Advertisement
Søndag 10/5 - onsdag 13/5. Tokyo og Mo’orea (Tahiti)
Da vi ankom Narita flyplass i Tokyo, var vi totalt utslitte. Flyet gikk fra Yap kl. 04 om morgenen. Flyplassen på Yap er ikke stort større enn en buss-stopp. Det var ikke mulig å sovne der. Continental har vonde flyseter, så det ble ikke noe søvn verken over til Guam eller videre til Tokyo. I Guam fikk vi lurt oss inn på Internett (man setter seg bare med PC’en rett utenfor inngangen til en dyr lounge med gratis trådløst nett, og vips er man på) og bestilt hotell i Tokyo. På nettet fant vi en anbefaling til hotellet (Narita Garden International Hotel), og også hvilken buss vi skulle ta for å komme dit (gratisbuss som går til flere hoteller).
Etter å ha tilbrakt 3 uker i Mikronesia, var det litt av et sjokk å møte velregulerte Japan. Først en liten morsom opplevelse: På damedoen på flyplassen kan du trykke på et panel og få både musikk (du får lyden av spyling) og godlukt. Hotellet var bra, men kjedelig. Vi betalte $75 + dyr, men lekker frokost. Det går gratis buss både til kjøpesenteret, togstasjonen og tilbake til flyplassen. Vi tok
med oss en øl og slappet av i boblebadet utendørs før vi tok tidlig kveld.
Narita City er kjent for et flott tempelområde. Vi dro dit morgenen etter. Jo da, det er spesielt, men de største templene er ganske nye. Templene ligger i et flott parkområde. Det var hyggelig å rusle der et par timer.
11 timer tok det med fly fra Tokyo til Tahiti. Heldigvis reiste vi nå med Tahiti Air som hadde kjempeservice og utrolig hyggelig personell. Da vi gikk på flyet, fikk vi hver vår blomst (Tahitis nasjonalblomst) til å ha bak øret. Heldigvis var ikke flyet fullt. Kari fant seg en tom seterad, 6 puter og diverse pledd og sov godt ½ natta. Ola ble sittende på plassen sin, men så sovner jo han også omtrent hvor som helst. Vi passerte forresten datolinja i løpet av natta, så fra å ha ligget langt foran Norge i tid, er vi nå 11 timer etter. Vi reiste fra Tokyo mandag kl. 15:55 og ankom Tahiti samme morgen kl. 08:25. Da vi landet på Tahiti, ble vi møtt med et 4-manns orkester som underholdt med tahitisk musikk. De kan skape stemning i disse øystatene.
Både i Japan
og på Tahiti er det rådyrt å ta drosje. Vi gikk fra flyplassen og opp til hovedvegen inn til Papeete og tok en ”blikkbuss” inn til sentrum. Deretter tok vi båt over til naboøya, Mo’orea (ca. 1 time). Ikke visste vi hvor vi skulle bo, men et ungt par vi traff på Yap, anbefalte Chez Nelson Camping. Om vi syntes Mikronesia og Japan var dyrt, så er det myyye dyrere her. Å leie en knøttliten bil, kostet ca. 3000 kr for 2 dager og 4 timer. Vi tok den offentlige bussen i stedet og håpet det skulle være plass til oss på campingplassen.
Det var det heldigvis. Vi leide den dyreste hytta (bare 100 kr natta mer enn i ”brakka”). Beliggenheten er super med stranda som nærmeste nabo og eget ”rasteplassbord” utenfor. Toaletter, dusj og kjøkken er i egne hus og hytta er ca 2x2,5m, akkurat plass til en seng. Vi har tre vinduer med tre ulike, gyselige gardiner. For dette betaler vi ca. 500 kr natta. Det er faktisk billig her ute. Campingplassen kan absolutt anbefales. Den er ryddig og ordentlig, og det er rolig og vakkert her. Vi sparer mye på å lage maten selv, selv om matvarene
har sjokkpriser for oss eks. Qatar-beboere. Å spise enkel mat på restaurant her er dyrere en på en bra restaurant i Norge.
Første natta sov vi i 12 timer. Det trengte vi virkelig. Etter en lang, god frokost, snorklet vi utenfor her (ikke noe spesielt etter hva vi har opplevd på Palau og Yap) og så leide vi en scooter. Naturen her er fascinerende. Disse øyene har vulkansk opprinnelse og det gjør at det er utrolige fjellformasjoner her. Det stikker opp spisse, taggete fjell over alt, opp til over 800 moh på denne lille øya. Sammen med tett, knallgrønn vegetasjon, hvite strandstriper og knallblått hav, er det veldig vakkert.
Onsdag ryddet vi oss ut av hytta til kl.10, og tilbrakte tida fram til vi måtte dra med bussen, på stranda. Høy solfaktor kan anbefales. Siste båt til Papeete gikk kl 16:45. Det var dessverre veldig tidlig, for flyet vårt til Påskeøya letter først kl 00:30, og flyplasser er slitsomme og kjedelige å sitte og vente på.
Naa er det torsdag formiddag og vi har ankommet Paaskeoeya. Her fikk vi vaart livs overraskelse: Mens vi ventet paa passkontrollen kom det ei dame med ”Senior OLA” paa et ark.
Jeg hadde ikke bestilt noe eller vaert i kontakt med noen her, saa jeg sa ingenting. Da vi hadde hentet bagasjen kom hun rundt igjen og jeg sa at det er mitt navn du har paa arket, men det er ikke meg du skal hente. Da hengte hun en blomsterkrans rundt halsen paa Kari og meg og pekte ut av et vindu. Der sto KARINE (for ikke kjente, det er vaar datter) og vinket og smilte fra oere til oere!!!!! I vaart hode skulle hun vaere i Esbjerg i Danmark og arbeide som lege paa sykehuset. Vi hadde ingen anelse om at hun hadde sluttet der og vaert paa reise i Soer-Amerika noen uker allerede. Hun kom til Paaskeoeya fra Chile i gaar kveld. Naa blir hun med oss her, i Chile, Bolivia og Peru. FANTASTISK!!!!!!!!!!!!! Man blir rett og slett maalloes.
Advertisement
Tot: 0.107s; Tpl: 0.013s; cc: 8; qc: 41; dbt: 0.0424s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
Bernt J. Johansen
non-member comment
Så fint dere har det.
Hel dere. Hvordan har dere det, ut ifra bloggen ser det ut som om dere har det helt topp. Og for noen opplevelser dere har, fint å se tilbake på når det sludder rundt husveggene til høsten tenker jeg. Og så moro det måtte være når Karine plutselig var der, skulle gitt my for å se fjesa på dere begge da, Kari var vel i samme modus som da Karine dukket uventet opp i Qatar he he. Fortsett og kos dere alle tre, fortsatt god tur :-) Bernt