Advertisement
Published: November 26th 2008
Edit Blog Post
Til deg Eirik
Som jeg helst ville delt denne opplevelsen med! Dag 162. Like etter midnatt begynte Eirik aa kaste opp. Det gikk slag i slag med oppkast og diare hele natten, og ingen av oss fikk noe sovn. Da klokken ringte litt for seks, diskuterte vi litt hva vi skulle gjore. Eirik kunne ikke reise siden han var saa daarlig. Jane bestemte seg for aa reise alene til Machu Picchu - tok 2 imodium og pakket med ekstra klesskift i bagen (just in case).
Da jeg saa paa armbaandsuret, saa jeg at vi hadde glemt aa stille vekkerklokken en time tilbake (etter vi kom til Peru). Jeg la meg igjen, og sto opp kl. 06 (rett tid). Frokosten aapnet ikke for 06.30, men Alexandro, som hadde solgt oss turen, fikk de paa hostellet til aa finne fram mat. Jeg tok brodet (en blanding mellom bolle og pitabrod) med meg i bagen - for jeg ble fulgt i drosje til togstasjonen. Der hilste jeg paa guiden, for jeg gikk inn paa toget (vi skulle treffe guiden igjen da vi kom av toget). For ombordstigning maatte jeg dokumentere at jeg hadde rette billetter, og at billettene var utstedt i rett navn (billettene var utstedt til Janet Orland, men det var ingen
problem).
De 2 forste timene av togturen kjorte vi gjennom jordbruksomraader. Etter dette kjorte vi langs elven Rio Urubamba, med hoye fjell paa begge sider.
Toget ankom Aguas Calientes kl. 11, og ble mott av guiden som sto og viftet med et gult flagg. Han ga oss litt generell informasjon, for han forte oss til bussene som skulle ta oss til Machu Picchu. Bussene tok oss opp til Machu Picchu , en tur paa 25-30 minutter. Da vi var samlet etter bussturen, fikk vi informasjon om at vi skulle gaa til det hoyeste nivaaet forst - slik at vi kunne se hele Machu Picchu. Vi gikk ca. 15 minutter oppover paa en steinlagt sti, med mye traer rundt.
Da vi kom ut fra skogen, var det et utrolig syn som motte oss. Under oss aapenbarte Machu Picchu seg, i all sin prakt. Det var mye storre enn jeg hadde trodd - baade fysisk storrelse og inntrykksmessig. Jeg var overrasket over at vi kunne se saa mye fra der vi var, for jeg hadde sett for meg at det heller var unntaket (at man maatte i helikopter, eller vaere i et av de naerliggende fjellene). Jeg hadde forventet
Aguas Calientes
Nederst i dalen. at det skulle vrimle av folk, og hadde forberedt meg paa at jeg ikke ville kunne faa tatt noen bilder hvor det ikke var folk med paa. Guiden fortalte oss at det var ca 1000 personer paa Machu Picchu idag, men at det pleide aa vaere rundt 7000 personer der daglig, under hoysesong. Vi var heldige med vaeret - det var klart aa se, sol og delvis skyet (en kar jeg kom i snakk med, som hadde gaatt inkastien, fortalte at de ikke hadde sett Machu Picchu paa avstand da de hadde kommet der tidlig paa morgenen pga taake og dis).
Da vi hadde tatt oversiktsbilder, ble vi delt inn i 2 grupper; en for engelsktalende og en for spansktalende. Vi ble guidet rundt i Machu Picchu, og fikk god informasjon hele veien. Da klokken var 14, fikk vi resten av tiden paa egenhaand. Jeg skulle ta toget tilbake klokken 18.03, og ble anbefalt aa ga tilbake til bussen senest kl. 17. Det var mange andre som skulle ta toget kl. 16 og 17, saa litt for fire var det enda faerre folk der. Vi hadde aldri provd aa ta bilder med selvutloseren paa kameraet, saa jeg satte meg
ned for aa finne ut hvordan det fungerte. Det var lettere enn jeg hadde trodd - etter 1 minutt var jeg klar for fotoseanse.
