasjonen kjopte vi med oss et par vannflasker og en liten pose chips til turen. Det var ikke lett aa se hvilken vogn vi skulle paa, saa vi maatte sporre en annen som skulle med toget. Da klokken var 09.15 rullet toget fra stasjonen - mot Kairo. Det var ikke mange andre passasjerer paa 1.klasse, kanskje 6-7 utenom oss.

Utpaa formiddagen begynte det aa bli forholdsvis varmt paa toget, iallefall i vaar vogn, og aircondition virket ikke. Det var en kar fra “kafeen” som gikk og solgte smorbrod, brus og snacks. Han spurte oss flere om vi ville ha lunsjpakke, men vi sa at vi ville gaa til kafeen og spise der - slik at vi fikk bevegd litt paa oss. I 15-tiden gikk vi gjennom de andre vognene og fram til kafeen - som viste seg aa vaere en disk paa 1,5 metermed 4 barkrakker til, og det ble tydelig brukt som roykerom. Vi fant fort ut at vi heller ville spise lunsjen i kupeen vaar allikevel, og bestilte derfor 2 lunsjpakker - som skulle leveres til oss naar de var klar.

Det slo oss at det ikke saa ut som om det var saa stor forskjell paa 1.,2. og 3.klasse. Setene virket litt mer slitt paa 2 & 3.kl, og de hadde det tilogmed svalt og deilig - i motsetning til de naermere 40 gradene som det naa var kommet opp til paa 1.kl. Det var flere av de som hadde billetter paa 1.kl som hadde funnet seg ledige seter i de andre vognene.

Lunsjpakken var storre enn vi hadde sett for oss; skiver med kjott (som minnet om torr oksestek), ris, salat, brod, poteter, eple, brus og kake.

Utpaa ettermiddagen, ikke saa lenge etter at vi hadde spist, var varmen i kupeen saa uutholdelig at vi gikk fram til 2 ledige seter paa 2.kl. Sekkene vaare ble laast inn paa oppbevaring. Etter noen timer kom det paa et par som hadde billetter til setene vi satt i, saa vi ruslet tilbake til vaare egne seter istedenfor aa hoppe fra sete til sete hver gang det kom paa flere folk. Heldigvis var temperaturen begynt aa synke.

Vi hadde studert kartet i Lonely Planet for Kairo at det var noen overnattingssteder “Down Town” som ikke var saa altfor dyre, og det saa ut som om det ville vaere greit aa gaa av toget i Giza for saa aa ta metroen til Sadat (Midan Tahrir). Det var ingen informasjon ved noen av stoppene underveis, og plutselig ser vi et skilt med Giza paa naar vi ser ut vinduet. For seint, for toget var allerede begynt aa kjore videre. Vi gjorde oss klar til aa gaa av paa neste stopp, som viste seg aa vaere et bedre alternativ enn det vi opprinnelig hadde bestemt oss for. Neste stopp var Ramses stasjon, og derfra tok vi metroen 3 stopp - til Sadat (Midan Tahrir).

Klokken var naa blitt 23, og vi var begynt aa bli trotte. Vi sto et par minutter ved metrostasjonen for aa orientere oss, og se hvilken vei vi skulle gaa for aa komme til hotellet vi hadde sett oss ut fra Lonely Planet. Da vi sto der kom en kar bort og spurte om vi trengte hjelp. Han forklarte oss hvilken vei hotellet var, og sa saa “tilfeldigvis” at han skulle samme retningen saa han kunne gaa med oss. Mens vi gikk kunne han informere om at han visste om et sted som var bedre og rimeligere enn det vi hadde valgt - ville vi se dette forst? Dette er en ganske vanlig “felle”, og vi vet at hvis vi velger det han anbefaler - maa vi ogsaa betale kommisjon til vedkommende (skjult inn i romprisen). Siden det var saapass seint, og vi visste at det andre ikke var langt unna, sa vi allikevel ja til aa se paa hotellet.

Det var 4 etasjer aa gaa opp, og Jane forbante litt at vi hadde tatt med saapass mange boker - som vi hadde planer om aa bytte ved forste anledning. Rommet virket greit, prisen lavere enn det andre, saa vi sa at vi kanskje ble en natt, kanskje flere. “Hjelperen” vaar tok turen etter aa ha faatt noen penger stikkende i haanden av resepsjonisten. De hadde en hoylydt diskusjon, helt tydelig over hvor mye han skulle faa - det er sikkert slik at de faar en viss sum pr overnatting, og at vi ikke var sikker paa hvor lenge vi ville bli gjorde det sikkert ikke enkelt.

