Advertisement
Glade sjeler
Bildet er tatt av Eirik ved Garanta del Diablo.Vi begynner med aa gratulere mormor “Kissa” med dagen! Stor klem!
Eirik vaaknet ekstra tidlig idag, kl 07:30, og ble sittende i fellesomraadet paa hostellet en times tid for Jane stabbet seg paa beina. Hun hadde ikke sovet saa godt om natten - frostig! Frokost var inkludert i romprisen, og besto av noen biter ristet brod, bagels og syltetoy. Yoghurt, cornflakes, kaffe og te kunne vi ogsaa faa.
Etter at frokosten var unnagjort, maatte vi i minibank for aa ta ut penger - var helt tom! Automatene sto inne i yttergangen til banken. Da vi kom der, trodde vi ikke helt det vi saa - en eviglang ko. Det var bare aa stille seg i ko - penger maatte vi ha. Etter 40 minutter var Jane kommet fremst i koen. Satte visakortet i automaten til venstre, men den tok ikke visa. Provde det samme med den til hoyre - samme resultat. Tok ut penger paa mastercard'en istedet, det tok for lang tid aa vente paa at den i midten skulle bli ledig. Det maatte da finnes et annet sted i byen hvor vi kunne ta ut penger paa visa!?
Vi gikk til busstasjonen for aa
Coatis
heter disse paa engelsk, tror vi. Noen som vet hva de heter paa norsk? ta bussen til Iguazu vannfallene og parken (Parque nacional Iguazu). Inngangsbillettene til parken var 40 arg.pesos pr.pers.
Iguazu Falls bestaar av 250 seperate vannfall, og ligger paa grensen mellom Argentina og Brasil. Fallene ligger i en subtropisk regnskog. “Hjertet” er vannfallet Garanta del Diablo (djevelens hals), og her passerer det 1800 m3 vann i sekundet, som faller ca 70 m. Den forste europeeren som saa vannfallene var Cabeza de Vaca, som fant fallene i 1542. Fallene ble deretter “glemt”, og det oppsto ny interesse forst paa begynnelsen av 1900-tallet. I dag har den argentinske siden av fallene ca 500 000 besokende pr. aar.
Gikk ned til togstasjonen Cataratas, ca 650 m fra hovedinngangen. Paa veien stotte vi paa en gjeng “coatis'er”. Disse elsker aa stjele mat fra turistene, og biter om de foler seg truet. Toget gikk til stasjonen Garanta del Diablo, og vi gikk derfra paa broer til fallene. Kunne her se Salto Union, Salto Floriano og Salto Santa Maria.
Saa gikk vi tilbake til togstasjonen for aa ta toget tilbake. Derfra gikk vi den ovre og nedre delen av parken/ fallene. Paa veien saa vi mange ulike sommerfugler med nydelige farger, og flotte fugler. Det
er spesielt aa se dem i deres eget miljo - i det fri. Lydene skulle ogsaa vaert med. Vi saa fallene Salto Martin, Salto Mbigua, Salto Bernabe Mendez, Salto Bosetti og Salto Hermanas. Fikk tatt mange fine bilder - selv om de ikke rettferdiggjor hvor fantastisk det var! Det var veldig god informasjon langs turen, og de som jobbet i parken var veldig hjelpsomme naar vi hadde sporsmaal. Parken var lagt til rette for masseturisme, men vi var heldige aa reise utenfor sesong og da var det heldigvis mindre folk.
Vi tok bussen tilbake i 16-tiden, veldig fornoyd med dagen saa langt! Bestilte toast paa en kafe, men de visste ikke hva det var. Jane forklarte de det, og de serverte oss hvert vaart toastet pitabrod med ost og skinke. Smakte fortreffelig. Etterpaa hentet vi klesvasken vaar paa vaskeriet - hadde levert inn en pose med klaer for vi reiste til vannfallene. For middag dusjet vi og tok paa helt rene klaer. Ubeskrivelig deilig, foles ikke som klaerne er helt rene naar vi kun vasker dem for haand. Smaa detaljer - store gleder.
Spiste middag paa samme restaurant som igaar. Etter middagen tok vi en tur paa bar
for aa ta en drink for vi la oss. Det er saa typisk at de “odelegger” drinken med aa ta i altfor mye sprit i. Blir helt feilt blandingsforhold, men de vil jo bare vaere snille.
Advertisement
Tot: 0.175s; Tpl: 0.015s; cc: 12; qc: 45; dbt: 0.1033s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
amina og Omar
non-member comment
Hilsen
Det gleder meg å se bilder fra turen deres. Gøy å følge med dere på tur. Kos dere, spis mye god mat.