simen forteller om sine første dager i india

---

etter litt mental om og men har vi bestemt oss for å opprette en reiseblogg, i den hensikt av å opplyse både andre og fremtidlige oss om turens tilstand. frekvensen av innlegg bestemmes kanskje av funn av nettkafeer, kanskje er den invers proporsjonell med hvor morsomt vi har det. får se hvordan det blir.

nå har vi i alle fall landet i mumbai, vært i mumbai og toget videre av sted mot goa. noen dager i india har passert, og vi kjenner oss noe klokere på dette landet vi har bestemt oss for å reise rundt i. jeg har jo lest litt på forhånd, kanskje mindre enn jeg skulle like, men likevel en hel del, og det finnes folk som advarer mot ekle steder å bo, kaos, kakkerlakker i krokene, mat man blir dårlig av, mer kaos og folk som vil at du skal kjøpe ting som du ikke vil kjøpe selv.

i løpet av våre første minutter på flyplassen i mumbai fikk vi bekreftet i alle fall enkelte av disse fordommene. vår hostelkar som hadde lovet å plukke oss opp var ikke å finne noe sted, i stedet fantes det masse folk overalt som helst ville ha oss med i deres taxi som i de fleste tilfellene ikke var en taxi, men likevel kostet omtrent det samme som en taxi ville kostet hjemme i oslo. til slutt fant vi en bod med forhåndsbetalte taxier og fikk taxet oss til hostellet vårt og tatt i mot en seng før vi kollapset inn i dyp søvn, takknemlige over hvor mye bedre plass det er i senger flest sammenliknet med flyseter.

livet i mumbai videre var et greiere liv å leve.

vi bor et stykke ut av byen, og må derfor ta lokaltoget inn til byen. det tar førti minutter, koster 330 rupee (40 kroner) for en førsteklasses tredagersbillett, og er egentlig en ganske behagelig tur for den som har lært å toge utenom rushtiden. togene kan virke noe avskrekkende med folk som henger i hopetall ut av turene, men det er visst stort sett et høyst frivillig valg som innebærer mer avkjøling enn man får ved å bli inne i vognen. en alvorlig konsekvens kan og vil inntre for omtrent 4500 passasjerer årlig, men vi slapp billig unna.

mumbai sentrum er fullt med folk, biler og små butikker, ikke så veldig ulik andre byer man finner i andre land. den store forskjellen ligger i graden av utstrakthet og utbredelse av slummer. togturen gikk daglig forbi slummen dharawi. i motsetning til hva man kanskje ville trodd så er ikke levestandarden der så lav som ordet slum tilsier, og folk som bor der er litt sure på fremstillingen slumdog millionaire gjør av stedet de bor. det bor omtrent en million mennesker der, og noen anslår at av de lever ti prosent under fattigdomsgrensen. store deler av folket som bor der sysselsetter seg ved å resirkulere søppel, og årlig blir det omsatt flere millioner dollar i ti tusen små bedrifter. mange som bor der tilhører middelklassen, og enkelte steder kan en leilighet koste 1300 kroner i måneden. det fantes guidede turer inn i slummen, men jeg vet ikke helt hva jeg syntes om å la meg guide inn dit som om det var et annet sirkus.

vi har drukket øl på leopolds, kjent fra boken shantaram som underverdenens - og turistenes - tilholdssted.

etter litt søken hit og dit fant vi veien til lonely planets favorittspisested i mumbai. det var en liten bule som serverte pannekaker, risboller og kokosnøttchutney, og det var kjempegodt! det tok oss ganske lang tid før vi gav opp og fant en taxi som fant frem for oss, men da fant vi oss selv også som eneste ikke-lokale gjester. sånt er bonus!

vi har vært i en stor nasjonalpark som ligger midt inne i mumbai by - komplett med jungel, aper og buddhistiske tempelgrotter. plutselig fikk vi også være attraksjon selv, da vi ble spurt om å pose med varierende sammensetning av indiske familier på helgeutflukt (ok, det var kanskje torsdag.) vi traff på en ape som sa han ville ha søppelposen vår, og at han skulle bite oss i armen om vi ikke gav ham den. dessuten hadde han rabies og apevarianten av aids, påstod han.

tiggere finnes her, men de er ikke så mange som man skulle tro. vi kjører steinansikt og kjenner oss noe arrogante, men ordet på nettet sier at de fleste tiggere i mumbai jobber for bakmenn.

fast food består av samosas i brød med litt saus, godt, men man blir litt lei av det etter noen dager. gi meg heller rispannekaker med kokoschutney!

vi har tatt toget fra mumbai til goa. lang tur på tolv timer, men ganske morsomt å sitte blant indiske familier på tur og være del av et slags hverdagsliv. folk går litt hit og dit, snakker med folk i andre kupeer, kjøper mat av selgere. det kommer nemlig rundt ti selgere forbi hvert minutt, de skriker enten "chai, chai, chai!", "pani bottle water", "samosas, samosas" eller "kaafe, nescaffee, kaafe" og det virker som det er mulig å få tak i hva det skulle være. har du lyst på en nøkkelring med delfin eller jesus på kors? no problemo! vognene var inndelt i kupeer med åtte køyer som kunne transformeres til seter, og øverste køye var køye samme hva man gjorde. slik kunne den brukes av folk som ville legge seg nedpå, og man kunne samtidig få plass til ti passasjerer på åtte seteplasser. lurt! likevel kjentes det faktisk ikke så altfor trangt å sitte der.

nå er vi i goa.
vi bor i en benaulim, en strandlandsby dominert av turisme, i stor grad russiske middelaldrende turister. det er godt om plass på stranden, men hovedaktiviteten ser ut til å være soling og spising, omtrent slik pingvinene lever i akvariet i bergen. vi sykler heller opp og ned stranden. i morgen sykler vi kanskje litt innover i landet. planen vår er å oppdage goas gamle hovedstad, fylt med hvite kirker og kanskje en og annen portugisisk herregård. det skal også være mulig å finne en krydderplantasje, og få testet krydrene i praksis i rett servert på bananblad.

---