Tirsdag morgen spiste vi frokost paa rommet. Eirik var blitt daarlig i magen i lopet av natten, saa vi holdt stort sett “fortet” denne dagen - med unntak av noen smaaturer rundt i omraadet.

Onsdagen var Eirik saapass bra at vi bestemte oss for aa gaa paa det Egyptiske Museum. Det er kun 5-10 minutter aa gaa til museet fra hotellet. Paa veien ble vi invitert til bryllup - det var en kar som var saa glad for at datteren skulle gifte seg imorgen, og i en bisetning fortalte han at han hadde butikk. Hadde vi lyst paa en kopp te? Da vi provde aa takke nei, fikk vi beskjed om at det var fornaermende aa si nei paa en slik en lykkens dag. Han geleidet oss 50 meter til en butikk som onkelen drev, som hadde suvenirer og parfyme. Da vi hadde faatt teen ble vi sittende igjen med onkelen, mens han andre dunstet vekk. Vi “maatte” lukte paa ulike parfymer, og onkelen ville vite hvilken vi likte best - vi skulle faa en veldig bra pris siden det var bryllup imorgen. Jane sa gjentatte ganger at vi ikke skulle kjope noe parfyme (verken 1000 ml, 200 ml eller 10 ml...), og da vi takket for teen og oppmerksomheten - og onsket lykke til med bryllupet - var det en snurt onkel som sa hadet til oss. De hadde nok sett paa oss som “lett bytte”, at vi ville fole at vi maatte kjope noe naar vi forst hadde kommet inn i butikken.

Vi hadde hort at trafikken i Kairo var helt ekstrem, og at det til tider var utrolig vanskelig aa krysse gater. Da vi skulle til aa utfordre oss selv til aa komme oss over veien (med 5 filer hver vei) for aa komme til museet, kom en politimann bort til oss og geleidet oss mellom bilene. Det var helt tydelig at de var utplassert for aa gjore det trygge for turistene aa komme seg til museet. Kanskje det var paa grunn av tiden paa dagen - vi folte ikke at trafikken var saa mye verre enn f.eks Damaskus eller Buenos Aires. Men for all del, det er med “livet” som innsats. Og har man forst tatt steget ned fra fortauet og ut i veien, er det “bare” aa gaa maalbevisst og sikker over - ingen rom for noling.

Vi hadde kun tatt med oss reisehaandboken til museet, for vi hadde lest at kameraer og videoapparater maatte leveres til oppbevaring siden det ikke var lov aa ta bilder inne. Alt man hadde med ble gjennomlyst, og alle mennene ble kroppsvisitert (ingen kontroll av jentene).

Det Egyptiske museet skal vaere et av verdens mest spektakulaere og viktige museum for gammel historie. Her finner man store deler av det som ble funnet i Tutankhamans gravkammer, som er et av de mest populaere gravkammerne i Kongenes Dal (man maa ha ekstrabillett i Kongenes Dal). Det er den eneste graven som er funnet intakt. I tillegg kan man i museet se mumier, juveler, klaer, statuer, sarkofager, leker, krukker, dyremumier mm fra Egypts lange historie.

Vi hadde blitt anbefalt aa bruke 2 dager i museet siden det var saa mye aa se. Vi brukte mest tid paa aa se skattene fra Tutankhamans grav. Deretter gikk vi systematisk gjennom de fleste delene av museet - det var vel kun de kongelige mumiene vi ikke fikk med oss (vi maatte ha kjopt ekstra billett til det). Etter nesten 4 timers vandring i museet folte vi at vi hadde faatt med oss det meste, og beina begynte aa bli omme etter traakking paa hardt underlag - men det var vel verdt det!

Paa kvelden gikk vi paa leting etter en kinesisk restaurant som skulle vaere ca 5 minutter fra hotellet, for Jane hadde faatt saa lyst paa kinamat. Etter aa ha gaatt rundt i alle gatene i omraadet rundt hotellet uten aa finne restauranten, ble det til at vi valgte en annen restaurant. Maten smakte veldig godt, men prisene var hoye og noe saann som service hadde de nok ikke hort om.

---

Comments

[merethe]

I "gamlalandet" skinner solen, varmt og godt - snev av sommer! Nå gleder jeg meg til backgammon og rødvin;) Og jeg regner med at dere stiller:) Tusen tusen takk:)