Vel fremme og vel så det...

---

Kjære gode venner

Da var jeg med et brak tilbake I Bangladesh etter 5 år. Jeg sitter på mitt beskjedne gjestehus værelse i Banani, Dhaka.

Det er rart å være tilbake. Mange ting er akkurat det samme som for 5 år siden. For eksempel gatebildet er det samme, med et surrende liv av rikshaw-wallaer som roper etter passasjerer, gateselgere som fallbyr hverandre, fattige tiggere med store øyne og utstrakte hender som henger seg i skjørtene dine, fargerike sarier og vuggende hofter og ikke minst alle de svulmende luktene… de er de samme. Den grå, tykke røyk og eksos skyen som ligger over byen er nok konstant, og trafikken er like tettpakket, men bilparken er nyere og der er innslag av mer eksklusive bil merker enn før, blant de utallige fattigslige ricshaw-syklene. Men det som er ulikt er at alle, absolutt alle, til og med ricshaw- wallaene har mobiltelefon. Det ringes og gjøres avtaler overalt. En annen ting er tilgjengelighet av varer, alt er nå tilgjengelig i Dhaka city, hvis og bare hvis, man har penger. For eksempel, da jeg i går skulle skaffe meg WLAN konneksjon til min lab-top i Gulshan- business-område, stoppet jeg innom på hjørnet og kjøpte meg en frappucino(kald cappucino). En annen ting jeg virkelig merker på kroppen at er annerledes, er sikkerhetssituasjonen. Man må fortsatt alltid ha et øye i bakhodet i tilfelle en rasende buss kommer, men kriminaliteten er ikke lenger så truende som jeg oppfattet den sist. Jeg tror endringer i myndigheter og reelle sanksjonsforfølgelser har gjort det mer risikabelt å være kriminell. Det er også flere med annerledes utseende som jeg, nå i byen. Fortsatt er jeg veldig populær blant de som ser nytte verdiene mine, men jeg er ikke lenger en så eksotisk attraksjon at jeg må vises rundt 😉

Jeg ankom Dhaka for fire dager siden, og i går kom også kofferten! Jeg har brukt dagene til å tilpasse meg, ordne praktiske gjøremål og gjenopprette kontaktnettverket mitt. Nå har jeg middagsavtaler hver kveld for de neste to måneder. Men jeg innser at det må mer til enn høflighetsvisitter for å få samlet nok kunnskap til å kunne skrive en interessant master til høsten. Jeg finner det vanskelig å både avslå gjestfrie tilbud og sile ut de kontakter som er viktige. Så jeg blir nok flygende fra middag til middag om kveldene, også får jeg heller arbeide om dagen.

Alle har tatt meg i mot med åpne armer. Og jeg har nå opptil 5 bangladeshiske reservefedre som ringer meg hver kveld for å sjekke at jeg er tilbake, og i trygge omgivelser. Jeg ser allerede nå at jeg igjen blir litt begrenset av denne påpasselige og tiltider nokså kontrollerende fedreholdning, men de mener det jo bare godt..

Jeg er nå nokså i rute med tilpasningen. Jeg har kjøpt et par nye kjoler som følger den dekkende standarden som er gitt. Jeg har fått meg lokalt mobilnummer (0088 017141322529) og svarer enhver oppringning med Assalam U-aleikum, som seg hør og bør. Jeg føler meg nå litt mer komfortabel på ricshawen, relativ stor som jeg er bak en strevende og liten ricshawalla. Varmen går bedre enn jeg frykter, men jeg nyter å kunne slå på airkon’en, fortsatt. De første tre dagene pratet jeg bare spansk, ettersom det tok litt tid å hente frem bangla språk kunnskaper bakerst i hjernen. Jeg innså raskt at ingen forstod spansk, så nå, sakte men sikkert begynner jeg å også finne frem mine bangla fraser.

Jeg har møtt en nydelig jente som skal være min forskningsassistent når jeg reiser sørover. Hun snakker relativt godt engelsk, kanskje så godt som det går ann i konteksten.. Hun har en bachelor grad i ”gender and poverty”, så jeg tror vi er en god mach.

Programmet er foreløpig fremmover:
Til 27 juni: I Dhaka møte nye kontakter og gå i påfølgende middager
27 juni til 3 juli: Reiser til Chittagong for å ferdig sy forskningsopplegget og gå i påfølgende middager. (evt. nyheter om flom og oversvømmelser er lokale, og vil ikke affektere meg..)
Ca 5 juli: Reiser vi sørover til Bagerhat

Nå må jeg vel hoppe inn i kjolen for å komme meg av sted til neste middag 😉

Jeg har nå serdeles god internett ttilgang pga denne fantastiske WLAN tilkoplingen, så jeg burde være nokså online. Hvis man laster ned programvaren skype, kan vi ringes gratis via nettet, min bruker er ragnhild0) Tidsforskjellen er 4 timer fra norsk tid.

Setter stor pris på oppdateringer hjemmenfra!

Store klemmer fra Ragnhild

PS! Nyt bikinisesongen!

---