Uyuni, dag 3 - Kan det bli vakrere ?

---

---

Når du vekkes kl 03:30 og du kommanderes rett inn i bilen uten frokost så er det bare lillehjernen og kroppens mekaniske funksjoner som fungerer. Det var stille i bilen de første to timene. Så rødmer det i horisonten, og solen kommer opp. Jeg sa Stopp til Elias, og fikk tatt et par bilder av soloppgangen. Den er helt oppe på under fem minutter her nede. Så sier han: Vær rask, geysirene er rett der nede. Du vil vel rekke geysirene i soloppgangen?

Han kjørte som en villmann 400 meter nedover steinene, og vi har vel aldri vært raskere ute av bilen før. Geysirenes grå røyk var prektig mot den rødgule himmelen. Vi betraktet geysirene fra alle kanter inntil lyset falt på, og var enige om at Elias hadde beregnet tiden meget bra, det gjorde allikevel ikke noe at vi måtte stå så tidlig opp.

Så skjedde det oss også. Vi kom litt i utkanten av ørkensanden med den ene siden av bilen og sank nedi sanden. Det var umulig å komme opp. Vi fant noen flate lavasteiner og la under dekkene. Det hjalp ikke. Så la vi på flere lavasteiner, tappet luften ut av bakdekkene, og forsøkte på nytt. Bilen gjorde et hopp opp på sikker grunn, men det ene bakhjulet punkterte i hoppet.

Elias og Sylvia jobbet kraftig en stund, men de fikk ikke løsnet reservehjulet, som er heist opp under bakdelen av bilen. Det var for mye salt i låsemekanismen, men etter å ha helt på all colaen vi hadde i proviant for siste dag pluss to liter vann, fikk vi løsnet dekket, og resten gikk greit.
Her ute i ørkenen er du stort sett overlatt til deg selv.

Neste punkt på programmet var Laguna Verde, en innsjø som er grønn hele året grunnet mineralforekomstene i bakken. Vi stoppet noen minutter og tok noen bilder. Jeg merket at det etterhvert skal mer og mer til for å imponere. En grønn innsjø i dag er ikke hva det ville ha vært for noen dager siden. Bolivia er naturens og rekordenes land.

Det ble mange mil denne siste dagen. Vi var innom et par steinformasjoner jeg ikke tok bilder av .. jeg hadde liksom fått nok. Jeg skal heller ikke legge skjul på at jeg var passe trøtt etter tre lange, varme og høye dager. Men jeg husker godt at vi nesten havnet inne i en syklon når vi nærmet oss Uyuni. Syklonen føyk bortover i en voldsom fart, og det virket som den skiftet retning hele tiden.

---