Advertisement
Published: February 16th 2009
Edit Blog Post
Dag 237. Vi sto opp kl. 08, pakket og spiste frokost. Da klokken var blitt ni var vi klar til aa reise - Aziz skulle kjore oss til grensen (Tel Abyad) til Syria. Turen tok ca. 1 time. Vi betalte Aziz for turen (100 YTL), og spurte om han kunne poste et par postkort for oss - siden vi hadde glemt aa gjore det igaar.
Vi skulle veksle de tyrkiske lirene vi hadde om til syriske pund, og Aziz ville passe paa at vi ikke ble lurt. Aziz trodde at pengeveksleren faktisk provde aa lure oss, og begynte aa krangle med han. Han ba oss om aa gaa til grensekontrollen, og heller veksle naar vi kom over paa den andre siden. Pengeveksleren ble skikkelig forbanna over aa ha “tapt salget” og aa bli beskyldt for aa lure - saa han og Aziz floy i tottene paa hverandre. Aziz trakk opp kniven sin, og pengeveksleren lop bort til bilen sin og hentet en lang kjepp. Alle som var i omraadet horte at noe var paa gang og lop nysgjerrig til, og noen provde aa holde tilbake kamphanene.
Vi sto i passkontrollen, men ble vinket vekk - med beskjed om
at vi maatte gaa til hoyre utenfor porten. Vi gikk langs grensemuren et godt stykke og saa etter en annen inngang til grensekontrollen. Vi stoppet en kar og spurte om veien til den syriske grensekontrollen, og han ba oss om aa fortsette innover i landsbyen som var der. Da vi hadde gaatt enda et stykke spurte vi noen andre om grensekontrollen til Syria - og ble sendt i samme retning vi kom fra. Like etter stoppet en liten lastebil, og sjaaforen spurte om vi ville sitte paa lasteplanet bort til grensekontrollen. Han stoppet samme stedet som vi hadde kommet fra.
Det viste seg at vi kun skulle gaatt ca. 20 meter, for der var “kontoret” til de som skulle registrere passene vaare. Vi hadde ikke sett noen der tidligere, for de var gaatt for aa se paa kamphanene. Vi ble bedt om aa sette oss ned, og fikk servert te mens de noterte ned passopplysningene. Drosjen, som vi maatte ta over grensen, maatte ha opplysningene om hvem som var med i bilen. Mens vi satt der kom pengeveksleren tilbake. Han beklaget sterkt det som hadde skjedd, og spurte om vi fremdeles var interessert i aa veksle penger. Vi vekslet
300 YTL om til syriske pund - til en kurs som i etterkant viste seg aa vaere bra.
Ved den tyrkiske grensekontrollen ble vi spurt om vi hadde visum til Syria. Vi svarte at vi ikke hadde det, og at vi skulle kjope det paa syrisk side. Han mente at vi ikke kunne det, men da vi sto paa vaart om at det var mulig a kjope visumet paa grensen - ble vi bedt om aa sette oss inn paa kontoret. Grensevakten gikk saa over til den syriske grensekontrollen for aa sjekke om det var greit at vi kom over uten visum i forkant. Etter ca. 20 minutter kom han tilbake, og sa at alt var ok. Han stemplet oss ut av Tyrkia, og onsket oss god tur videre. De andre som satt i drosjen, 3 personer fra Syria, hadde ventet paa oss.
Da vi kom til den syriske grensekontrollen ble vi hilst velkommen til Syria av en blid kontrollor. Forst var det kontroll av baggasje og drosjen, men som vanlig paa turen vaar gadd de ikke sjekke sekkene vaare. Eirik var veldig glad for dette, for vi hadde med en stor kniv i sekken hans. Kniven bruker vi naar vi lager mat selv (ikke vaert mye mulighet til det hittil). Vi gikk til immigrasjonskontoret (mer en brakke), hvor vi ble vinket fram i koen. Her fikk vi beskjed om at vi maatte over til et annet kontor for aa betale for visumet. Mens kasseren der sjekket paa PCen og tok noen telefoner for aa finne ut hvor mye vi skulle betale, ble vi nok en gang servert te. Etter at vi hadde betalt 30 USD hver for visum, gikk vi tilbake til immigrasjonskontoret for aa fylle ut skjema for innreise, for vi fikk stempel i passene. Vi ble gjentatte ganger onsket velkommen til landet.
Da vi kom tilbake til drosjen spurte han ene om vi var gift, ved aa peke paa ringen til Jane. Da vi svarte bekreftende paa det, fikk vi invitasjon (paa arabisk - og med “tegnspraak”) om aa overnatte hos hans familie - de bodde bare 5 minutter fra grensen. Vi takket for invitasjonen, men sa at vi hadde tenkt oss til Aleppo idag.
Drosjen kjorte oss til naermeste busstasjon. Her fant vi ut at det var 1,5 time til neste buss skulle gaa. Vi tok derfor minibuss til en storre busstasjon (Qantari), som var ca. 25 minutters kjoretur unna. Vi ventet der i 10 minutter for det gikk buss til Aleppo. Vi var framme i Aleppo i tre-tiden, og tok drosje til et hotell som vi var blitt anbefalt av det amerikanske paret vi traff i Istanbul. Det var det flotteste hotellrommet vi har hatt saa langt paa midt-osten turen vaar. Vi skulle betale 1400 SP pr. natt (1000 SP = ca. 150 NOK).
Vi gikk raskt ut for aa spise noe, og hadde sett paa kartet at det skulle vaere en italiensk restaurant i det kristne kvarteret. Paa veien dit ble vi stoppet av en syrisk mann som lurte paa hva vi letet etter. Han kunne fortelle, og viste oss, at restauranten var midlertidig stengt paa grunn av oppussing. Han ville vise oss en annen restaurant som var bra, og spurte Eirik om vi ville ha syrisk mat - Eirik svarte at han kunne tenke seg en ol til maten. Mannen gikk i forkant og vi smaalop etter - gjennom basaren og smaa bakgater - til vi kom til en syrisk kafe. Mens vi satt og spiste (stekt ris med kylling, sopp, lok og notter) god mat, gikk karen ut igjen for aa kjope ol for Eirik. Etter maten ble vi sittende en stund og snakke med han. Han var veldig opptatt av det norske kongehuset, og kunne mer om det enn vi gjor.
Etterpaa gikk vi tilbake til hotellet - koste oss med ol, brus og peanotter, mens vi saa en film paa TVen.
Advertisement
Tot: 0.072s; Tpl: 0.009s; cc: 13; qc: 28; dbt: 0.0332s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
Ørjan
non-member comment
Tar dere med en kebab til meg på hjemveien ?