Advertisement
Published: January 28th 2009
Edit Blog Post
Hotellnoklene
Den eneste nokkelen som var vekke var vaar - det eneste rommet som var i bruk. Dag 220 og 221. Under frokosten kom i i snakk med et amerikansk par, som hadde vaert i Syria og Libanon for Tyrkia. Han hadde tidligere vaert noen maaneder i Jordan ogsaa. Det var en positiv opplevelse aa treffe noen amerikanere som snakket i et normalt toneleie, og som i vaare oyne virket helt normale. Vi satt en god stund og snakket med de. De hadde reisehaandbok for Tyrkia (som vi saart savnet siden vi kun hadde for Midt-Osten) og Syria & Libanon. Siden de ikke trengte bokene lenger, fikk vi kjope begge to. De ga oss anbefalinger om overnattingssteder, og ting vi burde tenke paa med tanke paa buss - det var noen busselskaper som solgte turer til et sted, men saa viste det seg at man i tillegg maatte kjope overgangsbillett, til en annen buss som skulle helt fram.
Paa fomiddagen gikk vi tilbake til postkontoret for aa poste noen kort og en konvolutt med diverse brosjyrer som vi ville ta vare paa. Da vi kom inn doren paa postkontoret kom en vakt mot oss og spurte om han kunne hjelpe oss. Da Jane svarte at hun ville poste et par ting, viste han hvilken luke vi
Resepsjonen
Paa hotellet. maatte gaa til. Vi hadde tatt paa for lite porto paa konvolutten, saa det fikk vi ordnet med det samme. Vi spiste lunsj paa Turvan - miks grillkebab med brod, ris og salat til. Vi satt en stund aa snakket med de etter maten, for vi gikk tilbake til gjestehuset. Der var vi i en liten time, snakket med andre gjester - for vi gikk ut igjen, til North Shields, for aa se Manchester United spille mot Bolton. Det ble ogsaa vist andre kamper i Premier League, og puben var full av folk. Stemningen okte jo lenger kampene hadde vart. Vi var tilbake til gjestehuset kl. 19.30.
Sjaaforen som skulle kjore oss til bussen paa bussterminalen var allerede kommet, selv om han egentlig ikke skulle hente oss for kl. aatte. Han hadde det veldig moro med aa spille hoy musikk i minibussen, og vi hadde medlidenhet med hoytalerne som tydelig holdt paa aa vrenge seg. Vi kjorte rundt i gamlebyen for aa hente de andre som skulle vaere med bussen. Bussen gikk ikke for kl. 21.30, saa vi ble sittende paa terminalen aa vente i nesten en time. Mehmet, sjaaforen, gikk fra og til og snakket litt med oss
mens vi ventet. Han hadde det goy med aa prove aa uttale ordene som Jane hadde fylt inn i kryssordet hun holdt paa med. Det var ikke toalett paa bussen, saa det var viktig aa faa gaatt for vi kjorte. Siden Jane ikke visste hva som var dame- og herretoalett, satt hun og fulgte med paa de andre hvor de gikk. Det var kun menn som gikk, og de brukte begge toalettene, saa det ble til at hun valgte det som var naermest (typisk for terminaler: uten papir, og stinket piss) - og det var dametoalettet, fant hun ut seinere.
Bussen gikk naar den skulle, og 2 timer seinere ankom vi fergekaien i Eceabat. Vi kjorte rett inn paa fergen, men vi kunne ikke hore paa motoren naar den gikk fra kai - men vi var iallefall framme i Canakkale kl. 00.20. Bussverten gikk med jevne mellomrom og sprayet godlukt paa gulvteppene, og etter at vi hadde faatt te/ kaffe fikk vi desinfiserende godlukt til hendene. Bussverten var veldig noye med at det skulle lukte godt i bussen, men selv eimet han sur svette, stakkar.
I 07-tiden om morgenen fikk vi te/ kaffe igjen og en liten marmorkake.
Ca. kl. aatte var vi framme i Kusadasi (omtrent 20 minutter etter vi hadde vaert innom Celcuk). Eirik ringte til Ali, paa Hotel Panorama, slik at han kunne hente oss paa terminalen. Hotellet var iskaldt, og vi fikk rom i 3. etasje. Det forste vi gjorde da vi kom paa rommet var aa slaa paa varme paa airconditionen. Rommet var forholdsvis stort, og det ville gaa lang tid aa faa raaheten ut av sengene (3 enkeltsenger) og veggene. Vi gikk over veien og kjopte noen brodringer med sesamfro paa (veldig populaert i Tyrkia og Hellas), som vi spiste i resepsjonen - hvor de hadde straaleovn paa. Hotellet har 32 rom, og vi var de eneste gjestene.
Vi var sovnige etter bussturen og ville prove aa sove litt. Vi pakket paa oss ullundertoyet, og hadde aircondition paa fullt. Eirik fikk sove et par timer. Vi gikk for aa spise lunsj paa en restaurant som Ali anbefalte, Kings Place, nede ved havnen. Ogsaa der var vi de eneste gjestene. Det ble umiddelbart satt fram en straaleovn slik at vi skulle ha det varmt. Vi fikk vite at han kun hadde aapent, for aa ha noe aa bedrive tiden med naa i vintermaanedene. For aa gjore det enklere for han bestilte vi det samme - spaghetti bolognese. Porsjonene var kjempedigre og smakte veldig godt.
Vi gikk rundt i gatene for aa bli litt kjent med stedet, men det var storst andel av stengte butikker. Kusadasi er et typisk chartersted fra april til september. Man kan se over til den greske oyen Samos, og det kommer mange grekere over for aa handle. Vi saa en Dielselbutikk som hadde salg - 50% paa alle varene i butikken. Eirik ville se etter en bukse til, men endte opp med aa skifte ut den gamle jakken sin. Etterpaa saa vi etter et sted som viste engelsk fotball. Eirik trodde at Liverpool skulle spille idag, men da vi kom til en pub hvor de viste fotball - viste det seg at Liverpool ikke skulle spille for imorgen (kl. 22). Paa vei tilbake til hotellet kjopte Eirik seg en ny T-skjorte. Vi var en stund nede i resepsjonen, drakk te og gjorde et forsok paa aa ha konversasjon med de som jobbet der (2 eiere og en ansatt).
Advertisement
Tot: 0.112s; Tpl: 0.01s; cc: 10; qc: 49; dbt: 0.0626s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
erna
non-member comment
Kaldt
Hei igjen! Såg ut som om det var litt kaldt. Men koselig allikevel. Det er også godt at det er stille og rolig, få turister på denne tiden. Take Care... ha det fortsatt fint. Klem fra mamma/Erna