Jeg gikk rundt i Machu Picchu, i dets trange steinlagte trapper og ganger. De fleste husene var naa intakt, men de holdt paa aa restaurere solens tempel. Det var en spesiell folelse aa gaa rundt og se de utrolige byggverkene, og samtidig vite deres historie. Utpaa dagen kunne jeg se at det regnet i fjellene like ved.
Machu Picchu ble funnet av den amerikanske oppdageren Hiram Bingham, 24. juli 1911. Bingham var paa leting etter den tapte byen Wilcabamba, som skulle vaere det siste hjemmestedet for Inkaene, fra de spanske "conquistadores". Machu Picchu ble aldri oppdaget av spanjolene, og var mer eller mindre intakt da Bingham fant den. Machu Picchu var kjent for de lokale bondene i omraadet, som hadde brukt terrassene for aa dyrke sine egne avlinger - de siste aarene for Bingham gjenoppdaget byen. Bingham ble ledet til byen av en 11 aa gammel gutt, Hablito Alvarez. De antar at Machu Picchu ble bygget ca 1450, av inkakongen Pachacuti. Og var en kombinert jordbruksby og et religiost senter (iflg Roughguide Peru).
Da klokken
var 16.30 gikk jeg tilbake mot bussen som skulle ta meg tilbake til Aguas Calientes, og togstasjonen. Jeg hadde hort av noen andre at man kunne faa stempel i passet her i Machu Picchu, saa jeg gikk innom kontoret for jeg tok bussen. Folte meg som en typisk turist.
Da jeg kom tilbake til Aguas Calientes gikk jeg paa markedet og kjopte postkort. Jeg fant meg et ledig bord paa en kafe like utenfor togstasjonen, og da jeg hadde skrevet ferdig kortene - var det klart for ombordstigning. Toget gikk ikke helt tilbake til Cusco - det stoppet i Ollantaytambo. Derfra skulle vi ta buss siste stykke tilbake til Cusco. Togturen tok ca 1,5 time, og akkurat da jeg steg ut av vognen begynte det aa regne. Masse!!
Jeg hadde faatt beskjed om at busselskapet jeg skulle kjore med het Bus Lucy, og da jeg hadde gaatt et par hundre meter saa jeg en kar som sto og viftet med et Bus Lucy-skilt. Jeg fikk beskjed om aa vente like ved, slik at alle kunne gaa i samlet gruppe til bussen. Regnet tiltok - skikkelig troperegn, og ting ble ikke helt som tiltenkt. Folk begynte aa lope mot
bussene, og unger lop mellom dem og ropte navnene paa busselskapene (som skapte enda mer forvirring). Jeg fant ut at det var best aa lope etter de andre, slik at jeg iallefall fant ut hvor bussene sto.
Jeg lop bort til en buss og spurte sjaaforen om det var Bus Lucy. Jeg fikk JA til svar, og var glad for aa komme unna regnet. En kar som allerede satt i bussen, spurte sjaaforen om det var rett buss. Neida, Bus Lucy-bussen var litt bortenfor...
Det viste seg at selskapet hadde 2 Bus Lucy busser. De hadde lister over alle som skulle vaere med, men selv like for vi kom til Cusco, 2 timer seinere, hadde de ikke klart aa faa oversikt over passasjerene (hvor vanskelig kan det vaere?).
Jeg er utrolig fornoyd med hele opplegget for dagen (utenom bussturen)! Selv om det kostet mye, var det verdt hver krone! Aa besoke Machu Picchu var det storste onsket mitt for turen til Sor-Amerika - og naa har jeg faatt det oppfylt!
Advertisement
Tot: 0.078s; Tpl: 0.011s; cc: 8; qc: 27; dbt: 0.0447s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1mb
merethe
non-member comment
fantastiske bilder av en fantastisk by! helt utrolig at det går an! god bedring til eirik, og krysser fingre for at jane holder seg frisk:) regnværsklem til begge;)