Advertisement
Published: September 30th 2008
Edit Blog Post
Dag 103 - 105. Ogsaa paa denne bussturen ble immigrasjonspapirene ordnet og passene stemplet i lopet av natten, av bussverten. Kl. 03.30 ble lyset slaatt paa, for han ville levere tilbake passene og/eller dokumentasjonspapirer (hvorfor ikke vente til det ble morning...).
Bussen var framme ved terminalen i Porto Alegre ca. 09.30. Terminalen var forholdsvis stor - saa vi gikk rett til turistinformasjonen for aa faa vite hvor vi kunne finne en kortautomat, og hvor vi kunne kjope billetter videre til Florianopolis. Forstemann vi spurte kunne ikke et ord spansk eller engelsk, saa han maatte faa hjelp av en annen. Kortautomaten hun henviste oss til tok ikke utenlandske kort, saa vi maatte prove 2 andre automater for vi hadde brasilianske penger i lommen. I Brasil bruker de Reais, og 1 Reais er ca. 3 NOK.
Vi fikk fatt i billetter videre, med avgang kl. 13. Turen skulle ta 7 timer. Vi leverte sekkene vaare paa bagasjeoppbevaring mens vi ventet paa at bussen skulle gaa. En god time for avgang gikk vi paa kafe for aa spise frokost/ lunsj.
Vel framme i Florianopolis etter 6,5 time, begge var sliten etter nesten et dogn paa buss. Siden det var morkt,
tok vi drosje til et Hostel Inn (HI), som ikke var saa langt unna. De hadde ikke ledig dobbeltrom, men vi kunne faa familierommet til samme pris. Der var 4 sengeplasser, 2 toaletter og 2 dusjer. I tillegg var det en liten sofa og kjoleskap. Ogsaa dette hostellet var stort, og minnet mest om det Eirik kaller en 'sovefabrikk'. Vi kjopte noe mat paa butikken, og laget en enkel middag paa hostellet for vi gikk tidlig og la oss.
Vi hadde lyst aa ha et litt lengre opphold et sted, og Ilha de Santa Catarina utenfor Forianopolis virket fristende. Torsdagen sjekket vi derfor paa nettet om vi kunne finne et sted vi kunne tenke oss aa bo. Oyen er en populaer bade- og surfeoy, med 42 flotte strender.
Paa formiddagen tok vi bussen ut paa oyen. Vi skulle se naermere paa gjestehuset Pousada o pouso do Marujo, som var i Barra da Lagoa omraadet. I folge deres veibeskrivelse paa nettet, skulle vi gaa av ved Texacostasjonen, da skulle det ikke langt til gjestehuset. Det gjorde vi, men det viste seg at det var flere Texacostasjoner paa oyen - og at vi skulle gaatt av ved den andre (som
var lenger ute). Oyen var veldig innbydende og idyllisk, selv om det var delvis overskyet. Vi fant ut at vi skulle ringe gjestehuset naar vi kom tilbake til hostellet.
Noen timer seinere skulle vi ta bussen tilbake til Florianopolis, og stilte oss opp paa et busstopp for aa vente paa neste buss. Det kom en brasiliansk dame og spurte oss om noe, hva vi tror var om bussen gikk til terminalen. Men, siden brasiliansk portugisisk er veldig ulikt fra spansk (og vi kan ikke saa mye spansk), skjonte vi ikke alt - og vi kunne derfor ikke svare henne. Fem minutter etter kom en jente og spurte oss om det samme, tror vi. Damen som hadde snakket til oss rett for begynte aa le, og forklarte at hun ogsaa hadde trodd at vi snakket portugisisk.
Fra hostellet ringte Eirik til gjestehuset, de hadde ledig rom til oss. Han fikk ogsaa en mer detaljert beskrivelse av veien. Paa kvelden gikk vi paa Pizza Hut, Jane hadde oppdaget den fra bussen tidligere paa dagen. Det tok ca 20 minutter aa gaa fra hostellet. Pizzaen smakte helt likt som hjemme, mmmm. Paa vei tilbake til hostellet gikk vi innom flere bokhandlere
for aa hore om de hadde reisehaandbok for Brasil. Det hadde de, men ingenting paa engelsk.
Fredagen spiste vi en lang og god frokost paa hostellet for vi sjekket ut kl. 11. Det gikk buss (executivo) hver time, saa vi gikk de 20 minuttene det tok til busstasjonen (Urban) for aa ta den som gikk kl. 11.50. Ida fra gjestehuset, hadde sagt paa telefonen at de som hadde det rommet som vi skulle faa, hadde faatt lov aa vaere der litt lenger ut paa formiddagen. Rommet skulle vaere klart kl. 13. De var litt trege med aa sjekke ut, saa vi fikk nokkel til rommet kl. 13.30. Ida beklaget saa mye over at vi maatte vente, men vi hadde ingen hast der vi satt ved bassenget og not solen.
Rommet var veldig greit - med en liten kjokkenkrok hvor vi kunne lage mat selv. Det var en av grunnene til at vi valgte dette stedet, for vi hadde lyst aa lage en del mat selv etter gammelt. Uteomraadet var aapent og flott; lite basseng med sittegrupper ved, stor grill under tak og flere sitteplasser.
Ida og Erich, som har
gjestehuset, snakker begge straalende engelsk. Hun er brasiliansk
med danske gener, og han er fra Tyskland. Hun snakker litt tysk i tillegg til portugisisk, japansk og engelsk. Han har vaert mye og reist tidligere og snakker engelsk, portugisisk i tillegg til tysk. De skjonner begge litt spansk.
Vi gikk litt smaaturer i omraadet, og vi satt lenge ved bassenget og leste og slappet av. Vi laget polse og potetstappe til middag utpaa kvelden. Det begynte aa regne rett etter at vi hadde lagt oss.
Advertisement
Tot: 0.145s; Tpl: 0.011s; cc: 8; qc: 48; dbt: 0.0947s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
Erna
non-member comment
Gjestehus
Dette ser kjempeflott ut, nydelig gjestehus. Godt å kunne slape av på et slikt sted. Kos dere. Klem fra mamma/Erna