Advertisement
Published: April 13th 2009
Edit Blog Post
Hei hopp!!
Haaper dere alle har kommet vel igjennom paasken uten aa grave dere ned i tide og utide, og at paaskeharen kom med fine, gule egg. Som et lite plaster paa paaskesaaret vil vi gjerne servere en ny blogg til morgenkaffen, og denne gangen har det guddameg skjedd baade litt av hvert og mer til!
Etter en bekvem og rolig flytur fra San Jose, Costa Rica landet vi Perus hovedstad Lima, forste stopp paa del II av vaart eventyr - Sor-Amerika. Vi hadde paa forhaand provd aa forberede oss paa et opphold i en skitten, kaotisk og kriminell by, og selv om dette ogsaa finnes i noen deler av byen tok Lima oss absolutt begge med storm!!
Vi bodde og tilbrakte mesteparten av vaar tid i en bydel ved navn Miraflores, som med sine frodige parker og store avenyer kunne minne om baade Paris og Barcelona. Lima kan ogsaa skilte med verdens neste storste fontenepark / -show, et vannvittig (pun intended) pink floyd-ish kaos som tatt ut fra Las Vegas. Noe av det beste med showet var dog at det virkelig var for folket - det fantes omtrent ikke turister der og barnefamilier fra de fleste sosiale
lag hadde spandert paa seg de 4 Norske kronene det kostet aa komme inn.
Det mest minnelige fra Lima skjedde derimot naar vi gikk en promenade langs stranden, og bestemte oss for aa slaa oss ned og ta oss en liter 0l paa "delings" (som oftest 70/30 fav0r Christensen). Paa denne anonyme lille strandcafeen satt nemlig Fem unge menn, kledd i hvite bukser, skjorter og med sleik i sveisen herifra til maanen og sang sm0rsanger inn i et Sony HandyCam.. Det tok ikke lang tid f0r managern i gruppa, en fresk dame paa ca 55 aar, kom bortt og spurte om de vennligst kunne laane Hanne...? De trengte nemlig en hovedperson i musikkvideoen sin! De neste 40 minuttene satt Hannemor omringet av 5 hvitkledde smorsangere med en teddybjorn i haanden 😊 Coming soon to a YouTube channel near you!!!! 😊
Vi bestemte oss f0r vi dro aa reise noe av tiden i Sor-Amerika med GAP Adventures i en organisert gruppe, litt for aa faa "ferie" fra aa organisere alt selv og ikke minst for aa presse mest mulig opplevelser inn paa vaar relativt korte tid paa kontinentet. I Lima m0tte vi gruppen vi skulle reise de neste 14
dagene med, 3 briter og 5 Australere, og sammen med de floy vi rett inn i tjukkeste Amazonas jungelen for aa hilse paa krypdyr andre herligheter 😊
Vi floy til Puerto Maldonado og tok herfra en motorisert kano oppover en elv i 5 timer for aa komme til jungle-lodgen vi bodde paa. Denne ble drevet av en ekstremt eksentrisk 60 aar gammel fransk dame og hennes lille "baby", den bleiekledde edderkopp-apen Francois. En lokal guide slepte oss noe motvillig inn i jungelen i tjukkeste morket, kun ifort ekstra store gummistovler som beskyttelse for all galskapen som bor der inne. Hoydepunktene var bl.a aa see gaerning-indianer-guide-mannen dra ut Taranteller store som f0ttene til Hanne ut av reirene sine, eller sprette uti elven og dukke opp med en baby-caiman (liten krokodille-aktig skapning) mellom hendene.. Usj, takke meg til stokkmaur og grevling gitt!
Etter Amazonas var det opp i hoyden, neste stopp Cusco paa 2900 moh. Etter 3 mnd med MYE god mat og god drikke og relativt sparsommelig med mosjon var det nemlig tid for Inka-Trail! Inka trailen er en tre dagers gaatur i inkaenes fotspor, paa vei til den "fortapte by" Machu Picchu. Turen er totalt paa 45 km
over litt over tre dager, noe som ikke er saa voldsomt mye, men man skal tross alt VELDIG hoyt opp. Hoyeste punktet, Dead Woman Pass, er paa 4200 moh!! Puuuuh!
