Advertisement
Published: September 10th 2006
Edit Blog Post
002
Dass tilgjenglig uten sildrebasj... Kommer tilbake til den dramatiske overskriften noe senere i bloggen... Magesituasjon For aa ta opp traaden fra forrige blogg... Magen min ble ikke akkurat bedre ved ankomst Beijing. Lukkemuskelen min var i det velvillige slaget kan man si. Det rant faktisk i strie strømmer, og liter paa liter med hostesaft kom gjennom saftkokern. Det ble faktisk så ille at jeg måtte rulle meg en plugg av ris for å korke kringla mi. Det var enten å plugge meg selv eller å skifte underbukse hele tiden, og da valgte jeg å lage meg en bunnpropp. Det hele endte, som vanlig, paa sykehus. Sykehus i Asia er ikke som sykehus i Norge. Typisk samtale mellom pasient og lege: Hello mista, what u problem? My stomach is fucked up and the shit is pouring through me like water in a fountain... Okay mista, i give u insanly fucked up strong antibiotichs and sleeping medincine that puts u to sleep for 90 hours. U need any heroin to make u feel better? No, I'm swell. Thanks for asking... Men gud som det virker... 2 tabletter og 20 timer paa oeye og det hele var tett som hue til Valgerd...
Trafikk Foelgende regler gjelder
001
Dass tilgjenglig med sildrebasj... for bruk av horn i trafikken i Asia:
Du skal baerte naar:
- Det er en hindring i veien
- Det ikke er en hindring i veien
- Det kan komme til aa komme en hindring i veien
- Naar det er roedt lys
- Naar det er groent lys
- Naar noen kjoerer forbi deg
- Naar du kjoerer forbi noen
- Naar noen kommer i motsatt kjoerebane
- Naar du ser et dyr eller menneske langs veien
- Naar du svinger
- Naar du gasser
- Naar du bremser
Vi hadde foeroevrig to artige opplevelser i trafikken i dag. Har leid oss en hello-mista-u-wanna-rent-motobike som vi har fartet litt rundt med. Veinettet i Phu Quoc bestaar for det meste av grus, og det tok sika kvatte foer vi punkterte med sykkelen vaar. Uheldigvis var vi da sika kvatte med hello-mista-rent-motobike fra noe som i det hele tatt lignet paa en by, heldigvis er det ganske vanlig aa punktere i Phu Quoc, saa vi fikk raskt hjelp fra naermeste nabo. Naboen bodde foerovrig i et blikkskur og hadde 300 hoener flygende rundt bena vaare. Reperasjonskostnad: 4 kr.
Episode nummer to skjer da en schwaer jaevlig lastebil
003
Dalai Lama maatte selvfoelgelig dra til Ulan Bator akkurat naar vi skulle dit... Uansett oensker vi han: a long live..??? kommer i mot oss paa grusveien. Jeg klemmer inn forbremsen paa motobike for aa unngaa krasjings. Gunn Marit og Christian vil da selvfoelgelig stoppe rett frem, mens motobike vil stoppe ut i geografien. Motobike vinner.
Staus: kutt i leggen til Christian, mye banning fra Gunn Marit, et stykk vridd motobike.
Rundstjaalet Vaar vaerste frykt var plutselig virkelighet... Det hele begynner med at shampoen i dassmappa til Gunn Marit velger aa eksplodere i luften mellom Hanoi og Saigon. Etter mye banning (til Gunn Marit aa vaere) legges alt i mappen til toerk paa badet paa hotellet vaart, som foroevrig er blant de aller beste i Saigon. (Denne opplysningen er ikke for aa skryte, men for aa poengtere at vi var relativt trygge paa aa forlate rommet med verdisakene vaare liggende igjen utenfor safen.) Vi gaar altsaa for aa spise frokost om morningen. Verdisakene vaare, inkludert pass, penger, kredittkort, flybilletter, videokamera, fotoapparat, klokker og smykker, ligger spredt i rommet i kjent Gunn Marit og Beck stil. Frokostkonsumeringen, som foregaar paa hotellet, tar ca. 40 minutter. Tilbake paa rommet tar det 30 sekunder foer Gunn Marit merker at et av smykkene hennes er borte.
Beck: - Slapp av rotehue, det ligger sikkert 003
eeeh... Gunn Marit, hvor er vannflaska? Du er foroevrig djevelsk vakker... i baann av sekken din...
Gunn Marit: - Ja men, ja men... jeg er sikker paa at jeg la det til toerk sammen resten av det shampoo-marinerte dassmappeinnholdet. Beck: (
noe ironisk)
- Da foreslaar jeg at du ringer resepsjonen og anklager vaskedamen for aa rundstjele oss mens vi spiste frokost... Gunn Marit: - Klokkene mine er borte ogsaa... Beck: - Ta deg en pille og slapp av litt du... Skal finne sakene dine jeg... For aa gjoere en kort historie lang... Det tok ikke lang tid foer jeg merket at det ikke bare var smykket og klokkene til Gunn Marit som manglet. Pass, penger, kort, videokamera og egentlig alt av verdi var borte. Skal love dere at det er en ganske kjip foelelse naar du innser at du er robbet for alt som betyr noe. Jeg ringer selvfoelgelig resepsjonen med en gang og skjeller ut alt og alle. Det maa jo ha vaert en med tilgang til rommet som har robbet oss... Naar resepsjonisten endelig slipper til, etter min utblaasning, faar jeg foelgende beskjed: Vaskehjelpen oppdaget at verdisakene deres laa stroedd over hele rommet, og la derfor alt i safen deres....... Ups!
Naa ...er vi som nevt paa Phu
003
Maglev toget fra Shanghai sentrum til flyplassen... Qouc Island helt syd i Vietnam. Etter en noe strabasioes ferie saa langt, har vi valgt og gire mange hakk ned og skjemme oss bort litt. Bor paa en resort som heter
La Veranda. Servicen her er noe overdrevet kan man si. Proevde aa endre vinkelen paa solsengen min selv her forrige dagen... Det ville de ikke ha noe av. Blir her i 4 dager til foer vi smetter videre til Bangkok. Snakkes da.
PS! Gunn Marit er i ferd med aa legge ut en noe mer serios variant av bloggen.
Advertisement
Tot: 0.076s; Tpl: 0.01s; cc: 6; qc: 43; dbt: 0.0355s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
Hanne-K
non-member comment
Fantastisk!!!!
Jeg ler så jeg gråter her nå! Moro å følge med dere på tur. Nyt den siste uken:-) Ses snart. Klem H-K