Advertisement
Published: November 4th 2008
Edit Blog Post
Opprørerne i Bolivia hindret oss tidligere å komme inn i Amazonasjungelen, men nå var det en ny sjanse. I Coca ble vi plukket opp med motorisert kano, så bar det nedover Rio Napa. Elven var flomstor denne dagen, og luktet jord og halvråtne planter...
Det var nærmest en luksustilværelse vi ble innlosjerte i da vi ankom Yarina Lodge. Egen bambushytte med bad, rennende vann (tidvis varmt), samt strøm fra kl 1800 til 2200. Det var et ”hovedbygg” med rader av hengekøyer, noen bord hvor måltidene ble inntatt, og en bar. Bygget var i utgangspunktet en stor platting med tak over. Lodgen hadde også flere bur med dyr, dvs apekatter og fugler. Dette var både skadde dyr og tidligere ulovlige kjeledyr som skulle vende tilbake til naturen. Vi ble etterhvert svært gode venner med to av apekattene. Dessverre fikk vi ikke lov til å ta med en av de hjem.
Vår hverdag er blitt relativt rutinepreget de siste ukene. Stå opp klokken 0600, frokost og så ut på tur kl 07.30. Pause midt på dagen når det er alt for varmt til å gjøre noe. Så ut igjen klokken 1500 for ettermiddagstur. Det er gode 35 grader på dagen, og
en luftfuktighet så høy at en kan skjære drikkevannet ut av luften med en sløv kniv.
Vi var nok blitt noe bortskjemte etter alt dyrelivet vi hadde sett på Galapagos. I tillegg hadde vi skyhøye forventninger, så jungelen ble en liten nedtur. Vi hørte mye dyreliv, men observerte lite på grunn av den tette vegetasjonen. Vi så omtrent like mye de første dagene som på en ekskursjon til Grønlia med Mellom-Nes barneskole. Det er ikke så mye lys på jungebunnen så mange av bildene har blitt litt mørke. Inntrykket ble bedre etter noen dager da vi kom over en flokk med aper som turnet i tretoppene over oss.
Overlevelsestaktikken i junglen var som følger; spray hele kroppen med myggspray ett par ganger om dagen, ikke ta på noe som er rødt - det er gjerne giftig, eventuelt ikke ta på noe som helst. Det var mye kjempemaur på trærne som kunne sende deg sengeliggende med store smerter i 24 timer om du ble bitt. Det var også andre maur i jungelen som var betydelig bedre, noen små krabater som vi spiste. De hadde en god ettersmak av sitron. Vi fikk også en annen demonstrasjon av en maurtype som
hadde store kjever, og som de lokale fikk til å bite seg for å holde sammen sår. Videre så vi flere giftige frosker, slanger og annet buggs. Noe giftig bare hvis du spiste det. Mucho toxica, mucho toxica... Ikke så rart at det kan være vanskelig å finne noen av dyrene, en rekke av de ser ut som visne blader. Flere ganger så vi padder, gresshopper og øgler som liknet på løv - god kamuflasje. Hvis noen tror at pirayar er farlige, kan vi nå motbevise det. Det bet ikke en eneste gang da vi var på fisketur. Selv om vi agnet med biff.
Om dyrelivet uteble noe var det mye vegetasjon å se. Guiden forklarte om alle plantene som ble benyttet som medisin, eventuelt som gift til jaktpilene. Walking Palm var et morsomt tre hvor stammen begynte ca 1,5 m over bakken, her i fra gikk røttene utover. Den sendte hele tiden ned nye røtter, og droppet gamle hvis det var nødvendig. På denne måten greide den å forflytte seg på bakken hvis det kom andre trær som skygget for solen. Smart tre... I junglen er det relativt stabilt varmt hele året, og derfor har ikke trærne lik
sesongvariasjon. Ett tre kan stå der uten blader, mens samme sort 20 meter bortenfor kan være i full blomstring.
Hver kveld kom det en tarantella edderkopp på størrelse med en hånd ned på en av takbjelkene over baren. Arild var ikke spesielt overrasket over dette. Det er jo godt kjent at tareientell’a er det dyret i jungelen som utøver størst drikkepress. Vi så det aldri selv, men antar at det også var en panter som holdt til i området. Hver morgen var nemlig alle tomflaskene borte.
Vi hadde to turer på natten som var storvei moro. Første gangen padlet vi i en lagune og håpet var å se anaconda (slange opptil 8 m lang) eller caiman (ferskvannskrokodille opptil 6 m lang). Trikset var å sveipe lommelyktlyset over vannflaten. Øynene til caimanen ville da lyse rødt i samme farge som trafikklysene gjennom hele Drammen. Den kvelden ved lagunen fikk vi også se Capybara, ett dyr som er ca 120 cm lang og 50 cm høy. Capybara har et litt merkelig hode med en veldig stor og bred mule. Dette er verdens største rotte... To tapirer (dyret, ikke bokhandelen i Trondheim) var også ute på tur. Den andre kveldsturen var
ute i et sumpområde. Nok engang var caimanen ute, og vi kom helt inntil den før den stakk. Lommelyktene våre vekket opp alle fuglene og det ble et symfoniorkester. En av fuglene var ikke så glad for alt levenet, det var det tristeste fuglen i junglen - Ugla.
Etter fem dager i junglen satte vi oss i kanoen igjen og reiste tilbake til Coca og videre til Quito.
æ Ø ø Å å
Advertisement
Tot: 0.11s; Tpl: 0.014s; cc: 10; qc: 59; dbt: 0.0588s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.2mb
Henrik Arctander
non-member comment
Jungelboka!
Hei!Har dere det bra neddi der?Jeg leste en bok om brasil/amasonasjungelen.Der sto det baade om kaimaner,giftige frosker og mye annet.Pass paa att dere ikke faar heteslag! Hilsen Henrik.A........