Advertisement
Published: March 9th 2008
Ankor wat
for et syn !Etter 12 korte dager i Kambodsja, kan vi si at vi er veldig overrasket over dette landet. Positivt sett.
Folk er veldig fattige, de har saa godt som ingenting.
Barn jobber, de selger souvernirer til turister. Kun de heldigste faar gaa paa skolen.
Folk bor i palmehytter. Alt foregaar utenfor paa gaten. Matlaging, vasking. De har ingen sanitaer-anlegg, alt gaar ut i elvene. Og der fisker de, bader, vasker seg og klaerne sine.
Vi har aldri sett slik fattigdom med egne oeyne. Dette er det aller fattigste landet vi har vaert i noensinne. Bolivia vaer faktisk rikere.
Men vi har aldri foer moett saa mange hyggelige mennesker. De aller fleste vi var i kontakt med smiler og er ivrige til aa proeve aa hjelpe oss. De snakker litt engelsk tom.
Vi har blitt tatt veldig godt imot og vare paa.
De har ikke hatt mange turister paa besoek ennaa. Det er i ferd med aa ta av naa. Det bygges i stor stil, store flotte hotelkompleks. Litt for mange syntes vi..
Krigen er over og minene er ryddet bort der hvor folk flest bor og hvor turister ferdes. Men det advares imot aa gaa utenfor opptraakkede stier.
The road to Siem reap
paa veg fra Phnom pehn til hvor de har gobitene i dette landet !! Det er fortsatt massevis av landminer som ligger gjemt og
u-detonert. Hver eneste dag blir ca 3 mennesker skadet av minene. Og da flest barn som leker overalt.
Folk er oppriktig interresert i aa bli kjent med oss og faa vite hva slags mennesker vi er som kommer til landet dems. De tom takker oss for aa komme. Og vi kan ikke annet enn aa takke for at vi faar lov til aa komme paa besoek.
Veldig ofte saa smiler og vinker de ivrig naar vi vinker til dem. Og saa fniser de seg imellom. Spesielt barna. De som vi snakket med og ville selge noe til oss, kan hverken lese eller skrive. Men de snakker gjerne 5 spraak. De har laert seg noen ord som de proever aa fange turistene med. Og vi lar oss sjarmere gang paa gang. Vi har lest at vi ikke oppfordres til aa kjoepe noe av dem, for det bare bidrar til at forelrdene lar de arbeide istedenfor aa gaa paa skolen. Men det er lettere sagt enn gjordt...
Vi tilbragte de foerste 4 dagene i hovedstaden Phnom Penh.
En moekkete og svaert forrurenset by. Soepla floet overalt. Det fantes ikke
Veien fra Phnom Perhn
en buss paa veg til Siem reap.Er det ikke plass paa plannet saa sitter vi gjerne paa taket.... noe system for aa rydde det. Folk tok saken i egne hender og brant det paa kvelden. Da laa den giftige roeyken tett mellom gatene.
Vi syntes det holdt med disse 4 dagene der.
Det var godt aa komme seg derfra og klare aa puste litt lettere.
Vi saa det vi rakk og se, og som vi syntes var interresant. Og da var vi fornoeyde med det.
Vi saa det flotte kongepalasset som ligger midt i byen. Miriam var som vanlig ikke tekkelig kledd (u-tekkelige jenta;-)...)
Hun maatte kjoepe en stygg polyester t-skjorte som ikke pustet og klistret seg til kroppen i varmen.
Vi saa National museeet. Med masse skatter fra Angkor Wat og andre templer.
Vi var i Toul Sleng museet. Det var en skole som Roede Khmer gjorde om til fengsel og torturkammer under krigen. Den varte fra 1975-1979. 4 aar for det kambodsjanske folket i helvete... Det mest spesielle var at de gjorde om masse barn til soldater. Det var spesielt vellykket. For det var lett aa forme barna til aa gjoere de aller verste handlingene som voksne ikke klarte. Barna var de mest grusomme. ...
Saa ville vi dra og se The Killing
The road to Siem reap
tror det skulle vare plass til en til !tror du ikke ?litt av et syn.Du bare maa bli imponert av hvordan de i det hele tatt faar stablet alle moblene om bord !! Fields. Det ligger et par mil utenfor byen. Det var der Roede Khmer dumpet folk i massegraver etter at de hadde klart aa pine de i hjel.
