delfiner og mobilsperre!

---

I gaar var en fantastisk opplevelsesfull dag! Jeg var oppe tidlig om morgningen, rett paa markedet for aa kjoepe frokost og lunsj, valgt etter sanser i full akt. Deretter bar det ut til baaten "Dolphine 2" som tok meg, og ti andre filippinere, paa en fem timers lang baattur. Etter en times kjoering begynte moroa: delfiner kom svoemmende mot baaten vaar, hoppet opp og snurret rundt, svoemmte om kapp med baaten. Lekte seg. Ertet oss. Fantastiske skapninger! Saa vidunderlig vakre, og saa smarte og lure!

Etter en stund kjoerte vi videre til en av Negros' mange skjulte vidundre: Sandbar. Nei, ikke sandBAR (som i: drikk-deg-drita-paa-stranden-bar), men SANDbar (som i: en oey av sand, der flo g fjaere bestemmer om den er en oey, eller en langrunn strand under vann)!!! Saa inderlig vakkert. Saa krystallklart vann, saa glitrende og breathtaking, at taarene legger et sloer over oeynene og gjoer det vanskelig aa skille mellom hete eller taarer.

Tilbake fra baaten, med saltvann i haaret, englebaesj i oeyekrokene, og saare skuldre etter alt for sterk sol, og altfor lite solkrem, tok jeg tricycle tilbake til Daisys hus. Daisy er en eldre dame, som jeg tilfeldigvis moette da jeg spurte om veien til et hotell. Hun sa seg villig til aa la meg innlosjere hos henne- helt gratis! Hun var veldig hyggelig, men kanskje det man kan kalle OVERkristen. Det tok henne i hvertfall ti minutter aa gaa ut doeren, ikke fordi hun var gammel, men fordi hun skulle kysse, ta paa og tilbe alle, og absolutt ALLE, bilder, plakater, statuer og ikoner, hun hadde av Jesus og Maria...og det var ikke faa...
Jeg stolte paa henne og hennes familie 100%, men det viste seg aa ikke vaere saa lurt. For tilbake etter den flotte opplevelsen paa havet, fant jeg mobilen min sperret og laast. Enten Daisy, eller hennes femten aar gamle datter (som, by the way, gjorde store opposisjoner mot sin kristne mor i form av aa kle seg i miniskjoert og gjennomsiktige topper med "Free hugs" paa... You go girl!), hadde proevd aa aapne mobilen min mens jeg var borte, men hadde slaatt feil pin kode over tre ganger, og dermed sperret mobilen min.
Saa naa er jeg uten mobil til jeg kommer hjem...

Ellers har jeg det topp her i Filippinene. Alle jeg moeter er saa hyggelige og gjestfrie (og graadig nysgjerrig paa norske jenters tekstmeldinger, tydeligvis...)!

Er i byen Dumagete for oyeblikket. Men drar om et par timer med ferge over til oeyen Bohol, og byen Tagbilaran, for aa see de beroemte Chocolate Hills! Det er i hvertfall planen saa langt.
See ya later!

---