Advertisement
Published: October 10th 2008
Edit Blog Post
Paa grillen
Herlig flintsteik. Dag 112 og 113. Da vi sto opp fredag var det ganske overskyet, men utover formiddagen forsvant skyene mer og mer. For aa slippe aa laane shorts av Eirik, ville Jane kjope seg en egen. Hun fant en liten butikk som solgte billige "surfeshortser", beregnet for jenter (de fleste andre steder hadde de kun for gutter).Utstyrt med ny shorts gikk vi tur langs stranden Mocambique.
Denne dagen hadde vi med haandkle, saann at vi kunne sole oss litt ogsaa. Det var mindre vind og bolger, saa det var faerre surfere paa stranden. Da vi hadde gaatt ca. 1,5 time slo vi oss ned paa stranden. Det var fullstendig folketomt og det eneste vi horte var lyden av bolgene, og av fuglene som floy rundt i skogen bakom stranden. Det er veldig mange aadselsfugler, nesten som kraaker hjemme. Og rovfugl er det en god del av. Vi ble sittende aa folge med en som floy fram og tilbake til stranden for aa spise fisk som hadde blitt skylt paa land. Jane ville ta naerbilder av den, men da hun var paa ca. 10 meters avstand floy den vekk. Dette gjentok seg 3 eller 4 ganger.
Etter en time gikk
vi tilbake igjen, for solen er saapass sterk at vi var redde for aa bli brent om vi var lenger (det tok jo 1,5 time aa gaa tilbake igjen ogsaa). Til sein lunsj laget vi fruktsalat igjen, noe som nesten er blitt en tradisjon for oss aa lage her. Det er saa mye god frukt!
Vi hadde lyst aa grille paa kvelden, saa vi kjopte inn det vi trengte for en middag for to. Da vi tilberedte middagen kom han som satt i resepsjonen med "myggstopper" som plugges i stikkontakten paa soverommet. Vi sa at vi ikke hadde sett noe saerlig med mygg, og fikk til svar at det var store sjanser for det i kveld eller natt. Vi regnet med at det ville komme vaerendring. Vi fikk laane cd-spiller og musikk av Ida, og det ble en koselig fredagskveld.
Vi bestemte oss for at maanedens kommentar og mailskriver for september blir Janes bror Trond, med familien. Gave er sendt i posten. Vi setter utrolig stor pris paa aa hore om hvordan det staar til hjemme! Da vi kom tilbake til leiligheten, saa vi at vi allikevel var blitt litt solbrent i lopet av dagen. Begge var rode
oppaa fotbladene, helt sikkert fordi sanden hadde slipt vekk solkremen vi hadde smurt paa der. Vi tok paa masse aloe vera og haapet at det skulle vaere vekke til dagen etter.
Det har regnet hele natten og hele lordagen. Skikkelig regn! Temperaturen har ikke vaert saa gale, ca. 20 grader. Vi hadde en lang og god frokost, og holdt oss under tak paa gjestehuset fram til lunsjtid. Idag skulle vi spise ute for forste gang diden vi var paa Pizza Hut forrige torsdag. Vi gikk ned til stranden, hvor det er noen spisesteder. De fleste stedene hadde buffet, og man betalte utfra vekten paa maten. Det fristet ikke oss idag, saa vi gikk paa en restaurant hvor de hadde vanlig meny. Vi fikk automatisk en meny paa engelsk, saa det var lett aa vite hva vi bestilte. Det ble scampi i karrisaus, med ris, pommes frites (minnet mer om taffel sticks) og salat. Scampien kom i en ildfast form i en slags hvit saus, med gratinert ost oppaa. Det var ikke mulig at de kunne ha hatt noe karri i sausen, men det var godt allikevel. Restauranten varforholdsvis dyr sammenlignet med de vi har vaert paa i Argentina og
Gjester
Det var flere enn oss to som ventet paa at maten skulle bli ferdig... Chile. For det vi vet p.t. kan det godt hende at det er slik prisnivaaet er, men vi regner med at vi kun var paa et dyrere sted.
Da vi var pa vei tilbake til gjestehuset, stoppet en rod Fiat rett ved siden av oss. Det var Alex, italieneren som bor paa gjestehuset. Han sa at han skulle paa biltur paa nordsiden av oyen, og spurte om vi ville vaere med. Siden Alex har en amerikansk pitbul-terrier, satte Eirik seg i baksetet sammen med den. Jane var glad for det, for hun hadde knapt vaert naer hunden tidligere. Vi kjorte til nabostedet Lagoa Conceicao. Alex skulle bare se om han kunne finne et stativ til videokameraet sitt. Det var ingen steder vi kunne finne det, saa vi endte opp med aa kjore til Florianopolis sentrum.
Det var ikke lett aa finne en plass aa parkere, saa vi ble kjorende rundt i byen en god stund. Til slutt bestemte Alex seg for at han kunne se etter stativ en annen dag, saa vi skulle bare kjore tilbake til Barra da Lagoa. Rett for vi kom til motorveien, saa vi en plass hvor det var mulig aa sette bilen fra
Tito
Den amerikanske pitbul-terrieren til Alex. seg. Alex forhorte seg hos forbipasserende om hvor han kunne faa fatt i stativ, og fikk til svar at det sikkert var mulig aa kjope paa shoppingsenteret som skulle vaere 4 kvartaler unna. Da vi hadde gaatt 3 kvartaler stoppet han en annen person og spurte hvor shoppingsenteret var, og fikk til svar: 4 kvartaler unna. Saa, 7 kvartaler unna bilenfant vi senteret. Det var ikke lov aa ta hunder med inn, saa vi ble igjen utenfor for aa passe paa Tito (hunden) mens Alex var inne.
Ca. 20 minutter seinere kom han tilbake - tomhendt. Rett for vi kom tilbake til bilen, stoppet vi paa en smoothiebar og kjopte herlige smoothie. Saa kjorte vi tilbake til gjestehuset. Jane gikk rett i dusjen for aa faa varme i seg, hun var blitt kald siden hun hadde gaatt med vaate sko i flere timer. Siden det var mange timer siden vi hadde spist, begyntt vi paa middagen nesten med det samme. Det ble pasta.
Utover kvelden ble vi sittende utenfor leiligheten sammen med Alex. Han var tydelig glad for aa ha selskap og var veldig pratesjuk.
Advertisement
Tot: 0.169s; Tpl: 0.012s; cc: 5; qc: 45; dbt: 0.0939s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
merethe
non-member comment
Nå har høsten kommet for fullt og erle har tatt i bruk sokkene :) deilig, gode, varme og myke! Takk igjen:)