Dagen f0r dagen fikk vi ogsaa en rundttur i Sacred Valley, et inka-omraade, samt besok til en bitteliten landsby full av bittesmaa indianerkvinner og llamaene deres. Natten f0r den store pilgrimsferd tilbrakte vi i en herlig liten by ved navn Ollayantambo hvor vi fikk ladet kameraer og lastet opp dagsekkene med proviant (Milkyway og Koka-blader..)
Vi var syv fra reisegruppa som valgte aa kjore paa med Inca Trail, og tiiidlig om morgenen Dag 1 ble vi kjort til KM 82, startpunktet for herligheten. Teamet vi fikk med bestod forresten av 1 stk rar liten guidemann, 2 kokker og 11 "Porters".. de sistnevnte bestaar stort sett av b0nder fra lokalomraadet som ett par ganger i mnd sper paa intekten ved aa L0PE(!) Inca-trailen med 30 kg paa ryggen.. det fungerte slik at de sprang i forveien, satt opp telt og ordnet opp, slik at oss slitne trekkere kunne komme til ferdigkokt suppe og nytrukket te... herlig!
Dag 1 av trailen gikk veeeldig greit, og vi tenkte begge at
dette kanskje ikke var saa fryktelig slemt? vi gikk kun 10 km og hadde omtrent ingen oppoverbakker. Dag 2 derimot..... puhhh... Opp kl 6 om morgenen, gaa fra 2900 moh til 4200 moh ilopet av 9 km... DET er myyye oppoverbakke det! Og etter det ca 5 km i nedoverbakke, i p0sregn. Herlig! Dag 3 var den lengste dagen, 16 km, men ogsaa absolutt den med de vakreste omgivelsene. Etter en vaat og veeldig kort natt stod vi opp kl 04.00 for aa komme fort til Sun Gate, hvor man visstnok skulle faa prima utsikt til Machu Picchu. Desverre var det et tjuuukt lag med taake naar vi kom frem der, saa to timers ekstremt rask marsjering var noe faanyttes.
Vel fremme til Machu Picchu var folelsen ekstremt deilig, til tross for at ruinene i seg selv laa godt gjemt bak en haug taake. Etter en liten time klarnet det heldigvis opp, og det majestetiske og myteomspunnede byggverket lyste opp i all sin prakt. Utrolig fascinerende!
Etter fire dager med vaate sko, suppe, teltsovn og MYE trasking var det godt aa komme tilbake paa hotell i Cusco, men gleden ble kortvarig da stakkars Hannemor hadde plukket opp noen
baselusker paa veien. Etter en voldsom febernatt ble lillemor hentet av ambulanse og lagt inn paa en slags klinikk, hvor tre forskjellige leger paa stotrende Spanglish kunne konstatere at smaa am0ber hadde flyttet inn i Hannemagen :-(
Etter tre dager var Hannemor heldigvis frisk igjen, og vi fikk kastet oss paa et fly i retning BOLIVIA!! Hold deg fast, neste blogg coming sooooon :-)
HUSK AA SKRIVE KOMMENTAR / BESKJED :-)
Advertisement
Tot: 0.123s; Tpl: 0.014s; cc: 11; qc: 49; dbt: 0.0421s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
Søs
non-member comment
Hei igjen!
Nå sitter hele avdelingen på jobb og leser bloggen deres, det er MANGE misunnelige mennesker her nå!!!:) Spesielt imponert over den lille sjimpansen, hva skjer med bleiebabyen!!! Så utroooolig skjønn, orker det ikke. Ta den med hjem:) Er glad det gikk bra med deg Hanne, tenk ambulanse på sykehuset og greier, full drama! Men det veide vel opp å bli omringet av disse smørsangerne og sunget til, hehe:) Fortsett å skriv så holder vi fortet her hjemme, det er en fryd å lese! Klem søs og resten av gjengen:)