Advertisement
Published: December 18th 2008
Edit Blog Post
Vi sa hade til Peru og reiste med bussen inn til Bolivia. For a komme inn i Bolivia matte vi gjennom tre ulike kontroller for deretter a ga til fots over grensa. Tenk om vi skulle gjort det hver gang vi dro til Sverige - da hadde det ikke blitt mange harryturer pa oss😉 Men det var fortsatt ikke over - vi matte deretter over et lite vann og da ble vi plassert i smabater mens bussen var floyt avgarde pa en "flatebat" med guiden var inni. Hun var Peruaner og Bolivianske myndigheter matte ikke finne henne - hun tjener penger i deres land ved a guide en gruppe - det kunne blitt trobbel vet du😉
Vel fremme i La Paz - en kaotisk by spor du oss. Alt fra kjott til bind til kornblandinger selges pa gata. Der sitter det tapre koner og menn som selger ulike varer. Beklager a si det, men illeluktende kjott som ligger i solsteiken pa et skittent bord mens hunder gar og lukter pa det, frister ikke vare mager hvertfall. Andre dag i La Paz besokte vi San Pedro fengselet. Det kostet 300 kroner a komme inn. Hvor etisk riktig det er a betale
Gammel dame i Potosi
Disse fargerike pleddene er typiske for Peru og Bolivia til a frakte saker og ting. Sandra kjopte selvfolgelig et pledd - trollbundet av de intense fargene. det de Bolivianske korrupte fengselsvaktene for a komme inn der, er en annen side av denne saken, men det var en opplevelse det ogsa. Inne i fengselet var det fri flyt av kokain og alkohol for fanger som sitter inne for a smugle nettopp dette. Det er ganske sykt a tenke pa prisen for disse stoffene innenfor murene er halvparten av det det er ute pa apen gate. 40 kroner betaler de for 1 gram kokain (30 pund i London pa gata - til sammenlikning). Prisen a betale for a smugle store mengder kokain, kan vare opptill 25 ar, mens et drap er 30 ar. Vi har desverre ikke noen bilder herfra, da det ikke var lov a ta med kamera inn.
Etter et par dager i La Paz med masse nye inntrykk, dro vi avgarde til Cochabamba. Et helt grusomt sted, det luktet soppel og dritt i gatene og det var generelt ikke noe hyggelig der. For de som husker de jentene som ble tatt med altfor mange kilo kokain i sekken til a ikke merke det, sitter i kvinnefengselet her i Cochabamba. Heldigvis var vi ikke her sa lenge for vi satte oss pa den verste humpete
bussturen vi noen gang har vaert pa. Kan ikke si vi sov sa mye denne natten nei. 2 tiden om natta stoppet vi pa et lite sted kalt Alquile hvor vi fant en meget lokal fest med meget lokale folk. Du kan tenke deg bestefedre som sitter og digger til Reggeaton og Meksikans pop som "pasame la botella" (send meg flaska). Ikke pent syn. Vi ble tilbudt en mindre fristende chicha (gjaeret maisol) fra en botte. Nei takk😉
Endelig fremme i Sucre, Bolivias offisielle hovedstad (La Paz er den finansielle). Sucre er en veldig sot by med kun 150 000 innbyggere. Ogsa kalt La Ciudad Blanca (den hvite by) som stemmer pa en prikk. Vi ble veldig glad i dette stedet, minnet meg litt om Sevilla mye pa grunn av den spanske arkitekturen fra kolonitiden. Det er disse marmorbyggene som gjor byen hvit. Herlig a komme hit etter Cochabamba. Vi dro og sa boliviansk folkedans en kveld og det var en flott opplevelse. Fin musikk, pene fargerike kostymer og interessante danser. Merker at spanjolene har vaert og herjet pa kontinentet da Flamencoen hadde sin innflytelse. Ellers ogsa preg av bade argentinsk tango og brasiliansk samba. Kvelden for vi skulle
reise til Potosi, forberedte vi oss med a se en fin film om solvminene i Potosi, til ettertanke om hvor utrolig heldige vi er i Norge.
