Advertisement
Published: December 11th 2010
Edit Blog Post
Den gamle hovedstaden i sør.
Så kom vi da endelig til Ho Chi Minh, eller Saigon som den opprinnelig het. Det navnet brukes da også fremdeles av innbyggerne i byen. Det var flere som vi snakket med som spesielt poengterte det. Yngve hadde vært i byen en gang tidligere, faktisk for mere enn 10 år siden, og byen var da allerede ganske så bråkete. Men siden den gangen ser det ut som de gamle sykkeldrosjene har måttet vike plassen. De finne enda, men i mye mindre antall enn tidligere. Byen er preget av at den er i stadig vekst. Det er masse trafikk, og det bygges mye nytt. De store hotellkjedene er på plass med sine enorme nybygg. Men vi valgte å bo på det gamle hotellet som ligger sentralt i distrikt 1 - REX heter hotellet. Og spesielt takterassen her har mye historisk sus fra vietnamkrigen. Den er beholdt nærmest slik den tidligere har vært, og det samme gjelder hotellet forøvrig. Ergo var det endel som bar preg av elde, og rommet var egentlig ganske slitent også.
Takterassen var under krigen et stamsted for journalister og andre som utvekslet erfaringer mens de skuet utover byen. Og det var
da en spesiell følelse å sitte her på kvelden og vite litt om hvordan det hadde vært før amerikanerne ble kastet ut av landet.
Ganske sentralt i Saigon ligger også et krigsmuseum som ble besøkt, og det levner ikke mye ære til amerikanerne. Ifølge det som har blitt forklart ble dette museet ført kalt for War Crime Museum, men navnet ble endret. Sikkert etter press fra amerikanerne. Det var sterke ting å se på dette museet som innholder både bilder, samt våpen og effekter fra vietnamkrigen. Også celler og torturgjenstander er utstilt.
Vietnamkrigen som ble avsluttet tidlig på 70 tallet hadde selvfølgelig mye fokus for oss, og en tur for å se på tunnellene som ble laget ble også gjort. Disse tunnellen som samlet var over 60 kilometer var gravd ut for hånd, og de inneholdt både soverom, kjøkken og tilogmed sykeavdeling. Samt selvfølgelig forskjellige fluktveier og feller laget rundt. At de også ligger innenfor bygrensen til Saigon var ukjent for meg frem til besøket. Men Saigon er jo da en by som er stor i utstrekning. Men i disse tunellene holdt motstandsgeriljan stand mot amerikanerne gjennom hele krigen.
Selve tunellene som vi gikk gjennom var utvidet
slik at halvfeite vestlige skulle klare å komme seg gjennom. Opprinnelig størrelse var en god del mindre, og amerikanerne brukte derfor vietnamesere til å krype nedi om de kom over inngang til en tunnel.
I tillegg til å besøke disse tunellene avla vi også et besøk på en statlig fabrikk hvor handicapede etter krigen jobber. Og det var ikke bare eldre personer der. I Vietnam blir det faktisk fremdeles født barn som har skader, og er derformert etter giften som amerikanerne spredte over landet. Og i USA ble det også lenge etter krigen født barn med derformasjoner da de var etterkommere etter amerikanere som gjennom krigen også hadde blitt utsatt for gift.
Et spesielt restaurantbesøk var det da vi gikk på en grillrestaurant som med rette kunne kalle seg det. Hvert bord var faktisk en grill. Maten vi bestilte ble servert ustekt, og så fyrte de opp en grill som var montert i selv bordet slik at alle kunne steke sin egen mat der de satt. Det virket til å være en veldig populær resturant da den var veldig full med folk som selv tilberedte sin mat.
VIETNAM VINNER I FOTBALL.
Etetr å ha sett så mye fæle
ting var det da morsomt å se hvordan en befolkning kan glede seg over å vinne en foptballkamp. Vi skønte ikke først alt bråket. Det var faktisk mere enn de vanlige tusener av motorsykler som kjørte i gata. Og utover kvelden ble det bare verre og verre, helt til alt bortimot sto i stå i hele byen. Folk var drapertr med vietnamesisk flagg og de hylte og skrek i gatene utover hele natta. Det var både 17 mai tog og "drillo til VM" samtidig.
Det var ikke lett å få sove den natta.
Men etter å ha sett så mye folk, og så mye trafikk i denne overbefolkede byen var det med glede vi igjen satte kursen for Thailand.
Advertisement
Tot: 0.135s; Tpl: 0.018s; cc: 7; qc: 45; dbt: 0.09s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb