Advertisement
Published: January 17th 2006
Solnedgang
Lago de Atitlan er noe for seg selv naar solen forsvinner!Etter en lang uke med spansk var det endelig helg. Sammen med Judith og Maren fra Holland og Cornelia og Celine fra Tyskland dro jeg til Panahajel ved Lago de Atitlan tidlig lordag morgn. Her i Guatemala er det to maatr aa bevege seg paa, enten med de allerede omtalte chickenbussene eller med det dyrere, men dog mer behagelige alternativet shuttle. Vi gikk for det siste, da det ikke fristet aa staa i to og en halv time i en trang buss paa en svingete vei.
0700 lordag morgen (det er en kjempefordel aa komme hit med jet lag, for da kan man faktisk programmere kroppen til aa ville sove klokken halv ti - ti og staa opp klokken seks) troppet vi opp hos reiseselskapet. Turen til Panahajel betalte vi 36 kroner for og skulle vaere i en fantastisk pullmannbuss med individuelle seter og aircondidion. Naar man faktisk skryter av at man har individuelle seter, saa sier det kanskje litt om alternativet. Iallefall, Pullmannen vaar saa ut som noe som ble brukt i Norge rundt ca 1970 - bortsett fra "airconditionen" da, som selvsagt ikke virket.
Veien til Panahajel (eller bare pana) var lang, trang og svigete. Lago de
Lago de Atitlan
Dette er da Lago de Atitlan. Atitlan er omgitt av en rekke fjell og vulkaner, saa for aa komme oss dit maatte vi forst opp masse svinger, saa ned masse svinger. Dere husker kanskje orkanen Kathrina som herjet i USA? Samtidig herjet Stan i Guatemala og rundt Lago de Atitlan gikk en mengde leirskred, ca 20 000 omkom og en rekke byer, blant annet Pana ble isolert. En del landsbyer, spesielt mayalandsbyer, ble begravet helt. Veien ned til Pana bar veldig preg av orkanherjingene. Mange steder var veien saa vidt gravd frem igjen og det var veldig tydelig at det var sterke krefter som hadde vaert i gang. Sterkt var det ogsaa aa see restene av hus og landsbyer mange steder, vel vitende om at det nok ikke bare var husrester under leirmassene.
Panahajel er en liten by med omtrent en lang gate, to korte gater pluss noen sidegater. Som den turistbyen det er (er "inngangen" til lago de atitlan) vrimlet det av overnattingssteder, restauranter, travel agencies, boder og impaaslitne selgere. I Pana var det spesielt mange innpaaslitne selgere fra reisebyraaene som ville selge oss turer paa sjoen. Men takket vaere min Lonely Planet saa klarte vi aa finne veien fra selgernes "public boats" til
Offentlig baat
Dette trygge fartoyet var godkjent for ti personer. Vi var 27... de virkelige offentlige baatene. En viss klasseforskjell var det jo, for aa komme til kaien for public boats maatte vi gaa en kronglevei for vi kom til en virkelig sliten kai med slitne baater.
Vi bestemte oss for aa ta baaten til San Marcus, en landsby ved innsjoen, betalte 20 kroner og gikk ned i den noe slitne baaten. Den minnet om en stor askeladd, med med tak over midten og med benker satt lost nedi. Baaten var en offentlig baat for ti personer fikk vi vite og i taket var det tolv livvester, ti pasasjerer og to baatmenn - trodde vi! Paa vei til San Marcus var vi 27 i baaten og kjorte i fint tempo! En del gikk av baaten paa et bittelite stopp. En av dem var en amerikans jente, Kiara, som har vaert paa samme skole som oss. Hun tilhorte en gruppe voluntorer som skulle bygge hus til lokalbefolkningen rundt sjoen. Disse menneskene fikk husene sine odelagt av Stan og naa bygges det nye av frivillige rundt hele sjoen. Paa et annet lite stopp (mange luksushoteller ligger rundt sjoen og har smaa stopp) fikk jeg oye paa et norsk flagg malt paa skiltet under hotellnavnet!
