Valle de la Luna

---

Dag 52.

Siden vi ennaa ikke hadde oppdaget at klokken skulle stilles tilbake, var Eirik paa butikken for aa kjope brod lenge for de hadde faatt det i butikken. Jane sov til kl 9 - rene luksus. Sengene var utrolig herlig - og putene som en drom (akkurat som hjemme). Mens Jane sov, satt Eirik og leste i reisehaandboken. Han fant ut at 3 km unna var det et gammelt Inkafort, kalt Pukara de Quitor. Vi bestemte oss for aa gaa dit, men forst maatte vi faa i oss litt frokost. Paa Salon de Te O2 hadde de deilig omelett med ristet hjemmebakt brod. Og appelsinjuicen var haandpresset. Veldig fornoyd.

Vi fant ikke ut hvor vi kunne kjope bussbilletter til Antofagasta, saa vi gikk til turistinformasjonen for raad. Deretter gikk vi til utkanten av landsbyen for aa kjope billettene . Bussen gaar kl 08.51 imorgen, og prisen er 7 200 chilenske pesos (72,- NOK) pr. person. Bussturen skal ta 6 timer.

Deretter gikk vi tilbake til hostellet og pakket en liten dagstursekk, som bl.a inneholdt store mengder vann. Vi var noye med aa smore oss med solkrem, siden solen tar ekstremt godt saa hoyt oppe. Turen gikk langs elven, som det fortsatt var vann i (dog lite). Det var rart aa se en elv i dette torre landskapet.

Det gikk ca 40 minutter (sakte gange) til vi var framme til fortet. Inngang var 2 000 ch.pesos. Det var fantastisk utsikt. Ruinene av fortet ble gjenoppbygd i 1981. Det ble i sin tid bygget av inkaene rundt 900-tallet, og ble stormet av spanjoler under Pedro de Valdivia sitt regime.
Vi var tilbake litt for halv to, og kjopte billetter til eskursjon til Valle de la Luna (maanedalen) med avreise kl 15. Siden det er viktig aa ikke gaa paa tom mage, fant vi en restaurant (rett til venstre for hostellet) og spiste god lunsj.

Litt over kl 15 ble vi hentet av guiden i minibuss. Forste stopp var dalen som paa folkemunne er kalt Dinosaurdalen. Saa kjorte i videre til Maanedalen, for aa se solnedgangen. Det spesielle landskapet er skapt av erosjon av saltholdig berggrunn. Jane spesielt, hadde gledet seg til aa se solnedgangen ved forst aa gaa over en smal, lang sanddyne. Men paa grunn av tidligere jordskjelv, hadde de lagt inn forbud mot aa gaa der.

Solnedgangen var kanskje noe oppskrytt, men vi fikk se de nydelige rodfargene paa Andesfjellene da solen gikk ned - saa bare det var verdt turen.

Vi var tilbake fra turen ca 19, og var klar for middag i halv aatte-tiden. Vi spiste paa samme restaurant som igaar, for Jane ville ha det som Eirik spiste da - Curry rojo a la Pollo (kyllingbiter i rod karrysaus, nudler, squash og mangochutney). Til drikke ble vi anbefalt en nydelig Merlot rodvin - Carmen Reserva 2005. Det smakte til forventningene, og maten ble svaert delikat anrettet. Siden det er saa kaldt etter at solen er gaatt ned, hadde restauranten tent i peisene sine, saa det var behagelig varmt.

Vi betalte hostellet for overnattingen, pris 24 000 pesos for oss to, to netter. Dette var et forholdssvis billig hostell. Generelt er prisene her er en god del hoyere enn i Argentina, men San Pedro de Atacama er et av de dyreste stedene i Chile. Selv om vi har lagt paa 3- sengsrom, har vi vaert heldig og bodd for oss selv paa rommet.

Da klokken var halv ti, var vi sa trotte at vi gikk rett aa la oss. Vi er visst ikke vant til saa mye frisk luft paa en dag lenger (eller er vi begynt aa bli gamle ... ?!).

---

Photos

Vulkan i solnedgang
Toppen av vulkanen er ca 5900 moh

San Pedro de Atacama
Med Andesfjellene i bakgrunnen

Tres Marias
(paa bildet kun to av dem)

Comments

[Jannicke]

Nå fikk jeg lyst på mat, skippet frokosten i dag. Lurer på om de har kyllingbiter i karrysaus i kantinen på Mongstad i dag :-O