Munnar - Tea Heaven

---

Munnar

De tre beste radene jeg kan gi til besokende pa veg til denne utrolige Hill Station’en i Kerela er folgende: 1) Varme kler 2) Matpakke 3) Kamera. Varme kler til de kalde, fuktige Munnar kveldene. Matpakke til Lunchen, Middagen, Kveldsmaten og matpakke til Frokost morgenen etter! Og siste men ikke minst Kameraet, slik at dette fantastiske landskapet ikke gar i glemmeboka.
Munnar er ganske utrolig! Et frodig landskap i fjellene, mil etter mil dekket av gronne te plantasjer. Sa langt oyet kan se strekker de gronne buskene seg oppover fjellsidene og venter pa a bli plukket og puttet i en rykende varm kopp med vann.
Veien opp mot Munnar er lang, svingete og ganske skummel med mange hindringer som; hull i veien, bussjaforer i slosskamp med passasjerene, hellige kuer midt i veien og gerne trailer sjaforer, men verdt hver eneste av de 12 kronene vi matte betale for den 5 timer lange buss turen fra Kottayam til Munnar. Men, erlig talt, buss turen opp mot denne Hill Stationen var fantastisk. Luften ble klarere og renere samtidig som naturen ble frodigere og gronnere. Nar vi nermet oss Munnar begynte te og krydder plantasjen a sprette opp pa alle kanter rundt oss. Enhver liten bakkeflekk var dekket av flotte fargerike plantasjer og blomster.
Da vi kom til Munnar ville vi naturligvis fa oss en kopp med rykende varm, fersk te, men nei! Her i en av de hoest liggende te plantasjene i verden, hvor du ser tebusker uansett hvor du snur deg, serverer de ikke te, pa tross av at det til og med star i menyen. Ingen forklaring, det var bare ett nei. Ok.....sa vi bestiller et par juser og litt nudler i steden. Dette var starten pa var verste mat opplevelse ever, hence radet om ”Matpakke”! Etter a ha fatt i meg halvparten av nudlene finner jeg en dod bille, godt gjemt i nuddel middagen min. Og det var, naturlig nok, slutten pa matlysten min! Morgene etter vare jeg fremdeles litt usikker pa renskeligheten i denne byen, sa jeg bestillte en vegitar sandwich, noe som burde vere enkelt a tilbrede, samt enkelt a sjekke gjennom etter dode insekter. Sa greit ut, og jeg starta a spise. Og til dette maltidet,ingen dode innsekter, men en levende maur, inni sadwichen min! Ikke no problem a vere pa slanker’n i denna byen! Og dette var desverre ikke slutten. Da det var middagstid hadde matlysten fremdeles ikke returnert, sa jeg bestilte pomfrit, en kan ikke ga sa veldig feil med det! David derimot var modig og bestilte en chicken curry med nan og parata (en ny favorit). Sausen smakte godt og paraten var en deilig ny brod ting vi var glad servitorene insisterte pa. Men etter a ha spist store deler av kyllingen og nadde inn til benet oppdaget vi at kyllingen var iskald og ra inni!!!!! Gar det ann a ha sa mye uhell i mat? Fra na av kommer vi til a leve av chips og kjeks frem til vi forlater Munnar.
Men nok snakk om mat. Munnar har sa mye mer a tilby enn darlig, innsekts kravlende mat. Etter den ”innholdsrike” frokosten satte vi oss, for forste gang, pa en turist buss pa vei for a se pa te plantasjer, og litt ekstra. Som regel foretrekker vi a utforske pa egenhand, men ettersom det er ganske kaldt er oppe, var det ikke like fristende a frese rundt pa en liten scooter. Sa vi ble altsa med en turist buss videre opp i fjellene. Det sa ut som om teplantasjene ingen ende ville ta. Pa turen sa vi, naturligvis, masse te, kaffe planter, pepper plantasje, Sandelwood tree (som visstnok er verdt 6000 kr pr stk), en hel Bambi familie samt masse kuer og te plukkere. Siste stopp pa turen var en 2 timer lang jungel safari i Chinnar Wildlife Sanctuary. Gatuen inn i jungelen startet uten altfor hoye forventninger. Stedet er kjent for sine nesten tamme vil gjeiter - ikke akkuratt noe a skrive hjem om! En kaktus her, en kaktus der, en edder kopp, et par firfirsler, litt hulemaleri og fin utsikt, men ikke stort med dyreliv. Midveis gjennom turen sa det ut som de to guidene vare hadde gatt seg vill, den ene pekte i den ene rettningen den andre i en annen, men de hadde en plan vi ikke visste om. Ned en bratt skraning, rundt et par busker og plutselig stoter vi pa en liten elefant familie. Vet ikke om det var flaks eller kald beregning fra guidene, men etter a ha fatt kun et lite glimt av denne vakkre familien var hele turist gruppa pa utkikk. Med kameraene klare lusket vi oss stille gjennom resten av jungelen, desverre uten a stote pa flere dyr, men spenningen ved a kanskje se flere, var opplevelse nok.
Tilbake pa det fuktige hotelrommet vart ligger vi na dypt nedi soveposene vare og ser pa TV, Speed. Forste gang med luksus som TV og varmt vann siden vi forlot Chandigarh og vi nyter det! Speed forst ogsa Independence Day. Kvelden er booket!
RETTELSE: Pa vei ut av Munnar, stoppet vi midt i basaren for a motvillig ta til oss litt nering. Jeg var veldig skeptisk, naturlig nok, men ma innromme at jeg tok feil vedrorende Munnar. Det finnes ett sted der man kan spise - og jammen var maten der god!

---