à hjul med din vrede

---

28. mars

Etter at vi forlot Safranbolu har vi holdt et (etter forholdene) høyt tempo for å ta igjen noe av tiden som tarmtottene tok i innlandet. Vi hopper raskt bukk over trivialiter om små, halvinteressante kystbyer, men kan nevne at vi trolig har blitt omtalt i en veldig lokal avis i Kilimli, etter et hektisk og forvirret intervju som foregikk på tyrkisk med en tilfeldig forbipasserende som tolk. Videre ble vi stoppet av militærpoliti med saftblanderen i full snurr vest for Eregli. Heldigvis ville de bare prate om været (på fransk, som ikke er vårt mest flytende målføre).

Et par hunder kjedet seg også i den grad at de kom farende etter oss, og gjorde ganske kvalifiserte forsøk på å bite seg fast i Svines bakveske. Vi har etterhvert funnet ut at toppfarten på en middels hund er 30 km/t, så på flat vei klarer vi å parkere dem greit. Hvis ikke, er taktikken å stoppe. Da demrer det for dem at vi er mennesker, og de roer seg helt ned!

Det eneste som sÃ¥ ut til Ã¥ stikke kjepper i hjulene vÃ¥re pÃ¥ vei mot İstanbul, var Birgittes bakhjul. PÃ¥ vei mot Zonguldak begynte det Ã¥ vise symptomer pÃ¥ sleng sideveis. Siden vi har et dilettantisk forhold til kunsten Ã¥ rette hjul (som er sykkelmekanikkens ekvivalent til pianostemming), valgte vi Ã¥ se det litt an før vi begynte Ã¥ fomle med det selv. PÃ¥ tirsdag var det blitt verre, og begynte Ã¥ komme i konflikt med bakbremsa. Vi psyket oss opp til Ã¥ ta eikenøkkelen fatt, men oppdaget at hovedproblemet ikke var sleng - men at selve felgen bulet ut ved ventilen. İ et omrÃ¥de var felgen flere mm bredere enn normalt, og tok borti bremseklossene pÃ¥ begge sider samtidig. Vi valgte Ã¥ fjerne bremseklossene og satse pÃ¥ at felgen holdt seg OK til İstanbul. De neste to dagene utviklet skjevheten i hjulet seg til det ble en ganske sjøsyk opplevelse bÃ¥de Ã¥ sitte pÃ¥ sykkelen og Ã¥ se pÃ¥ den i bevegelse. Det sÃ¥ ut til Ã¥ bero pÃ¥ flaks om hjulet ikke skulle begynne Ã¥ subbe borti gaffelen.

Til tross for delvis tvilsom veikvalitet kom vi oss til bydelen Beykoz på den asiatiske bredden av Bosporos, og fikk buksert syklene om bord på en av de små passasjerbåtene som krysser stredet. Klokka 17.35 kunne vi trille i land vest for stredet. Vi var i Europa! Og etter et par hundre meters trilling var hjulet så skjevt at det begynte å subbe borti ramma. Tid for å finne første og beste herberge, og lete opp en god hjulbygger.

Kulturhistorisk bonuspoeng nr. 1: Det er visstnok pÃ¥ dagen 77 Ã¥r siden byen skiftet navn fra Konstantinopel til İblantinaudi. (takk til Mor Knive for historisk faktaopplysning!)

Bonuspoeng nr. 2: Navnet Bosporos kommer passende nok fra det greske 'Stedet der kua krysser'. İkke fordi at det har vært kjempekyr her, men pga en gresk myte. Guden Zeus var blitt tatt pÃ¥ fersken med en elskerinne, og pr øvde Ã¥ blidgjøre Hera med Ã¥ skape jenta om til ei ku...

Bonuspoeng nr. 3: İ flere hundre Ã¥r har det vært en polsk bosetning like utenfor İstanbul. Vi kom tilfeldigvisrett gjennom den pÃ¥ vei til Bosporos. Bare ta kontakt hvis dere skulle trenge en snekker i omrÃ¥det.

---

Photos

Forkastelig forkastning i felg
Slik skal ikke en felg se ut innenfra...

Asia sıer hadet til oss
og Europa ønsker oss velkommen.