Vi kom dit etter en stoevete og humpete tur i tuk tuk fra Phnom Penh. Vi kjoerte gjennom landsbyer hvor folk var enda fattigere enn inne i byen.
Da vi endelig kom frem fikk vi beskjed om at Killing Fields var stengt akkurat den dagen. Det foregikk en befaring i rettsaken mot et Roede Khmer-medlem.
Vi var skuffet over aa ha kommet den lange og ukonfotrable veien til ingen nytte. Men vi hadde stor forstaaelse for grunnen. Det er bra de faar tatt jaevlene som har torturert et helt fokleslag.
Erik ble intervjuet av kambodsjansk radio. De ville vite hva vi syntes om at det var stengt.
Neste dag kom vi tilbake. Da hadde de aapnet for publikum igjen. Denne gangen hadde vi leid bil.
Det var veldig spesielt aa se restene etter massegravene. Og de har bygget et monument for ofrene. Det bestaar av tusenvis av hodeskaller som ble funnet i massegravene. Og disse var bare en liten del av ofrene.
Rystende..
Saa hadde vi booket busstur til
Ankor wat
Hoved inngangen til det alleer helligste i Cambodia ! Siem Reap i nord.
Vi ventet paa vaart hotel til avtalt tid. Men ingen buss kom...
Erik ringte busselskapet for aa hoere om de kom snart.
De undersoekte saken, og det viste seg at han som vi hadde booket turen av (byens mest paalitelige reisebyraa ifoelge Lonely Planet) , hadde skrevet ned feil navn paa hotellet... Vi bodde paa Holiday Ins, ikke Holiday Inn... Lett aa misforstaa da. Og bussen var kjoert derfra for lenge siden.
Saa vi kloedde oss i hodet mens vi lurte paa hva vi skulle gjoere.
Neste buss gikk 6 timer senere. Vi hadde ikke lyst til aa vente saa lenge. Saa vi bestemte oss for aa leie bil med sjaafoer for aa komme oss til Siem Reap mens det ennaa var dagslys. Det ville koste oss en god del ekstra, men det var det verdt fant vi ut.
Vi dro innom reisebyraaet paa veien, og konfronterte dusten som solgte oss billetten med hans fadese.
Han proevde foerst aa nekte aa gi oss tilbake pengene. Men til vaar overraskelse ga han seg ganske raskt og betalte oss tilbake det vi hadde gitt han. Ha! Godt at det funket.
Med lette hjerter dro vi mot Siem Reap
Ankor wat
Er hun ikke pen:-)bruden. og Angkor Wat!
Vi fikk oss raskt fast tuk tuk-sjaafoer der. En hyggelig og paalitelig ung herremann (Rotanay, eller Rotanaki som Erik kalte han;-)) som ikke snakket mange ordene engelsk. Men han kom alltid til avtalt tid og ventet alltid saa lenge vi maatte oenske.
Det gagnet baade han (med faste kunder) og oss (med fast sjaafoer) . Tuk tuk-gutta ligger for det meste bak i vognene sine og sover. De har ikke mye aa ta seg til mens de venter paa neste kunde.
Vi har sett fantastiske Angkor Wat. Et utrolig spennende tempel. Det er 800 aar gammelt. Og vi kan fortsatt beundre den fantastiske bygningen.
Det er herjet av tiden og av folk som har hugget ut deler av figurene som dekorerer veggene i tempelet. Mesteparten av buddhaene og figurene er naa paa museum. Der er de trygge fra vandaler.
Et veldig spesielt tempel, Angkor Wat.
Med 5 store taarn, og hele Kambodsjas historie hugget inn i form av bilder paa veggene i galleriet i tempelets nest ytterste vegg. Gamle konger og deres slag. Eventyr og sagn. Og masse flotte "apsara"-dansere som passer paa de alle sammen.
Vi vandret maaloese fra den ene flotte severdigheten til
den neste. Vi er veldig glad for aa ha hatt muligheten til aa se et av verdens flotteste bygg. Det blir sammenliknet med Taj Mahal i India, saa flott er det. Og det staar paa UNESCO's verdensarvliste. Skulle bare mangle.
Flere land hjelper Kambodsja med aa restaurere templene.
Paa kvelden var vi paa en tilstelning som vi ble fristet av fra en reklame.
