New York

---

Så kom sommeren. Hvem skulle trodd det? Etter all den snøenmengden som var. Nei, det er det jeg sier. Livet er et under.

Jau.

Jeg er kommet hjem fra New York, altså.
Skal bare skrive at jeg må slutte med alt det tøset jeg gjør. Tøs og tøys.
Etter den første uka på Manhattan, tok jeg turen til Queens. Og det var i denne perioden jeg datet 50åringen. 50 Å R I N G E N!
Hva ER det jeg driver på med?
Okay, da. Så var han rik. Og hadde mange viktige kontakter, som gjorde at vi kom inn på en del kule ting, som konserter, klubber og fester. Nå har jeg visst fortrengt hva han heter. Er blitt så vant til å omtale han som "50-åringen". Han skaffet oss til og med V.I.P. billetter til Knicks-kamp. Det er der de kule kommer til. Men jeg dro ut og spiste middag med Tove og Anette istedet. Siden de hadde ankommet New York. 50åringen var av pornobart-typen. Med gullkjede om halsen. Og helsetrøye/åpen skjorte. Og så sa han hele tiden: "I'm half black, half italian. Italian from the top to the waist. Black from the waist and down".
Wow.
Så morsomt.
Så imponert jeg ble.
Og så avsluttet han med dette: "You'll find out later".
Ikke for å være ekkel her. Men æsj.
Han foreslo at vi skulle ta oss inn på et hotell i helgen.

As if.

Tøsen Lindis har talt.
Slutt å tøs!

Da var det bedre med neste fyren jeg datet. Han var fra Israel, Jaffa. Og jeg fortalte han om Jaffa-appelsinene. Og Jaffa-drikken. Den er det lenge siden jeg har sett. Sukk. Og jeg som var så glad i den. Ja, ja.
Han sa at de ikke hadde Jaffa-appelsiner i Jaffa. Bare appelsiner.
Da lo jeg. Og fortalte han om Kinamat. I Kina spiser de mat. I alle andre land spiser vi kinamat. Og Kina er det eneste landet jeg vet om, der landet kommer først i ordet. Vi sier norsk mat. Indisk mat. Thaimat, meksikansk mat osv. Ikke Mexicomat. Eller Norgemat.
Kinamat.
Jada. Så sånn er det.
Interessant?

Vel.

Av Bronx, Brooklyn, Queens, Staten Island og Manhattan, digger jeg definitivt Manhattan best. Men helt sør i Brooklyn, ligger Coney Island. Livsfarlig sted om natten. Men herlig utfluktssted. Og deilig vann og pier.

Staten Island var kanskje noe av det kjedeligere strøket. Der ingenting skjer. Det er riking-strøket. Jeg juger ikke når jeg sier at det var kjedeligere enn Notodden. Men jeg fikk meg da noen båtturer.
Og det går ikke an å ikke nevne Statue of Liberty. Den var jo der, da. Grønn. Og akkurat sånn jeg hadde forestilt meg.

Jeg fløy hit og dit og opp og ned hver dag. Hver natt. Noen kvelder kom jeg hjem da de andre på hostellet spiste frokost.

Den siste uka lå jeg helt nordvest på Manhattan. Dominert av puerto ricanere og folk fra Den dominikanske republikk. Det var som å være tilbake på Cuba. Latino-musikk i gatene. Dansing. Roping. Spansk rundt meg, everywhere. Til og med kineserne smilte og lo. Jeg har aldri sett en kineser smile og spøke, slik latino amerikanere gjør. Vifte med armene, og le hjertelig.
Jeg delte leilighet med en brasilianer. Han var ikke så stygg. Sukk! Jeg sa han bare måtte være med israeleren og meg ut på kvelden. Heldigvis ble han med. PUH! *fniiiis*
Nøkkelknippet til leiligheten/hostellet hadde fire nøkler. 1: Port 2: Dør til bygning 3: Leilighet 4: Rom
Da jeg skulle reise derfra, var det ingen jeg kunne levere nøklene til. Så jeg låste de inn på rommet, og gikk.
Kom ut.
Og selvfølgelig hadde jeg glemt å låse opp porten.
I en time stod jeg og bælja og huva. Før det endelig kom en mann og låste meg ut. Jippi! Free like the wind.

Nå gidder jeg ikke skrive mer.
Må bare si at jeg lå over, ikke langt unna Penn Station aller siste natta.
Metro'n i New York er gammeldags. Og uten heiser. Og har veeeeldig mange trapper. Spesielt på Penn Station og Times square.
Jeg bært 40 kilo opp og ned trapper. Hit og dit. Strevde litt med å finne rett tog til flyplassen. Og da en mann og jeg endelig hadde kommet til rett tog, viste det seg å være feil.
Da hadde jeg lyst til å eksplodere.
Men jeg gjorde ikke det.
Ikke-selvbomber som jeg er.

Endelig på rett tog. Jeg setter meg ned. Svett og fæl. Og begynner å pakke håndbagasjen. Og så kommer jeg på det: PASSET!
Åh.
Jeg ropte et ord som (nesten) er fremmed i min munn, og veldig forbudt å si høyt.

35 minutter til flyplasstoppet, og jeg tenker jeg kan sette fra meg bagasjen et sted der. Men neida. Det går ikke an å sette det ved damen i skranken, fordi hun kan bli saksøkt hvis den blir borte. Og det er ikke hennes feil. De tar ikke ansvar.
Firkanthuer, ass. Jeg tar toget tilbake til Penn Station.
Og jeg har hele tiden vært i kontakt med hostelldama, som sender ei australsk jente til stasjonen. Med passet mitt. Og plutselig er jeg i en film. Finner vi hverandre?
Og det gjør vi ikke.
Hengane, ass!
Åssen skal vi finne hverandre? Penn station er stor. Jeg går bort til ei jente og spør om det er henne. Nei.
Alt jeg ser etter, er ei jente som kanskje ser etter en annen jente som ser etter den samme jenta. DET blikket. Det leter jeg etter.

Og plutselig står hun der. Og hun kommer mot meg. Og vi omfavner hverandre.

The end.

Snufs.

Og du, Lindis?
Slutt å tøys så fælt'a!

---

Comments

[Hilde Norland Gundersen]

Du æ kul
Æ diggår dæ. Vældi morsåmt å lesø om allø dinø sprell. Gledår mæ ænda merø te å se dæ ijæn å hørø fra turane dinø laiv! Å håbår at du vil bejynnø i kore vårt. Vi savnår den sænsuællø røstøn din. Dæn trængs! Si ifra når du vil bejynne ijæn. Vi øver onsdan ettår søttøne mai, klåkka syv. Ta kontakt da, kjærø vænn. Hildø

[Ann Kristin Moe]

Du ække sann!
Hei du! Jeg må jo si jeg ser deg for meg, løpende rundt på Penn st. Jeg har nemlig også flydd litt rundt der for å finne toget til Long Island. Jeg brukte 3 min fra hotelldøra til jeg satt på toget...uten å vite hvor toget gikk fra! Jeg løp nok ned noen på min vei! Ja, kanskje vi sees i morgen da! Klem AK