Vel fremme i Potosi. Potosi ligger 4070 meter over havet og er verdens hoyest beliggende by i sin storrelse. Pga store forekomster av solv og andre metaller var dette en av de storste og rikeste byene i Sor- Amerika pa 1500-tallet. I dag er Potosi en liten og fattig by. Arbeidet i minene pagar fortsatt, hvor barn helt ned i 12-aarsalderen ma jobbe for a hjelpe familien okonomisk. Gruven er kjent som "fjellet som spiser menn", siden tre personer dor i gjennomsnitt per maned, enten av kvelning fra gasslommer, feildetonering av dynamitt, eller kolaps i konstruksjonene. Pga de store stovmengdene dor arbeiderne relativt tidlig av lungesykdommen silikosis. Det er et farlig og lite intektsbringende yrke. Verdien pa solv er sunket ned til en skjettedel og lonningene deretter. Tilbedning av djevelen - Tio, er det som skal bringe gruvearbeiderne lykke, bade for a unnga doden og a finne verdifult metall.
Mens Stefan dro til minene (siden jeg var pingle og ikke turte a bli med), var jeg pa Casa de la Moneda (mynthuset)
og sa hvordan de lagde solvmynter her i Bolivia - produksjonen stoppet i 1951 da det ikke lenger var lonnsomt a produsere internt i landet. Dagens mynter produseres i Spania.
Enda en lang og fantastisk busstur. Har aldri kjort pa sa darlige veier som i Bolvia, mellom byene finnes det lite asfalterte veier. Grus, sand og brostein er fine alternativer. Sandra provde a hore litt pa julemusikk over de sanddekkende fjellene uten hell med a komme i julestemning. Stefan derimot koste seg med a lage rokkesanger med resten av gutta. Vel fremme i Uyuni - byen som ligger ved roten av Salar de Uyuni (saltorkenen), ruslet vi rundt og tittet pa den forlatte orkenbyen.
6 desember startet turen fra Uyuni og ut i orkenen. Vi kjorte 4x4 cruisere - mye stov og darlig luft preget denne 3 dagers orkenturen. Forste dag var fantastisk, vi var vel enige om at Saltorkenen er noe av det peneste vi har sett pa turen til na. Blendende hvitt salt fra ende til annen og bla himmel. Kan minne litt om sno, men forskjellen er at det er en nydelig varm sommerdag og du har heller ikke ski pa beina. Helt supert for
Salar de Uyuni
Reisen gjennom orkenen Sandras del😉 Midt ute i saltorkenen ligger en liten oy som heter Isla Pescado (fiskeoya). En oy full av kaktuser, helt merkelig plassert, men vakkert sted.
Dag nummer to, bestod egentlig av masse kjoring og stov fra orkenen. Sa noen dode vulkaner, veldig pene flamingoer (men de lukter vondt) og til slutt en veldig pen Laguna Colorada hvor vi skulle sove. Vi var vel egentlig ganske slitne og lei alle sammen den dagen.
Men den siste dagen var igjen helt fantastisk. Stod opp ved 4 tiden om morgenen - kjorte avgarde mens sola stod opp, passerte hoyeste punktet pa turen var (5000 moh), og kl 5 ved soloppgang kom vi fram til noen fantastiske varmekilder. Minnet litt om Island, uten at vannet ble sprutet himmelhoyt, men damp og lukten av svovel er mye av det samme. Kanskje dette ogsa var penere enn Island? Ordtaket morgenstund har gull i munn har vi virkelig fatt oppleve pa denne turen. (Trodde aldri jeg skulle si dette her, sier Sandra). Stoppet ogsa ved Laguna Verde denne dagen som var helt nydelig - tre fantastiske dager med naturopplevelse.
Et par timer senere sa vi grensa til Chile. Vi gledet oss til a
komme ut av Bolivia - mest pga maten og konstant mageproblemer hos begge.
Advertisement
Tot: 0.071s; Tpl: 0.012s; cc: 8; qc: 50; dbt: 0.0465s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
Torbjørn
non-member comment
God jul!
God jul!! =)