Amritsar – The Golden Temple!

---

Reisen til Amritsar var vårt førtes møte med Indiske busser. Nei - det er vel ikke helt sant! Reisen til Amritsar var vårt første møte med livet på innsiden av Indiske busser. For fra det øyeblikket vi plantet føttene våre på Indisk jord har vi hatt ett, skal vi si aktivt (?), bekjentskap med disse rustene, hullete, relativt kræsja rullende monstrene. ”Aktivt” i den betydning at vi ved synet av en buss umiddelbart i ren panikk løper i motsatt rettning, hoppende over enhver hindring, det ene øyeblikket en syklende rikshaw deretter en sovende hund, for til slutt, med hamrende hjerte og forhåpentligvis livet i behold, å havne trygt på motsatt side av autværnet(de få gangene det faktisk er et autoværn), en jordvoll eller en bekk. Dere ser, Indiske busser kan være litt voldsomme og er værd å ha respekt for, de er store kjører som om de eier veiene, noe de i og for seg delvis gjør. Etter det vi har blitt fortalt har statlige buss sjåfører ett litt annerledes annsettelsesforhold når det gjelder fohold til loven. Buss sjåfører, ansatt av staten (vel å merke), kan visstnok ikke bli dømt for noe, i buss kjøring sammenheng (selvsagt)uansett om de kjører på mann eller ku. Sa de kjører på veien (og noen ganger litt utenfor veien) som gærninger, mens vi krysser fingrene og håper på det beste! (På den positive siden: Som passasjer har vi jo nå en fordel med denne villmannskjøringen - en kommer iallfall raskt frem!)
Klokken var 6:40 en tidlig tirsdag morgen da vi trøtte steg om bord i bussen som skulle bringe oss fra Chandigarh til Amritsar. APS sa farvel, etter å ha sjekket at vi hadde penger, pass, niste, alle mulige telefon nummre pluss løfte om at vi ville ringe så snart vi var fremme. En skikkelig hønemor! Førsteintrykket av bussen var helt greit, som en nedslitt norsk rutebuss. Det var før vi pusta inn.........her var det ingen tvil... oduren i bussen var “spy a la parfyme” (altsa, spy dekket over med en god dose parfymespary), herlig! Og her skal vi tilbringe de neste 5 timene! Da bussen var stapp full og air condition’en startet kunne vi endelig puste igjen. Vi lente oss tilbake og trodde det værste var over, lite visste vi om at Indere foretrakk å reise i minus 10 grader Celsius, veien var et stort krater og TV’en (vi var så heldige å ha i bussen) spilte en Bollywood film så høyt og sjingrende at det nesten var umulig å kommunisere. Men billig, det var det, og vi kom kalde men helskinnet frem utrolig nok til riktig tid, så det var da ikke så ille like vel! Må bare huske på soveposen til neste buss tur, og kanskje det ikke er en så dum ide å investere i en ull lue, selv her i India!
Vi hopper av bussen i det vi håper er Amritsar. Første gang (foruten vår lille utflukt i Chandigarh) på egenhånd i dette store landet, som er så utrolig annerledes enn alt vi er vant til.
I det øyblikket vi stiger ut av bussen kommer hundre og ørten Rickshaw sjåfører (syklende taxi) bort for å sikkre seg jobben. “30 Rupies”, “20 Rupies”! Vi ser på Lonely Planet kartet, ca 2km, vi kan gå 2km, trenger ikke kaste bort 20 Rupies på det. Vi takker nei og begynner å gå..... litt usikkre på hvilken rettning......litt til høyre......eller var det venstre....regner litt i hode på hvor mye 20 Rupies egentlig er: 2 kroner og 80 øre. 2 kroner og 80 øre - vi planlegger altså å gå ca 2 km, hvis vi i det hele tatt velger riktig rettning, med to digre ryggsekker - for å spare 2 kroner og 80 øre!! Første Rickshaw sykkel vi ser flagges ned og vi ruller i vei mot “The Golden Tempel” 2 kroner og 80 øre fattigere!
“The Golden Tempel” imponerer like mye nå som da jeg for første gang besøkte stedet sammen med Neha og familien for 8 år siden. Tempelet, som sies å være forgyllet med 750kg gull ligger midt i ett hellig basseng. En motorsykkel mann, som vi møtte da vi vandret gatelangs i Amritsar på utkikk etter Pizza Hut, fortalte at han i flere år hadde hatt en kronisk lidelse, men etter a ha badet i det hellige vannet hver morgen, er han nå kurert. Har vannet magiske krefter, kan tro flytte fjell eller var det kun en tilfeldighet? Hvem vet, en hyggelig mann var det iallfall og jeg er glad han har blitt kvitt lidelsen sin!
Noe av det jeg likte best med “The Golden Tempel” er at troen deres virker så ”ekte”. Ulikt mange andre religiøse steder vi har besøkt, sa var det ingen her som forsøkte å tjene penger på religionen. Inngang er gratis, lagring av baggasje og sko er gratis, leie av hodeplagg er gratis, selv mat og overnatting er gratis både for troende og turister. Til og med da vi forsøker å legge igjen en liten pengesum i donasjons boksen blir vi gitt en liten gave i retur. “The Golden Tempel” er for meg et lite fredfylt hjørne av India der troende Siker gledlig deler sin religion med alle som ønsker å høre eller bare hvile øynene på dette vakre byggverket. Tempelet har også en dyster fortid, men la oss ikke gå inn på dette, på en vakker solskinns dag som i dag!
Etter å ha vandret oss ferdige i tempelet ruslet vi over til Jallianwala Bagh, en park til minne om masakeren som fant sted her 13 April 1919. 20 000 indere holdt en fredlig demonstrasjon denne dagen, da Britiske styrker, under general Dyer, åpnet ild og drepte 337 menn, 41 gutter og en baby. Vi la oss ned på gresset der denne grufulle hendelsen en gang hadde skjedd, og forsøkte å virke så u-Britiske som over hode mulig. Dette var ikke våre forfedres ondskap, ikke mine iallfall! Vi lå å halvsåv på gresset da tre gutter i 20 åra kom bort til oss. Kan vi ta ett bilde med dere? Jeg titt litt rundt meg. ”Oss?????”, sier jeg spørrende. ”Ja”! Så stilte de seg rundt oss og begynte a knipse. Knipse, knipse, knipse flere og flere mennesker strømmer til, og plutselig kommer en hel skoleklasse løpende mot oss, alle ville være med på bildet, bildet med oss. Det virka helt surrealistisk, her har vi rundt om 50 skole barn, noen tennåringer og noen unge menn som alle ønsker å være avbildet sammen med oss, to trøtte bleikinger, men vi smilte i vei, ikke hver dag en blir behandlet som en filmstjerne!

Da vi føte smilemusklene begynne og værke, og etter selv å ha knipset noen bilder av denne noe uvanlige situasjonen vinket vi adjø til Amritsar og våre nye venner der og la i vei mot tog stasjonen. Etter denne raske svippturen til nord India går turen videre med natt tåg mot Pushkar.

---

Photos

Amritsar Jallianwala Bagh Park
Taking photos with school children.