Advertisement
Published: October 15th 2012
Edit Blog Post
Siste dag med steiking av flesk er gjennomført. Aleksander er nesten svart og jeg ser ut som… ja, nesten slik jeg så ut før jeg dro. HVIT. Æsj. Hater å aldri bli brun, samme søren hvor mye jeg soler meg hjelper det jo ikke!! Men men, vi har hatt det helt topp her på Ocean Paradise Resort, total avslapping og bare kos.
For to dager siden var jeg å fikk aromaterapi av en av damene på hotellet, hun var utrolig dyktig. Jeg hadde fått en skikkelig låsning i nakken ett par dager før (mest sannsynlig etter aircondition på rommet) og denne verket fortsatt. Hun fikk myknet opp hele skiten å jeg er nå mye bedre. Hun børstet og flettet håret mitt til og med før hun var ferdig. Snilleste dama!! Det allerbeste med hele dama var når hun spurte hvor gammel jeg var, hun trodde jeg var 17-18 år og ble helt sjokkert når jeg fortalte at jeg blir 27 (HYSJ, ikke si det til noen) om to uker!! Hahaha, jeg kan leve lenge på den.
I dag dro vi på village tour. Dette er en arrangert tur via hotellet til en av fiskerlandsbyene i nærområdet her. Landsbyen ligger
25 min i gåavstand fra stranden på hotellet. I landsbyen bor der per i dag 3000 mennesker. Dette er et eget lite samfunn som lever av fiske og jordbruk, noen få jobber også som portører eller renholdere her på hotellet. Det er vondt å se så mye fattigdom som vi har sett i dag. Barna som bodde der kom springende etter oss og ville ha vannet vårt, begge flaskene vi hadde med ga vi til dem. Den ene jenta ville også ha sjalet mitt som jeg hadde kjøpt i forkant for å ha noe å dekke meg til med. Her er kleskoder for kvinner å når vi skal utenfor hotellområdet må jeg dekke til skulder og knær. Tiltross for fattigdommen har de allikevel bra, de har en livsgnist man sjelden ser hos oss europeere, de smiler, synger og tar livet som det faller seg. Ordet HAKUNA MATATA er flittig brukt. Vi kjenner utrykket best fra løvenes konge, men etter to uker i Afrika vet vi nå at dette ordet betyr ingen problem eller no worries., og det er akkurat slik vi opplever det også. Ved landsbyen fikk vi også se skolen deres og sykehuset. Skolen huser i dag 900 elever
fra 7-21 år, det lærer hovedsakelig engelsk, arabisk og swahili, men de har også andre fag som historie, biologi og lignende. Sykehuset er lite, men stort nok til å kunne hjelpe de som trenger det. Vi fikk se undersøkelsesrom, legekontoret og undersøkelsesrom for gravide. Det er fantastisk at de har et slik tilbud, men standarden er virkelig noe annet enn hva vi er vant til i Norge.
Nå er det tid for siste middagsmåltid, i dag er det Tanzania Aften. En flaske vin hører vel også med tenker jeg. I morgen reiser vi herfra om morgenen å setter kursen mot Stone Town, dette er gamlebyen i Zanzibar. Her blir vi i en natt før vi så smått begynner å sette kursen hjemover.
Advertisement
Tot: 0.354s; Tpl: 0.015s; cc: 9; qc: 52; dbt: 0.2897s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.2mb