Da kom jeg paa at Ruben (Haaland, fra Bjorgvin) hadde fortalt meg at han visste om noen som hadde et hotell ved "en innsjo i guatemala" - og ved aa sporre litt rundt fant jeg ut at det faktisk var dette.
Etter en halv time ankom vi San Marcus, et knotasted. Vi hadde blitt advart om at dette var et sted med masse hippier, og jammen santen var det det! Stedet hadde en gate, eller sti er vel riktigere aa si, omtrent fem hoteller (smaa), tre restauranter, en kafe og ikke mindre enn tre holistiske, spiritualistiske sentre! Det saereste av stedene het los piramidos og bestod av en rekke pyramideformede bygninger. Alt var pyramideformet, inkludert dorer og vinduer! Pyramidene skulle visst henspeile paa de fire kreftene i mennesket, eller noe saant. Her kunne man ta del i maanedslange kurs om alt mulig knyttet til new age og spise oko-mat. Der var ogsaa et hus (!) oppi et tre (ja, et skikkelig trehus) og du kunne leie ditt eget pyramidehus! Treet med hus i var forresten et gedigent avocadotre. Inntil naa visste jeg ikke at avocadoer vokste paa traer, men naa vet jeg det. Treet var minst 20 meter hoyt,
Pyramidehus i San Marcos
Dette er et av de pyramideformede husene det var mulig aa leie. saa hvordan de fikk ned avocadoene vet jeg ikke. Paa pyramidestedet saa vi et par mennesker, alle i hvite klaer, med noe tjafsete haar og et veldig drommende blikk. Passet til stedet, for aa si det saann!
Vi bestemte oss for aa dra videre til San Pedro la laguna. Dette stedet hadde jeg faatt anbefalt av mannen som jobber paa Aktiv i C.Sundts gate (reisebutikk) og naar vi endelig kom dit, saa var det helt nydelig. En god halvtime trodde vi derimot at vi ikke skulle komme saa langt, for baaten vi tok fra San Marcus var ganske overfylt (25 personer), laa skeivt i vannet og motoren klarte saa vidt aa laa baaten putre fremover. Flere ganger var det centimeter om aa gjore for at det kom vann inn vinduene - men vi ble aldri bedt om aa flytte over til den andre siden av baaten for aa rette den opp. San Pedro ligger ved foten av vulkanen San Pedro og byen ligger oppover fjellsiden, like ved en lagune. Vi gikk opp noen trapper fra kaien, satte oss paa forste og beste restaurant og roet ned etter baaturen med en nydelig utsikt over vannet. Etter en droy time tok
San Pedro la laguna
Fra kaien, nydelig sted! vi en baat tilbake til Pana, denne gangen var vi omtrent 10 i baaten og kunne holde god fart. Godt var det, for fra San Pedro til Pana er cirka 10 km, saa det tok sin tid. Vel tilbake i Pana saa vi paa solnedgangen over sjoen (nydelig) for vi gikk og spiste. Tor nesten ikke si det, men da klokken var halv ti var alle saa dode at vi gikk og la oss... Det gjor noe med deg aa bli vant til aa sta opp klokken ti over seks!
Rommet vi bodde paa var et funn. Hospedaje de San Fransisco er sentralt og billig i folge lonely planet, men ikke noe saerlig mer enn det. Sant er det! Badet vaart var mildt sagt soppspist (murvegger svarte av sopp...) og vi vil ikke vite hva alle flekkene paa rommet vaart var. Jeg delte rom med de to tyske jentene og tre paa et lite rom var... trangt. Det hjalp ikke at vinduet var "myggnetting", dvs et metallgitter med hull paa 3*3 mm saa vi horte alt som foregikk ute. Vi fant ut at det eneste som ville vaert vaerre var om folk maatte gjennom vaart rom til badet. (Vi
San Pedro la laguna
Utsikt fra en restaurant, mine venninner kan skimtes saa vidt! hadde privat bad, men noen heldiggriser maatte bruke fellesbadet. Jeg hadde heller holdt meg!) Da vi endelig sovnet paa vaare centimetertykke madrasser, gruet vi oss til aa maatte staa opp neste dag. Shuttlen til Chichicastenango gikk nemlig klokken 08.00.
Vi kom oss opp og avgaarde til Chichi. Guatemala er mananaland, saa vi dro iallefall ikke for halv ni. Chichicastenango er en by 37 km fra Pana (og 1.5 timer aa kjore med shuttle som gaar direkte, sier noe om veiene her!) og kjent for sitt gigantiske marked. Markedet var stort og kaotisk. Jeg var glad saa lenge vi holdt oss til turistdelene, men vi rotet oss stadig vekk til lokaldelene av markedet. Synet (og lukten) av raatt kjott som ble solgt i 25 graders varme minnet meg paa hvorfor jeg ikke spiser kjott andre steder enn i Antigua (her er det ikke matmarked, saa jeg stoler paa restaurantene). Andre delikatesser var torket fisk og kokte reker, alt i 25 graders varme og langt, langt, langt fra havet. Gronnsaker er tingen, jepp! Jeg kjopte frukt (nyskrellet, nam, fem kroner for en porsjon) og var fornoyd med det.
Ellers plukket jeg med meg en veske (alle har vesker som henger
Solnedgang
Saann ser det ut naar solen forsvinner bak vulkanene, helt fantastisk! paa hoften fra motsatt skulder, vevet med lomme paa forsiden og to-tre brede fargete vannrette striper paa ensfarget bunn - naa har jeg ogsaa) til 40 kroner (de andre kjopte sine for 60, men jeg prutet lenge!), tre putetrekk til mamma og et par sandaler med vevstoff, samt et par oredobber. De har to typer fargekombinasjoner her, enten jordfarger eller knasjfarger. Baade vesker, sengetepper, putetrekk osv i jordfargene er ensfarget bunn med en bred stripe med to-tre andre farger i. Alternativet er knasjfarger, striper i gult, rosa, blaatt, lilla, rodt, gront +++. De er egentlig ganske kule, men passer ikke til noe jeg har! I tillegg hadde de noen fantastiske sengetepper paa markedet, lappetepper i ganske rolige farger, hvor lappene var ulike vevstoff, broderier osv. Jeg fikk tilbud om ett til 250 kroner og da jeg gikk fikk jeg 200 til pris, saa jeg kunne nok prutet det ned i 150. Det var knallflott, men akk. Den plassen! Og skulle jeg sendt det til Norge ville det fort blitt meget dyrt! Ellers finnes her mye tremasker, andre treting, alt mulig med vevstoff og noen knallflotte broderier som koster flesk! Smykker i jade og andre edelstener florerer det ogsaa av og mayaene er eksperter paa perlearbeid, vesker, belter og smykker, selvsagt.
Vi dro fra Chichi litt over to, da var vi lei, og ankom Antigua litt over fem. Sondagsko finnes det jammen santen i dette landet ogsaa! Vi delte shuttle med en gjeng franske kristne medisinere fra kanada - ganske morsomt. Jeg satt paa nest bakerste rad (minibuss med fire rader) og med alle vinduene aapne kom feberen snikende i syvtiden paa kvelden. Gikk dermed tidlig aa la meg. Vaaknet idag med verkende ledd og vondt i hodet, men til forskjell fra min vonde mage paa torsdag og fredag kunne paracet kurere dette! Hurra!
Turen vaar til Pana og Chichi, med overnatting, reise, baattur og mat, endte paa vel 380 kroner. Til sammenligning arrangerte skolen en lignende tur til 425 kroner - uten mat. Vi er dermed meget fornoyd med oss selv - dette var jo med shuttle. Med chickenbus ville vi nok vaert i 250 - men, det er verdt hver krone! (det er ille nok med shuttle, saa med chickenbus vil vi ikke en gang tenke paa hvordan det er!)
Neste helg ser vi for oss en tur til Monterico - en badeby! Hadde vaert greit aa faa litt farge andre stedr enn paa armene, halsen, ansiktet og omraadet mellom ankelen og kneet... 😊
Bilder kommer - og husk at jeg maa godkjenne kommentarene for de offentliggjores!
Advertisement
Tot: 0.089s; Tpl: 0.015s; cc: 6; qc: 45; dbt: 0.0507s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
Ingeborg
non-member comment
Hei Margrethe! Høres spennende ut! Håper du har en fin tur :)