Blablabla. Mui Ne er et fint sted.

---

Yo!

Det tar tid aa komme seg til en internettkaf'e for denne jenta, gitt.
Hm... er jeg en jente, forresten?
Eller kvinne?
Rosinjenta.

For tiden er vi i Mui Ne.
Var her sammen med Dennis og Thomas i fjor ogsaa.
Det er langs kysten av Vietnam, soer.

Ett aar.
Ett aar!
Kjenner ikke igjen stedet.
Stedet pleide aa vaere superstille og moerkt etter 21-22tiden i fjor.
Vel.
Dennis, en kar og jeg var oppe til 5:30 tiden om morgenen.
Det er helt amazing, assa.
Helt amazing.

Store, flotte bygninger, svoemmebasseng, ordentlige beach resorts.
Jeg bare maa gape opp munnen og maape.

Mui Ne er fortsatt koselig.
Det er en fiskelandsby. Det er store ansamlinger av baater langs land om dagen.
Om natten ser det ut som det er land paa andre siden av vennet/sjoen.
Men slapp av.
Det er bare hundre, ja kanskje tusener av baater.
Lysene fra dem faar meg til aa tenke paa Skien by night.
Er det ikke amazing?

Foerste dagen her, oppsoekte Dennis og jeg Hong Di. Stedet vi overnattet paa i fjor.
Det var forfallent og vissent.
Lik Lindis Solvang.
En rosin.
Dyrt var det ogsaa.
Og ingen matservering.
Hva var skjedd?

Men dog.
Vi tok en bungalow. En riktig saa enkel, en.
Stygg og forfallen.
Lite koselig.

Saa gikk vi en tur mot de nye resortsene. De nye bungalowene.
Nabo bungalowene var MYCKET forskjellig fra i fjor.
Det var som aa vandre inn i himmelen.
Deilig utsikt for oeynene vaare.
Palmer.
Palmesus.
Palmeblader.
Palmestrender.
Nevte jeg palmetraer?

Og basseng.
Og groenne sletter.
Og bungalower med kjoeleskap.
Og veranda.
Og badekar.
Og air condition.
Og....og...

Vi gikk tilbake til Hong Di, og spurte pent om vi kunne ombestemme oss og IKKE sove der likevel.
Det var en meget pinlig affaere, kan jeg love deg.
Dennis svettet.
Jeg ville ta et bilde.
Kvinnen som mottok oss, og siden sa det var greit at vi ikke sov der likevel, fikk kjeft fra mennene der.
Huff og Nuff.
Jeg var i ferd med aa forte meg aa ta et bilde, da Dennis fikk pengene og passet igjen.
Han var roed og svett i ansiktet.
Og vi tuslet stille avgaarde (jeg rakk ikke ta bilde), og vi var veldig skamfulle.
Ingen av oss snudde hodet for aa se tilbake.

Dessverre er Hong Di nabo-bungalowene til vaart flotte palass.
Det er en skam bare aa gaa forbi stedet.

Vi er naa det skamfulle paret.

Men yoohoo!
Vi ha det saa bra.
Og vi har funnet ut at vi er blitt eldre siden i fjor; vi bryr oss om hvordan soverommet ser ut.

Foer var jeg alltid en slabbedask.
Firfisler og igler i rommet?
Ja, la dem bare komme!
Kom og foryn dere av maten min. Ta for all del alle insektene dere finner.
Kakerlakker?
Ja, la dem bare komme.

Naa er vi eldre.
Litt skammelig, men som min vise far alltid sier; pytt, pytt.

Litt om Laos:

Ruten vi tok var Vientiane til Vang Vieng. Vang Vieng til Luang Prabang.
Og samme vei tilbake.

Vientiane er hovedstaden i Laos. Litt okay, og det er elvebredde der; Mekong river.
Men vann?
Det har jeg IKKE sett.

Vi sov noen dager i et crappy hotell.
Og det var da det hele endret seg.
Vaar standard gikk fra a til b.
Nei, det var feil.
Fra z til t.
Altsaa; vi upgraded our standards, and got a nice hotel suite.
Etter dette stedet kunne alt bare bli verre, paa en maate.
Dette hotellrommet hadde alt.
Unntatt kjoeleskap.

Har jeg noengang fortalt om kjoeleskap?
En fantastisk oppfinnelse.
Det er av og til saa varmt, at det aa kunne aapne kjoeleskapet, drikke hjernefrysende leskedrikk...ja, det er paradis.
Og kjoeleskapet vaart er kaldere enn alle andres i heeeele Asia!
I can assure you.

Vel.
Vientiane var koselig nok, og vi tok noen runder rundt i byen for aa sjekke ut den Vietnamesiske ambassaden (visum for tyskeren. 60 dollar. Norwegians? No need. Weeee!) og den gule stupa'n som er landemerke for Laos.
I Vang Vieng var Mekon river: it existed.
Vi tok kajakktur, men det hele var litt for ungdomslig for min smak.
Min rosinsmak.
Kajakkingen var moro or fredfull.
Saa kom vi til serveringsstedene, der vi forente oss med Tube-folket.
En tube er en stoooor badering.
Folk sitter i den og seiler sin egen sjoe med en oel i haanda.
Hoeylytt gladmusikk/techno.
Masse roping og hoing.

Det er sant.
Jeg er blitt en rosin.

Vang Vieng inneholdt masse fin natur.
Og noen dager leide vi sykler, og syklet rundt paa landsbygda, med flotte fjell og gruver i fjell rundt oss.
Slanger var det mange av.
Og steinene inn til gruvene var knivblad-skarpe.
Hver dag kunne vi sitte og spise og se paa friends i en laid back position.
God mat.
Sterk storm en dag.
Wow.
Jeg snakker storm, kuling , lyn og torden oest for Stadt.

Fint og koselig i Vang Vieng all together.
Luang Prabang better.

Nice nature, and we took a boat trip.

Tjohooo!
Naa gidder jeg fader ikke skrive mer, saa saan er det med den saken.

Er stoel i fingrene, vottoe.
Fantom-stoel i fingrene jeg ikke har ogsaa.

Har jeg noen gang fortalt at fantomsmerter er 'en grunn til a slutte a blablablablabla paa datamaskina?

Vel.
Now you know.

Tuddeliduuuu!
Au!
Fantomsmerter!

---

Comments

[Ann kristin]

Du har det jammen bra! Håper å se deg om ikke så lenge da...