Advertisement
Published: February 5th 2009
Edit Blog Post
Dag 226 - 228. I dag hadde vi avtalt aa gaa for aa se gamlebyen Hierapolis og de naturformede bassengene sammen med Robina. Vi gikk litt for kl. 11, det tok bare 5 minutter aa gaa til foten av berget hvor vi betalte inngangspenger (20 YTL pr. pers). Det var 2 veier opp; den ene var midt i kalkformasjonene, hvor man maatte gaa barfot for aa ikke skade kalken. Vi ble fortalt at underlaget var hardt og ruglete, og at det kunne vaere omt for beina aa gaa der. Vi valgte derfor veialternativ 2, som gikk i bue rundt formasjonene og vi kunne derfor gaa med sko.
Bassenget er blitt til ved at kalkholdig varmt vann har rent sakte nedover bergsiden over lang tid. Paa grunn av stor hotellutbygging paa 80 og 90-tallet har dessverre store mengder av det varme mineralvannet som fylte bassengene forsvunnet. Hotelllene er i de siste aarene blitt revet, men vannet er ikke kommet tilbake i samme grad som tidligere. Det er ikke lov til aa bade i de gjenvaerende bassengene, men paa hoyden er et termisk bad fremdeles i bruk.
Paa hoyden bak bassengene og det termiske badet, ligger den historiske byen Hierapolis.
Billettkjop
Eirik ber om bekreftelse paa at han kan gaa med sko oppover stien. Byen ble grunnlagt i 190 f.Kr av Eumenes II, kongen av Pergamum. Hierapolis var et kursenter som vokste mye under romerne - og enda mer under bysantinerne. Den hadde en stor jodisk befolkning, og hadde ogsaa mange av “de forste kristne”. Etter et stort jordskjelv i 334 ble byen forlatt. Byen ligger spredd utover store omraader og vi brukte flere timer paa aa gaa rundt aa bl.a kikke paa teateret, badene, kirken, portene og gravplassen. Vi var igjen veldig heldige med vaeret - vi hadde sol og ca.16-18 grader. Da vi kom tilbake til hostellet spiste vi lunsj.
Eirik ville lese og prove aa sove litt etter maten. Jane gikk tur iomraadet sammen med Robina og Julie (en som jobber paa hostellet). Vi gikk i 1,5 time og fikk akkurat med oss solnedgangen for vi gikk tilbake igjen. Paa kvelden kjopte vi bussbillett til neste dag - den skulle ikke gaa for kl. 22 (50 YTL pr.pers.). Det var best aa ta denne for aa slippe aa komme fram i Cappadocia midt paa natten. Vi spiste koreansk kyllingrettt til middag. Vi fikk i tillegg et fat med salat og noe som lignet paa syltete gronnsaker. Eirik tok en stor
bit av noe som etterpaa viste seg aa vaere en kruttsterk pepperfrukt... Siden bussen skulle gaa saapass seint paa kvelden lordagen, spurte vi om vi kunne leie rommet fram til kl. 18.
Lordagen var det skikkeligdrittvaer, det begynte paa natten med kraftig vind. Dorene paa hostellet sto og smalt, og vi hadde ikke faatt sove saa mye. Etter frokosten gikk vi derfor opp igjen paa rommet og sov noen timer til. Det tordnet og lynte til langt utpaa formidagen. Da vi kom ned for aa spise lunsj, fikk vi beskjed om at 22-bussen var kansellert fordi den hadde vaert utsatt for en ulykke igaar. Vi fikk beskjed om at vi da maatte ta en buss som gikk kl. 18.30, for saa aa faa en ny beskjed om kl. 17.30. Kl. 17.15 fikk vi beskjed om at vi maatte gaa ca 100 meter ned til der hvor lokalbussen til Denizli kom. Kokken, en forholdsvis lat kar, fulgte oss de 500 meterne, og ventet med oss til bussen kom. Bussen var nesten helt full, saa vi maatte sitte paa ulike steder i bussen (10 minutter seinere var bussen stappfull!).
Vi var framme i Denizli kl. 17.55. Vi fant billettkontoret for
aa bekrefte reservasjonen vaar, og fikk da vite hvor bussen skulle gaa fra. De paa hostellet hadde bestilt rom til oss paa Cave i Goreme, og vi hadde faatt beskjed om at vi maatte gaa av paa bussterminalen i Nevsehir. Det skulle vi bli hentet av reisebyraaet, og kjort til Cave. For at reisebyraaet ikke skulle risikere aa staa aa vente paa oss forgjeves midt paa natten, maatte vi i forkant betale for den forste natten (da vi var hos Mustafas, 60 YTL). Mens vi satt paa en benk paa terminalen i Denizli, kom en eldre dame mot oss. Eirik reiste seg slik at hun kunne sitte. Hun breiet seg utover hele benken, utenom den lille delen Jane satt paa. Hun saa lenge paa Jane og snakket til henne paa tyrkisk. Dessverre kunne ikke Jane annet enn aa svare at hun ikke skjonte hva hun sa. Vi tror at hun var bekymret for at vi ikke skulle finne bussen vaar - for da bussen kom, og Jane reiste seg, smilte hun fornoyd til oss.
Viften bak i bussen braakte faelt, og bussverten provde aa fjerne lyden ved aa spraye duftespray paa den - ikke saerlig effektivt. Vi hadde 3
stopp underveis; 2 paa 30 minutter, og en paa 45 minutter. Bussverten forer opp hvor alle passasjerene skal, og kl. 04.30 fikk vi beskjed om at vi var framme. Det sto ingen og ventet paa oss...Da vi kalde, trotte og leie hadde ventet paa bussterminalen i 2 timer (alt stengt), tok vi drosje til et annet hostell i Goreme, ShoeString Hostel (Goreme er en av byene i Cappadociadistriktet). Vi fikk rom umiddelbart, og fikk beskjed om at vi kunne sjekke inn naar vi var mer uthvilt. Vi sto opp i 12-tiden, og gikk for aa spise frokost/ lunsj. Etterpaa gikk vi rundt i Goreme i noen timer for aa kikke.
For vi reiste til Goreme hadde vi forestilt oss at pipehusene der kun befant seg paa et avgrenset omraade. Det viser seg at de finnes overalt her, og det er nok mange tusen hus uthult til forskjellige formaal.
Da vi kom tilbake til hostellet fikk vi eieren der til aa ringe Mustafas Pension/ reisebyraaet - for aa forlange pengene vaare tilbake for overnattingen paa Cave. Det finnes titalls overnattingssteder i Goreme med navnet Cave - saa det var umulig for oss aa vite hvilket av de det var
reserevert rom til oss paa (og ikke var vi interessert lenger heller). Rommene paa ShoeString var huler hugget ut i fjellet. Paa kvelden skrev vi i dagboken og leste.
Advertisement
Tot: 0.233s; Tpl: 0.015s; cc: 10; qc: 49; dbt: 0.1617s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb