En Cubansk tålmodighetsrundreise

---

Ja... hva skal en si. Det var vel nå vi kunne skrevet om en flott rundreise her på øya, men Cuba har gitt oss noen smeller. Det å reise rundt på egenhånd har vist seg og ikke være så enkelt. Mulig vi har vært litt bortskjemte etter å ha vært i velfungerende samfunn som f.eks Bolivia... En ting er i alle fall sikkert, man rir ikke samme dag som man saler her på Cuba, og tålmodighet er alfa omega. Det går busser til de fleste steder man ønsker å reise, men en billett videre kan kun kjøpes når man er kommet frem. Så da er det vanskelig å planlegge både rundreiser og tur / retur reiser. I tillegg har noen busser egen kvote for antall utlendinger, og da hjelper det ikke om det er ledige seter hvis kvoten er nådd. Du får ingen billett.

Om reisen rundt kan være problematisk, så er det svært enkelt å finne seg et sted å bo. Vi har i hovedsak bodd privat hjemme hos folk (populært kalt Casa). Videre kjenner de alltid noen i den byen vi skal til, så da fikser de og ordner. Og et rom står klart ved ankomst til ny by.

Cienfuegos

Vår reise til Cienfuegos var blitt utsatt en dag da strømmen hadde gått i Havanna slik at vi ikke fikk tatt ut penger… Med mengder av penger i lommene ankom vi stedet som viste seg å være en flott liten by i kolonistil, og et hyggelig casa gjorde at vi tok tre netter her. Dag to tok vi en dagstur til kysten for å dykke. Rancho Luna kunne skryte av at stedet var frekventert av hvalhaier på denne tiden av året. Selv dykkesenteret var kalt Whale Shark. Håpet om å få se de 20 meter lange hvalhaiene sluknet brått i det vi var i ferd med å gjøre oss klare for dykkingen. Dive Masteren så bare spørrende på oss i det vi spurte hva sjansen er for å få glimt av en slik skapning. De frekventerte ikke farvannet oftere enn at det gikk år mellom hver gang de ble sett... Dykket var bra, men det ble med det ene. Vi skulle videre på delfinshow hvor man også kunne få svømme sammen med delfinene. Gyri kunne ikke la denne sjansen gå fra seg, og hadde blant annet gleden av å bli balansert stående på delfinsnuter.

Trinidad

På busstasjonen ble vi plukket opp av en gammel mann som ventet med en lapp hvor våre navn var skrevet. Det viste seg at dette ikke var den Casa eieren som vi egentlig skulle bo hos, men at vi var blitt overført til han. Det var da vi skjønte at de hadde et stort internt nettverk disse private casa aktørene.

Vi booket en heldags ridetur, og ble først fraktet ut av byen med hest og kjerre. I skogkanten stod det en rekke sadlede hester (antakeligvis sadlet dagen før, da man ikke rir samme dag som man sadler), og vi fikk begge gode hester. Spesielt Arild hadde vært skeptisk til slike utleiehester etter å ha jobbet på ridested, men disse hestene var veldresserte. Rideturen inkluderte også besøk på sukkerfarm og fottur til fossefall. Det hele ble en begivenhetsrik dag, og det var også ganglaget vårt etter 5 timer i en cubansk sal. Derfor ble det ingen dans på oss denne kvelden. Selv om stemningen var god på Casa de la Musica (det lokale konsertstedet). Kvelden ble avsluttet på et diskotek som nok har en av verdens beste lokaler. På en liten åstopp bak byen hadde de innredet noen gigantiske dryppsteingrotter.

Santiago de Cuba

Sterkt preget av kvelden i forveien satte vi oss på bussen mot Santiago, og det hadde ikke vært noen god oppladning for en 12 timers busstur. Ting ble ikke bedre av at det var marginale muligheter til å få kjøpt mat og drikke underveis. Slik fikk også vi oppleve rasjoneringens Cuba. 20 minutter før vi endelig skulle komme frem valgte bussjåføren å stoppe hos noen venner for å slå av en prat. Men de er jo ikke ugjestmilde her i landet, alle som ville fikk servert kaffe... Det var sent på kveld i det vi ankom byen og ble plukket opp av vår casaeier i en gedigen 50-talls Plymouth.

Neste morgen skred vi til verks for å skaffe oss returbillett til Havanna. Her gikk det virkelig på tverke, det var ingen busseter å oppdrive de neste fire dagene. Alle fly var fulle, og togene er ikke kjent for å gå på skinner - bokstavelig talt. Leiebil var heller ikke noe godt alternativ da det ikke finnes vegskilting i landet, og kombinert med vår dårlige spansk ville vi trolig aldri kommet dit vi skulle. Tilslutt greide vi å oppdrive to seter på morgenbussen dagen etter, noe som ikke var optimalt da vi kun fikk en hel dag i Santiago og at vi i utgangspunktet ønsket nattbuss for å sove noen av de 16 timer turen tok til Havanna. Det viste seg senere at bussen aldri var mer enn halvfull, så hvorfor dette var så vanskelig vites ikke. Stikkordet er vel Cuba.

Santiago de Cuba er landets nest største by og ligger helt øst på øyen. Vi benyttet ettermiddagen til å vandre gatelangs og suge til oss inntrykk. Byens rom museum ble besøkt, men det viste seg mer å være en flaske og etikett utstilling spredd utover to små … rom. Inngangsprisen kunne forsvares med at vi fikk inkludert en romdrink ved utgangen. Uteterrassen til Hotell Casa Grande med utsikt over Parque Cèspedes var heller ikke å forakte. Mengder av gatemusikanter og gode romdrinker i baren.

Habana

Vi skulle dog ikke til Havanna, men for å komme seg til Viñales måtte vi innom igjen og kjøpe bussbilletter. Som kjent rir man ikke samme dag som man saler, så det krevdes to overnattinger før billettene var sikret!

I mellomtiden benyttet vi tiden godt og fikk med oss mer av hovedstaden. Det er flere åpne toetasjes sightseingbusser som kjører rundt i byen og vi kastet oss på. På kvelden gikk vi i Grand Teatro de la Habana, operabygget, hvor det var en oppsetning av Phantom of the Ophera satt opp som en flamencoforestilling. Flamenco er for øvrig dansen for de som er sykelig opptatt av om det lukter svette under armene. Vi antar at dette var en kontroversiell oppføring med mye skjult kritikk av landets ledere, de trampet i alle fall mye i gulvet underveis... Grand Teatro hadde vært et flott teater en gang i tiden før reparasjoner med finer hadde gjort sitt inntog. At bygget var så nedslitt var litt overraskende siden kommunistiske stater gjerne tar godt vare på sine kulturinstitusjoner.

Viñales

Vi benyttet en turistbuss som var ute på dagstur som fremkomstmiddel og hoppet av i Viñales til resten av gruppens overraskelse. De fleste andre på turen levde i hovedsak inne på hotellkompleksene sine, og tok landet i nærmere øyesyn ved guidede dagsturer. Dagens guide hadde satte seg som mål å lære oss hele den Cubanske historien og skred til verks med selvlagde plansjer. Siden vi ikke var med tilbake fikk vi ikke være med på eksamen som skulle avholdes. Men vi fikk være med på besøk hos en sigarfabrikk, og nå tror vi at vi kan alt som trengs å vite om sigarer...

Viñales ligger i Pinar del Rio vest på øyen og er bedre kjent som Cubas hage. Det er i dette området all tobakken til landets sigarer dyrkes. Etter å ha sjekket inn hos en gammel kone gikk vi på oppdagelsesferd i landsbyen.

Klok av skade etter bussproblemer drog vi tidlig til turistkontoret for å booke billett videre til Maria La Gorda. (I Havanna hadde vi fått opplyst at det gikk daglige busser.) Deler av samtalen gjengis nedenfor:
- Går det daglige busser til Maria La Gorda
- Ja
- Da skal vi ha billetter til overmorgen
- Det går ikke
- Å???
- Det må minimum være 8 stykk, og det er bare dere enda.

Så fortsatte vi:
- Ok vi vil gjerne booke sykkelturen deres for i morgen.
- Jeg vet at vi har en stor plakat om det utenfor, men vi har ikke denne turen fortiden. Alle syklene våre er ødelagt…
- Ja vel, hva koster det å leie moped? (Arild peker på de 20 relativt nye mopedene som er oppstilt utenfor)
- De er ødelagt. Dessverre… Men vi får nye neste uke.

Med uforrettet sak gikk vi videre for å ordne transport til MLG. Siden dette området ligger nærmest USA er det mange politikontroller på veiene, og vi fant ingen som var villige til å ta en ulovlig tur med turister. Så tilslutt endte vi opp med å ta disse statsregulerte taxiene den 3 timer lange turen, og slikt koster på Cuba…

Maria La Gorda

Maria La Gorda ligger helt vest på Cuba, og stedet består i enkelhet av kun et hotell, en kritthvit strand, turkis hav… og er et av karibiens beste dykkersteder. Og det var derfor vi drog hit. 150 meter ut fra land er det en klippevegg som går 2000 meter rett ned, og det er langs med denne man dykker. Veggen har et yrende fiskeliv, her vokser det sorte koraller og det er en rekke grotter og passasjer man kan svømme inn i eller gjennom. Mellom dykkene snorklet vi eller slappet av på stranden. Det var noen svært deilige dager med pushing av sol før hjemreise.


***

Så var plutselig tre måneder over og vi skulle hjem. Tiden hadde gått alt for fort, men vi har mange gode minner. Noe som er dokumentert både her og med de ca 5000 bildene vi har tatt underveis. Vi har nå vært tilbake i Norge over en måned uten at bloggen har blitt gitt prioritet. Men endelig er siste reiseskildring i boks. Vi vil også takke for alle kommentarer og tilbakemeldinger vi fikk underveis, og ønsker dere alle et Godt Nytt År!

---