Advertisement
Published: November 10th 2008
Edit Blog Post
Biking Dutchman er med sine 18 år det eldste sykkelfirmaet i Ecuador, og som navnet røper er det drevet av en nederlender. Han kalte firmaet for Flying Dutchman tidligere, men fikk problemer med KLM... Vi hadde booket en fem dagers sykkeltur (og biltur) som var en rundtur gjennom størsteparten av sørøst Ecuador.
Dag 1 starter slik det gjerne gjør i Ecuador - med venting og forsinkelser. Det var eieren selv som skulle være guide, og han var bakfull og luktet alkohol. Etter to timers kjøring ankom vi Cotopaxi National Park, hvor vi lastet av syklene i 4650 m høyde. Her var det bratt nedoverkjøring som stod på programmet. Guiden gjentok flere ganger at dette ikke var noen konkuranse og at vi måtte være forsiktige i utforkjøringene. På dette tidspunktet kikket alle gutta ned i bakken. Alle visste bedre, selvfølgelig var dette en konkurranse om å komme først ned! De første km lå det snø i vegbanen, noe som gjorde at de to nordmennene tidlig fikk en god luke til resten. Noe som skulle holde helt ned. Etter 1600 høydemetere flatet det ut og vi syklet videre ut på slettene. Her fikk vi se både ville hester og lamaer. Det var
vår bakfulle guide som hadde stått for pakkingen denne morgenen, og lappesaker var ikke kommet med. Derfor var det ikke alle som fikk fullføre turen pga fem punkteringer underveis. På kvelden kjørte vi videre sørover, og tok inn på et gammelt sjarmerende hotell som tidligere hadde vært jernbanestasjon.
På vei til Cotapaxi passerte vi et område som eies av NASA, og som de nå vurderer å benytte til kommersiell romfart. Dette området er spesielt gunstig for romfart siden man allerede er på 4000 moh og nær ekvator, noe som gir kort vei ut i atmosfæren. Vår nederlandske venn er ikke fremmed for å bli en konkurrent til NASA. Han vil gjerne starte sitt eget romfartssenter her for turister. Ideen er å kle opp kandidatene i romfartsdresser med oksygentilførsel, før de sendes opp i en kurv under en heliumsballong. Dette skal visstnok ha blitt gjennomført tidligere så vi snakker her om kjent teknologi. I det de kommer ut i atmosfæren så kuttes kurven, og ”astronautene” faller tilbake i jordens bane. I det de kommer ned mot jorden igjen så benytter de fallskjerm til å lande trygt. Det vil si, det er bare landingen som ikke er helt på plass enda.
Mulig vår venn vil gå for en annen løsning hvis det er tryggere. Vi venter selvfølgelig bare på at alt er på plass, så kommer vi tilbake for å reise trygt ut i verdensrommet...
Det var bytte av guide ettermiddagen før, Moe var med oss de siste fire dagene. Dag 2 startet tidlig, syklene var plassert på taket av bilen og vi kjørte opp Chimborazo. Chimborazo er med sine 6310 moh det høyeste fjellet i Ecuador og en aktiv vulkan. Man kan tidvis se røyk og aske komme opp fra det indre. Vi ble sluppet av i skråningen, og gikk opp til den siste hytten som benyttes ved bestigning av fjellet. Denne hytten ligger på 5000 moh, og Arild kunne med dette notere seg sin 15 gang over 5000 (forhåpentligvis den siste..). Så ble det 20 km nedoversykling i tett tåke. Etter å ha forflyttet oss litt med bil, syklet vi igjennom en vakker og frodig dal på ettermiddagen. Det var kun oss to som skulle ha en femdagers tur, så vi sa hade’ til resten og kjoerte mot Baños. Arild synes det var spesielt morsomt at de hadde oppkalt en by etter hans favorittpålegg fra barndommen. Og byen
viste seg å være like bra som pålegget, dette var et sted vi lett kunne ha tilbrakt noen dager.
Dag 3 gikk fra Baños mot Puyo, og videre inn i jungelen til Tena. Vi syklet ut fra hotellet på morgenen, og det skulle vise seg at dette var den tyngste dagen med både oppoverbakker og motvind. Underveis hadde vi flere stopp hvor vi hadde gåturer. Vi benyttet også kabelbane over ett 50 m høyt juv for å få litt luft under vingene. Dagens strekning er kjent for sitt vakre landskap og det var en rekke fossefall langs ruten. Det mest kjente heter Devils Nose, og man skal her kunne se sju djevelansikter i fossen. Vi gikk både ned og inn under fossen, men noen djevler var ikke å se. På kvelden kjørte vi videre til Tena og tok inn på en jungel lodge. Dette var noe annet enn forrige lodge. Her var det ikke snakk om noen bambushytter, men odentlig regnskogtruet treverk. Herlig opplevelse da det er blitt svært vanskelig å oppleve slikt de siste årene...
På dag 4 var det på tide å skåne noen såre kroppsdeler, og vi drog på rafting i jungelen. Elven var en
kategori 3 elv, men det var en strålende tur for det. Ved ett av partiene raftet vi igjennom et juv hvor veggene gikk 80 m rett opp, orkideene som vokste langs veggene hadde akkurat begynt å blomstre. Vi har også lagt ut en liten liten filmsnutt ifb vår lansering av GA TV. Legg spesielt merke til hvordan Gyri sniker seg inn og ned i båten og puffer Arild overbord, men faller for eget grep og kastes av. I Puerto Napo ble vi plukket opp og liggende på lasteplanet mens vi drakk øl var vi godt fornøyde med dagen. Tilbake på lodgen fikk vi en kveldstur med guiden Lupi som var spesialist på røtter og graving. Det var ikke en rot som var for stor for dette beistet av en schaferhund, men han hadde lite kunnskap om alle apekattene og papegøyene vi så.
Dag 5 kjørte vi igjen fra jungel og lavland opp i høyden. Vi slappet av i de termiske badene i Papallacta, før vi startet syklingen fra Ave Maria Passet (4200m) med 45 km raskt nedover mot Quito. Vi avsluttet med 15 km på et nedlagt jernbanespor, en rute som gikk igjennom rikmannsstrøket inn til Tumbaco - en
forstad til Quito.
Hvis noen er interressert så finnes det mer info om de forskjellige sykkelturene på http://www.bikingdutchman.com
æ Ø ø Å å
Advertisement
Tot: 0.098s; Tpl: 0.013s; cc: 8; qc: 51; dbt: 0.0541s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
Therese
non-member comment
Luftmotstand
Jeg antar at jeg ikke er den eneste som lurer på dette - Arild, ville ikke både sykkelturen og raftingen gått enda bedre uten skjegget? Eller er det sånn løsskjegg som du bare setter på for bilder? Har også lurt på om du er sikker på at det ikke bor noe dyr i skjegget - vil jo ikke at du skal ta med deg noen ulumskheter til Norge. Ellers er vi nå hjemme igjen fra Cape Town, med verdens skjønneste lille datter - Maria. Kanskje den flotteste "souvernieren" noensinne - men også den mest tidkrevende :-) Men nyter nå permisjon hjemme, og synes det er koselig, men også litt uvant å skulle være hjemme frem til September.