Fra Arica til Putre

---

Dag 64.

Fruktsalaten smakte utmerket etter en natt i kjoleskapet. Da vi kom ned, hadde Ross laget kaffe, saa Eirik fikk kost seg med en god kopp svart kaffe for vi satt oss i bilen for aa bli kjort til bussen.

Vi synes det til tider er vanskelig aa vite naar og til hvem man skal gi drinks til. I og med at vi i utgangspunktet hadde sagt at vi ville ta drosje til bussen, men Ross hadde insistert paa aa kjore oss, lot i vaere aa gi ham noe penger for turen (hadde han forventet aa faa noe for det...?)

Det var ingen problem aa faa billetter til turen, og bussen gikk presis. Turen kostet 3 000 pesos pr.pers. Etter 10 minutter stoppet bussen, slik at de som onsket det kunne kjope mat og drikke til turen.

Forste stykke av turen gikk opp gjennom elvedalen med havdisen hengende tungt over oss. Da vi hadde kjort et stykke delte dalen seg i to, og vi tok oppover den nordlige og torreste dalen. Etter en stund tok bussen bratt opp dalsiden, og vi steg opp over taaketeppet. Bussturen gikk mye raskere enn vi hadde trodd, og vi var framme etter 3 timer.

Vi hadde avtalt i forkant at vi skulle bli hentet paa det forste buss-stoppet i landsbyen, men det viste seg at bussen ikke stoppet der - men kjorte direkte til plaza'en paa stedet. Vi ventet derfor der, mens Georg fra Chakana ventet paa oss det forste stedet.

Etter 10 minutter kom det kjorende en gammel pajero, og en eldre herremann, med en halv tanngard full av gull, ropte ut av vinduet: “Er dere norsk?” Georg er sivilingenior fra Tyskland som bl.a. hadde jobbet i Stavanger paa 80-tallet og var med aa bygge noen av plattformene i nordsjoen.

Etter 2 minutters kjoring kom vi fram til hostellet. Det var et hovedhus med stort kjokken, og “dorm”. I tillegg var det 3 hytter. Vi fikk den “beste” hytten, med ettermiddags- og kveldssol. Hytten falt i god smak; det var god plass, ganske nytt, elektrisk oppvarming, varmt vann, gode senger med herlige dundyner.

Putre er en liten landsby med 4 400 innbyggere, og ligger paa 3 500 m.o.h. Vi kjente godt at det var tungt aa bevege seg og at vi lett fikk hodepine av aa vaere saa hoyt oppe. Vi ble anbefalt aa bevege oss svaert rolig, aa drikke mye vaeske og aa spise lette maaltider.

Etter aa ha vaert i byer i det siste, var det herlig aa vaere en plass det var helt stille.

Litt etter at vi var kommet fram, gikk vi rolig til plaza'en for aa se paa deler av festivalen for feiringen av 15.august (jomfru Marias dodsdag).

Denne dagen var det ogsaa et boliviansk par som hadde bestemt seg for aa feire bryllup i Putre. De hadde invitert rundt 500 gjester (bl.a. mange lokale fra Putre). Vielsen skulle finne sted kl 16, men brudeparet utsatte stadig sin ankomst til kirken. Alle gjestene - og presten, sto utenfor kirken og ventet... Vi satt og ventet ved kirken til kl 19.30. Da de enda ikke var kommet, bestemte vi oss for aa spise middag.

Det viste seg at alle restaurantene med unntak fra en var stengt, for de var alle invitert til bryllupet. I den ene som var aapen, var alle bordene forhaandsreservert. Vi gikk derfor og kjopte oss noe mat som vi tilberedte paa hostelleet (vi fikk vite i etterkant at brudeparet hadde kommet kl 20.30).

Paa kvelden ble vi sittende og kose oss med litt rodvin sammen med et par fra Bilbao i Spania og et par fra Tyskland. Utpaa kvelden kom Georg og Marysol (jenta til Georg) innom, de kjedet seg i bryllupet og tok en tur innom hostellet for aa se hvordan vi gjester hadde det, for de gikk tilbake til bryllupsfeiringen.

---

Photos

Endelig over havtaaken
Paa vei oppover i hoyden mot Putre.

Sengene - med dundyner
Dundyner er nodvendig her oppe i hoyden - det blir flere minusgrader om natten.

Eirik i solveggen paa Chakana
Terrassen paa hovedhuset.

Opptog i Putre
Dansende deltakere av festivalen danser paa plaza'en.

Eirik venter i kulden paa brudeparet
Forgjeves..