En sveitsisk mann ved navn Beat Richner har lagt sitt hjerte i Kambodsja. Han har 4 barnesykehus i Siem Reap og i Phnom Penh. De drives av midler som han klarer aa samle inn. En hardtarbeidende mann med hjertet paa rett plass. Folk faar gratis behandling. De har ingenting aa betale med. Og Dr Beat arbeider hele tiden veldig hardt for aa samle inn midler for aa fotrsette aa drive barnesykehusene.
Vi skulle egentlig se han spille chello, men akkurat den dagen var han i Sveits for aa samle inn mere penger.
Saa vi fikk se en interresant dokumentar som australsk fjernsyn har laget om han i steden for.
Vi betalte ingenting for aa komme inn. Men vi kunne donere etterpaa hvis vi ville det. Og det ville vi selvsagt.
Det foeles godt aa kunne
hjelpe til med noe lite i hvert fall.
Vi har ogsaa sett tempelet Wat Thom, eller Bayon som det ogsaa blir kalt. Det er det tempelet med alle ansiktene. Det er like gammelt som Angkor Wat. Det bestaar av mange taarn med 4 smilende og droemmende ansikter paa hver sin side.
Det er veldig spesielt aa gaa der og foele at noen ser paa deg uansett hvor du gaar. Litt spookey;-)!
Og saa har vi sett "Elefant-tempelet". Et stort tempelomraade med masse elefanter og andre dyr hugget inn i steinen.
Og saa har vi sett tempelet Ta Promh. Det er et like eldgammelt tempel, og like flott som de andre. Men det som er saa spesielt er at det vokser traer over murene. Roettene knuser snart steinen med sin tyngde. Det er et utrolig skue. Og vi er ikke de eneste som synes det tydeligvis. For der sto folk i koe for aa ta bilder. Det kom mange busslass med japanske turister. Og vi sto alle pent aa ventet i koe, slik at vi fikk ta bilde uten andre folk paa. Men japanerne trengte seg foran alle andre og broed seg ikke om at de kom paa
andres bilder. Makan til frekkhet! Vi ble ganske stresset av det hele.. Men det var flott for det.
Og saa har vi tatt en "ballongtur" over Angkor Wat. Det var ikke rare greiene. Vi gikk opp i kurven paa ballongen. Og saa ble vi vinsjet opp 200 meter med vaier som ballongen var festet i. Vi gikk rett opp, og ble der i 10 minutter, foer vi gikk rett ned igjen.
Vi saa Angkor Wat ovenfra i varmedisen.
Vi var ogsaa en tur innom landmine-museumet. 1 minerydder (eks-barnesoldat) har startet museumet. Han stiller ut noen av minene han har ryddet i loepet av aarene. Og han driver et hjem for barn som har vaert utsatt for mineulykke.
Og saa har vi tatt en tur med baat paa den enorme Tonle Sap innsjoen.
Det var saa skittent det vannet. Og gjoermete. men folk bodde der i husbaater. De levde av fiske. Og de hadde tom 2 skoler der utpaa sjoen. Som ble finansiert av turistenes baatbilletter.
Vi kom fordi vi ville se krokodillefarmen som befant seg der.
Det var et soergelig skue. 40 stakkars krokodiller som levde i noen smaa tanker. De bare ventet paa tur opp i gryta
saa folk kunne spise kjoettet deres og bruke skinnet dems til vesker og belter. Grusomt...
Vi har spist mye god mat i Kambodsja. (Ikke krokodiller og ikke hund forhaapentligvis, vi var nesten vegetartianere, tok ikke sjangsen...)
Miriam fikk dilla paa nasjonalretten, amok. Det er en fiskerett, bakt i ovnen med kokosmelk, serveres med ris og groennsaker- nam nam! Hun gikk nesten amok, haha...
Naa har vi ankommet Ho Chi Minh City (Saigon) i Vietnam.
Vi skal bli her i 4 dager foer vi tar turen til en oey som heter Phu Quock Island. Det skal ha en av verdens fineste strender, sies det. Og det har ikke kommet saa mange turister dit ennaa. Saa vi er spente paa den oeya der. 6 dager med bading og soling. Skal bli deilig.
Hilsen Miriam og Erik paa stadig nye eventyr:-)
Advertisement
Tot: 0.115s; Tpl: 0.017s; cc: 7; qc: 46; dbt: 0.0774s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.2mb
